I en høringsuttalelse til Sosialdepartementet mener Datatilsynet at tvangsbruk av tekniske varslings- og peilesystemer utgjør en integritetskrenkelse, og at faren for misbruk av systemene er stor.

Bruk av tekniske varslings- og peilesystemer, hvor brukeren motsetter seg dette, utgjør en integritetskrenkelse, og faren for misbruk av systemene er stor. Dette mener Datatilsynet i sin høringsuttalelse til et lovforslag fra Sosialdepartementet om bruk av tvang og andre tiltak uten samtykke overfor personer med demens.

I følge Sosialdepartementet er det etter gjeldende regelverk uklart om, og i hvor stor grad, det kan gripes inn med tvang og andre tiltak overfor demente. Departementet ønsker derfor med lovforslaget å få en bedre klargjøring og regulering på dette området.

Varslings- og peilesystemer
Sosialdepartementet foreslår blant annet at det kan treffes vedtak om bruk av tekniske varslings- og peilesystemer også selv om den demente motsetter seg dette, når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig personskade.

Datatilsynet er inneforstått med at enkelte demente kan utsette seg selv for fare, og at dette reiser særlige spørsmål i forhold til bruk av tvang. Forslaget kan imidlertid gi inntrykk av å ha et underliggende formål å avhjelpe et ressursproblem i pleie- og omsorgssektoren, der elektroniske hjelpemidler, av økonomiske hensyn, benyttes for å erstatte menneskelig kontakt.

Overvåking ikke tillatt
Datatilsynet er positiv til at det i lovforslaget er presisert at overvåking ikke er tillatt. Grensen mot overvåking er imidlertid flytende og vanskelig å trekke. Denne problemstillingen er ikke tilfredsstillende omhandlet i Sosialdepartementets høringsnotat. Eksempelvis kan bruk av flere varslings- og peilesystemer, som hver for seg ikke innebærer overvåking, samlet sett innebære at den demente reelt sett må sies å være under overvåking.

Diagnoseopplysninger
Datatilsynet påpeker også at selve gjennomføringen av tiltak overfor demente i seg selv kan gjøre diagnoseopplysninger kjent for uvedkommende. Forholdsregler som kan hindre slik indirekte utlevering av diagnoseopplysinger er særlig viktig når det gjelder personer som ikke selv kan ventes å hevde sin rett til diskresjon. Høringsforslaget inneholder ikke tilstrekkelige skranker mot slik konkludent utlevering av diagnoseopplysninger, mener Datatilsynet.

Les hele høringsnotatet fra Sosialdepartementet (nytt vindu).

Les Datatilsynets høringsuttalelse i sin helhet (nytt vindu).

For ytterligere informasjon/kommentarer:
Informasjonssjef Ove Skåra, tlf 22 39 69 30, mobil 917 917 97