PERSONVERN I 2001
- Personvern begrenser seg ikke til de påbud og definisjoner lovgiverne har trukket opp. I tillegg kommer de mange ulovfestede regler for adferd og omgang som regulerer forholdet mellom forvaltning, organisasjon, økonomiske virksomheter og institusjoner på den ene siden og den enkelte borger på den andre siden. Dette skriver direktør Georg Apenes i innledningen til Datatilsynets årsmelding for 2001. Her følger et utvalg av saker fra årsmeldingen.
Færre - men vanskeligere saker til Datatilsynet
Flere kontroller i 2001
Gjestekommentar av Anne Holt
Temaer i 2001
Helse - de mest sensitive personopplysningene
Informasjonssikkerhet - vern om personopplysninger
Internett - nye muligheter og trusler
Personvern i 2001
Ny lov i 2001
Apenes viser til at Datatilsynet har arbeidet etter ny lovgivning i 2001. Den nye personopplysningsloven gjenspeiler prinsippene i EUs direktiv om personvern. Loven gir borgeren større rådighet over opplysninger som gjelder ham eller henne. Loven reflekter i stor grad den liberale menneske- og samfunnsforståelse den europeiske union generelt er bygget på og utviklet etter.
Ikke færre oppgaver
- Selv om den enkelte har fått større ansvar for egne opplysninger, har loven ikke medført at Datatilsynet har fått færre oppgaver. Det skyldes at behandling av sensitiv informasjon fortsatt vurderes som konsesjonspliktig virksomhet, at Datatilsynet systematisk skal kontrollere at loven følges, at det er innført meldeplikt fra databehandlere som skal danne grunnlag for tilsyn og gi informasjon til beslutningsdeltagere og myndighet og at det drives storstilt informasjonsvirksomhet og veiledning overfor behandlere og publikum, skriver direktøren i Datatilsynet.
Personvern og terror
Personverndebatten ble spesielt preget av hendelsene i USA 11. september. - Det er Datatilsynets inntrykk at politikerne, opinionsdannere, forvaltningen og mediene har lykkes i å holde en moderat temperatur og et godt saklighetsnivå i debatten om tiltak for å forebygge terror, sier Apenes. Han viser til at krav om å opprette nye registre eller å bruke eksisterende registre for å bekjempe kriminalitet allerede er kjente problemstillinger. Dette gjelder blant annet Økokrims ønske om at teletrafikkdata skal oppbevares hos teleselskapene etter at selskapets og kundenes behov er dekket. Et nytt initiativ kom fra en statsadvokat som ønsket opprettet en nasjonal database basert på DNA-profilering av alle nordmenn for å lettere spore tilbake mulige gjerningsmenn.
- Forslagene har det til felles at man skaffer seg kunnskap for den eventualitetens skyld at det senere skal vises seg at det er behov for dette. Forslagene er godt egnet til å illustrere det at innsamling av opplysninger om personers adferd, bevegelser, disposisjoner, levesett, preferanser mv i en gitt situasjon plutselig kan konverteres fra trivialia til avgjørende bevis, mener direktøren i Datatilsynet.
Personvernkrav til tiltak
Datatilsynet har oppsummert personvernkrav til tiltak som måtte bli foreslått for å forebygge terror og annen kriminalitet:
- Tiltaket må være uttrykkelig beskrevet og hjemlet i lov
- Det som søkes oppnådd må stå i et rimelig forhold til det som må oppgis.
- Tiltaket må være forholdsmessig.
- Det må være klart hvor grensen skal gå mellom etterforskning og overvåkning.
- Opplysninger samlet inn for ett formål skal ikke uten domstolskjennelse kunne brukes til noe annet. Dette gjelder også overskuddsinformasjon.
- Det må hindres at det bygges opp datavarehus på offentlig eller privat hånd uten at de berørte samtykker.