Veiledning

Deltakelse i førstelektorprogrammet baserer seg på at at en utfører FoU-prosjekter og annet arbeid under veiledning. Denne veiledning organiseres av Pedagogisk utviklingssenter med bruk av oppnevnte veiledere og kan ta ulike former og gis av ulike instanser i forhold til helheten i kvalifiseringsarbeidet, spesifikke prosjekter og utarbeidelse av rapport/paper eller temaoppgave knyttet til kurs/seminar.

Veiledning reguleres av særegen veiledningsavtale.

Rammer for veiledningen

Stipendiatene har rett til veiledningsressurs. Ressursen har en ramme på 40 timer årlig, totalt for en stipendperiode på 5 år er 200 timer. Noe av veiledningstiden skal etter avtale kunne brukes som veiledning i grupper.

Veiledningen kan deles mellom to veiledere. Veileder(e) oppnevnes av Pedagogisk utviklingssenter etter forslag fra stipendiat og egen avdeling. Om mulig, bør en av veilederne være fra egen avdeling/utdanning. En av veilederne vil da ha ansvar som hovedveileder, den andre biveileder. Veiledning kan være knyttet til arbeid med prosjekt, til essayskriving, og til utforming av den samlete søknad om opprykk.

Etter oppnevning/godkjenning skal veileder(e) og stipendiat utarbeide en rammeavtale for veiledningen - knyttet til tidsbruk og gjennomføring. Avtalen er utgangspunkt for individuelle planer for gjennomføring/milepæler. Veileder(e) foreslår - og begrunner evt. videreføring av stipend ved midtveisvurdering, samt godkjenning av fullført prosjekt overfor innstillingsutvalget.

Kopi av forslag til veilederavtaler sendes PUS ved Ingunn Hjertaas. PUS vil deretter inngå arbeidsavtaler med veilederne.

Veiledningspremisser

Pedagogisk utviklingsarbeid er praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid som har endring av praksis som siktemål. Som regel vil det være knyttet til egen utdanning eller praksisfeltet som utdanningen retter seg mot. 'Praksis' kan her altså være både den pedagogiske praksisen i utdanningene, utdanningenes kontakt og samarbeid med yrkesfeltet de utdanner til og utvikling/bruk av profesjonelle verktøy.

En vesentlig premiss for programmet er at slikt utviklingsarbeid skjer i samspill mellom personer, miljøer og organisasjonen(e) som de er del av. Det forutsettes derfor at deltakerne i programmet har en aktiv og undersøkende tilnærming til utviklingstiltakene i samspill med aktørene i de lokale miljøene og at de legger opp endringsprosesser sammen med dem - ofte i et langsiktig utviklingsperspektiv.

Førstelektorprogrammet skal være en hjelp for deltakerne til å kvalifisere seg til opprykk til førstelektor. En kan her skille mellom denne kvalifiseringen som helhet og gjennomføring av de enkelte utviklingsprosjektene der dette utviklingsarbeidet inngår som kompontent i det første.

For begge aktivitetsnivåer vil deltakerne

• planlegge - dvs. utvikle og justere profil for helheten i egen kvalifisering, samt formulere, avgrense og justere utviklingsprosjektets tema og tilnærmingsmåte og relatere dette til relevant forskning og annen litteratur
• gjennomføre - dvs. arbeide med å fylle profilen for egen kvalifisering ved å initiere og delta i/lede pedagogisk utviklingsarbeid og/eller utviklingsprosjekt i praksisfeltet. Annen FoU kan også inngå i grunnlaget for søknad om kompetanseopprykk.
• dokumentere - dvs. utvikle en etterprøvbar framstilling av delene og helheten i egen kvalifisering, noe som omfatter beskrivelse og tolkning av gjennomføring og resultat av eget utviklingsprosjekt og annen FoU.

Veiledningsformer

Førstelektorprogrammet konkretiserer og tydeliggjør hva utviklingsarbeid innenfor høgskolens rammer kan innebære. Programmet er også et utviklingsarbeid i seg selv. Det formes underveis, og bærer preg av å være i endring, være "uferdig" og i utvikling. Det er innenfor dette at veiledning av stipendiatene også må finne sin form. Veiledningen dreier seg først og fremst om de resultatene som prosjektet sikter mot, men skal og ta hensyn til helheten i den invidiuelle kvalifiseringen til førstelektor.

Ettersom prosjektene i førstelektorprogrammet er rettet både mot endringsprosesser i miljøet og dokumentasjon av disse, må veiledningen rettes inn mot det samme. Det innebærer at veiledningen omfatter vurdering og samtaler om skriftlige produkter, men ikke begrenses til dette. Veiledningen vil ofte også omfatte igangsetting, deltakelse i og oppsummering av endringsprosesser.

Hver deltaker vil normalt ha en eller to individuelle veiledere og oppgir navn - fortrinnsvis etter forespørsel - på ønsket veileder når de søker opptak. I tillegg vil kursholdere og Pedagogisk utviklingssenter (PUS) organisere særskilte veiledningstiltak.

Veiledningsområder

Veiledningen kan gjelde ulike avgrensede områder.

• Prosjektbeskrivelser: Veiledning ved videreutvikling av prosjektbeskrivelser i tråd med programmets innretning.
  Ansvarlig: Individuell veileder og PUS.
• Essays/temaoppgaver: I noen organiserte kurs/seminarer forventes deltakerne å bidra med essays eller andre tekster eller gjennomføre og dokumentere temaoppgaver. Det kan her gis veiledning i form av tilbakemelding på utkast til essay/dokumentasjon.
  Ansvarlig: kursleder og PUS.
• Portefølje: PUS tilbyr skolering i utvikling av portfolio som dokumentasjonsform rettet mot opprykk til førstelektor. NB: Det er stipendiaten selv som har ansvaret for oppbyggingen av portfolien sin og utforming av søknad om opprykk.

Individuelt og gruppevis

Veiledningen kan foregå individuelt eller gruppevis:

• Individuell veiledning: Stipendiaten har en eller to enkeltpersoner som individuell veileder.
  Ansvarlig: Stipendiat og individuell veileder.
• Gruppeveiledning: Det kan organiseres gruppeveiledning innad i det enkelte kurs/seminar og i de felles integreringsseminarene. Her legger deltakerne fram sine prosjekter og sine tekster for hverandre og får tilbakemelding fra gruppa og kurs/seminarledere.
  Ansvarlig: Stipediat og PUS.