Storbyforskning
Høgskolen i Oslo ligger midt i Norges største by, en by preget både av kompleksitet, mangfold og endring. Hva er bakgrunnen for storbysatsingen som de tre strategiske forskningsprogrammene HOV, KLOK og TDM samarbeider om gjennom faglige tilbud for ti doktorgradsstipendiater som er samlokalisert under hatten ”storby”? Hvilke problemstillinger ønsker vi å gripe fatt i?
Foto: Sara Johannessen
De tre programmene samarbeider om å tydeliggjøre og reflektere storbyutfordringer i HiOs forskning og faglige innretning.
Programmene vil samordne og konsentrere flerfaglig og tverrfaglig forskning, og utvikle et større forskningsmiljø hvor storbyens prosesser analyseres og diskuteres kritisk ut fra ulike tematiske innretninger.
Sosiale, kulturelle og fysiske prosesser og strukturer ses i sammenheng, der også ulike profesjoner og institusjoner inngår.
Nye utfordringer - mange muligheter
Samfunnet utvikler seg mot større befolkningsmessig og kulturelt mangfold, og stadig flere søker seg til byene. Stor folketetthet og sosiomaterielle endringer krever nye samværs, - samarbeids- og kommunikasjonsformer, og stiller også nye krav til miljø og byutvikling.
Ulike etniske grupper skal leve sammen, og et kulturelt mangfold skal ivaretas samtidig som integreringskravet er sterkt. Kjønnsroller og kulturelle praksiser utfordres på nye måter, og nye klasse- og ulikhetsmønstre oppstår, og eksisterer side om side med de gamle.
Ikke sjelden opptrer geografiske ulikheter sammen med sosiale, økonomiske, etniske og helsemessige ulikheter. Boligfortetting og segregering skaper nye utfordringer for politikk og organisering. Økende trafikkbelastning og forurensning reduserer og truer livskvalitet og helse i byene, og stiller nye krav til tiltak.
I vår storbysatsing stiller vi ulike spørsmål som berører disse endringsprosessene. Vi ønsker å undersøke nærmere hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder kommunikasjons-prosesser, og når det gjelder sosial og kulturell deltakelse og barns og unges oppvekstvilkår. Vi ser også nærmere på ulike sider ved byutvikling og miljø, og helse- og velferdsforhold, og tjenestetilbud for spesielle grupper i en bykontekst.
Det komplekse samfunnet har også mange muligheter: Det postindustrielle samfunn har skapt nye digitale møteplasser og kommunikasjonsformer. Disse kan stimulere til utvidelse av demokratisk deltagelse, ytringsmulighet og ytringsfrihet. Institusjoner som alltid har representert møteplasser og læringsarenaer, slik som biblioteket, skolen og kulturinstitusjonen, kan få nye oppgaver og nye brukergrupper, samtidig som institusjonenes grenser utvides gjennom digitaliseringen i samfunnet.
Storbykonteksten og medierte uttrykksformer hører sammen på en fortettet måte, og representerer et språklig, institusjonelt og kulturelt mangfold i videste forstand.
Gjennom studier av deltakelse på nye typer av møteplasser, ønsker vi å se på hvilke muligheter som finnes i storbykonteksten, men også hvilke grupper som systematisk kan stenges ute fra deltakelse i de nye møteplasser og gamle og nye kulturarenaer.
Hva er et offentlig rom?
En av grunnskolens oppgaver er å kvalifisere for brukermedvirkning i demokratiske prosesser. Hvordan er brukermedvirkning mulig i en storbykontekst? Det offentlige rommet er en metafor for offentlighet og demokratisk deltakelse generelt, men storbyen representerer også et offentlig rom som et materielt uttrykk.
Noen språk- og kommunikasjonsfelt er nært knyttet til dette materielle og fysiske rommet, slik som kunst i offentlig rom, arkitektur og design, og byplanlegging generelt. Mange avgjørelser om utforming av våre fysiske omgivelser gjøres på grunnlag av visuelle representasjoner - ofte digitale.
For oss er det interessant å studere vilkår for deltakelse og dialog med brukerne i samfunnet. Hvordan kan barn og unge lære å lese og tolke visuelle framstillinger? Hvordan kan vi generelt lære barn og unge demokratisk deltakelse, enten vi snakker om medvirkning i planleggingen, eller avislesing og ulik interaktive medier? På hvilken måte er befolkningen delaktige i byutviklingens prosesser?
I dette bildet kommer også spørsmål om miljø og bærekraftig byutvikling inn, som kan ses tett opp til spørsmål om helse, etikk og maktforhold i bysamfunnets utviklingsprosesser. Her ønsker vi å undersøke ulike former for medvirkning og brukerinnflytelse.
Storbyen er både lokal og global på samme tid. Dette utfordrer i særlig grad dialogen mellom den profesjonelle utøver og dens parter og mottakere/brukere. Økt mobilitet, nye medier og digitaliseringen i samfunnet utvider kommunikasjonsrommet radikalt, samtidig som dette også kommer til uttrykk lokalt, i sosiale relasjoner som i sosiale konflikter.
Det mangfold og de forskjeller vi ser, griper inn i vår profesjonelle hverdag på nye måter. De nye sosiale og institusjonelle utfordringene som storbyen byr på krever ofte tverrfaglige eller flerfaglige perspektiver, samt tverretatlig samarbeid. Dette representerer viktige utfordringer for HiO som utdanner yrkesgrupper til storbykontekster. Derfor er det tverrfaglige perspektivet sentralt både i programstrategiene ved HiO, og i storbysatsingen knyttet til samarbeidet mellom de tre programmene HOV, KLOK og TDM.