02.12.2004
15:00
18:20
Elisabeth Lampes hus, møterommet i 6. etg.
Per Lilleengen, Unni Knutstad, Marit Spurkland, Mons Oppedal,
Morten Reksten, Øyvind Lockertsen, Pia Christine Mølsted, Irene Dahl Andersen, Mats Eriksson, Knut Fægri.
Fra administrasjonen:Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Else Bjørnæs, Kari Aamli, Marte Tøndel, Anne Berit Faaberg.
Lene Løken hadde meldt forfall. Varamedlem kunne ikke møte.
Anne Berit faaberg
Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.
- Dagsorden
S-sak 70/2004 Meldinger til styret
S-sak 71/2004 Oppnevning av medlemmer til læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 04/3068)
S-sak 72/2004 Tilbakemelding om revidering av fagplanen for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid (Jnr. 01/3208)
S-sak 73/2004 Fastsetting av fag/studium for ekstern evaluering i 2005 (Jnr. 04/2570)
S-sak 74/2004 Framtidige lokaler for Avdeling for ingeniørutdanning og Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag (Jnr. 04/1477)
S-sak 75/2004 Plan for høgskolens virksomhet i 2005 og forslag til foreløpig fordeling av budsjettrammen for 2005 (Jnr. 04/2995) utdanning - Avd. LU (Jnr. 04/1478)
- S-sak 70/2004
Meldinger til styret:
a) Møtebok fra styremøtet 28. oktober 2004
b) Møtebok fra studieutvalgets møte 8. november 2004
c) Nasjonal revidering/evaluering av hhv. sykepleier- og allmennlærerutdanningen - Notat med vedlegg til styret
d) System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Oslo. Evaluering - Brev fra NOKUT 9. nov. i år
e) Omrokering av areal og virksomhet på Frydenlundområdet - Orientering til styret
f) Ny lov om universiteter og høgskoler - Oppfølging av Ot.prp.nr. 79 (2003-2004) - Brev fra UFD 15. nov. i år
g) Omtale fra HiO-veven vedr. valg av studentrepresentanter til styret og styre/ledelse for Studentparlamentet
h) Omtale fra HiO-veven vedr. UHRs uttalelse til Stortinget vedr. forslaget til ny UH-lov
i) Foreløpig saksplan
j) Andre meldinger
Til punkt d) System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Oslo. Evaluering
Denne evalueringen blir gjennomført høsten 2005. Det antas at NOKUTs besøk til HiO blir i november.
Til punkt e) Omrokeringer av areal og virksomhet på Frydenlundområdet
Høgskoledirektøren orienterte om arbeidet med denne saken, og forslagene fra romutvalget som er presentert internt i HiO og i notat til styret. Høringsfristen er utsatt til 31. desember. Saken vil bli lagt fram for styret til realitetsbehandling i møtet 27. januar.
Høgskoledirektøren viste til at det er stort engasjement i saken, med innspill fra de ulike fagmiljøene. Dialog og diskusjon pågår nå i greie former, selv om saken er vanskelig. Mange ulike hensyn skal avveies til slutt.
Fra styret var det merknader til at det er viktig å få fram hvilke kostnader som faktisk er knyttet til kontorer og andre arealer, og at utnyttelsesgraden derfor må være god. Det er viktig å skape bevissthet om slik forhold, også blant brukerne. Høgskoledirektøren bekreftet at kostnadene ved kontorhold o.a. er beregnet, men at denne type opplysninger nok er mest kjent blant de som arbeider med slike forhold i administrasjonen. Et hovedproblem nå er omfanget av arealer til spesialrom som er forbeholdt én utdanning alene, og der utnyttelsesgraden helt klart er for lav - for en stor del på godt under 50 % på dagtid. I tillegg er utnyttelsesgraden på teorirommene på dagtid i snitt på 60-70 %. Det er dette som krever en annen tilnærming, slik at de tilgjengelige arealene kan utnyttes bedre. Den saken som nå er fremmet må bidra til å skape sterkere bevissthet rundt arealkostnadene, som er en viktig del av HiOs økonomi.
Rektor avsluttet med å vise til at det er nødvendig å se på helheten i dette, slik saksdokumentene legger opp til. Dette blir en viktig sak for styret i neste møte.
Til punkt H) UHRs uttalelse vedr. forslaget til ny UH-lov
Rektor opplyste om UHRs standpunkt, der det er konkludert med å gå inn for valgfrihet mht. styringsordning, dvs. samme standpunkt som det HiO ga uttrykk for i sin uttalelse til UHR. Meningene om dette er for øvrig delte i UH-sektoren. Han opplyste også at det trolig blir overgangsordninger for høgskolene fram til 1. august 2007.
Til punkt i) Foreløpig saksplan.
Enkelte saker ble etterlyst i denne forbindelse, bl.a. sak om saksdokumenter/elektronisk saksbehandling. Det ble opplyst at den planlagte innføringen av dette systemet er forsinket for hele høgskolesektoren. (Saksplanen er ellers foreløpig og vil ikke gi et utførlig bilde av alle saker som fremmes).
Årsoversikt over de løpende sakene ble også etterlyst. Administrasjonen viste til at en slik liste er laget. Den ble lagt fram da den nye styreperioden startet høsten 2003. Studentprepresentantene som skiftes ut årlig vil selvsagt ha bruk for en slik oppdatering hvert år. Lista vil bli lagt fram til neste styremøte.
- S-sak 71/2004
Oppnevning av medlemmer til læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 04/3068)
Innledningsvis ble det delt ut et revidert forslag til vedtak i saken, der navnelisten var komplettert i forhold til i det utsendte saksframlegget.
Det var kommentarer fra enkelte styremedlemmer til reoppnevningen av en del medlemmer/varamedlemmer fra høgskolen, ettersom dette kunne ha flere implikasjoner: Det er positivt med overlapping i et slikt organ, samtidig som studentene har mindre adgang til dette, og dermed kan stille noe kompetansemessig svakere i selve utvalget ved starten av en ny periode. Studiedirektøren besvarte dette med at man var spesielt oppmerksom på dette, siden studentene kun kan oppnevnes for ett år etter loven. HiOs representanter i utvalget er ellers oppnevnt ut fra innsikt i og kunnskaper om forhold knyttet til studentene og læringsmiljøet, slik at innfallsvinkelen her er den samme.
Det var også merknader til at det er lite lærere blant HiOs representanter i utvalget. Rektor viste til at medlemmene er plukket ut både ut fra kompetanse om ulike relevante forhold i læringsmiljøet samt ut fra oppfølgingsansvar for ulike områder, og at dette er tillagt vekt. Studielederne er ellers representert i utvalget, både med medlem og varamedlem.
Styret ga deretter enstemmig tilslutning til administrasjonens justerte tilråding:
"1. Følgende representanter, med personlige vararepresentanter, oppnevnes til utvalget:
a) Fra studentene (for perioden 1. januar 2005 - 1. januar 2006):
Heidi Delp, Avd. for estetiske fag
Vararepresentant: Cecilie Kvelland, Avd. for lærerutdanning
Pia Wirum, Avd. for helsefag
Vararepresentant: Anita Solberg, Avd. for økonomi-, kommunal- og sosialfag
Morten Svela, Avd. for sykepleierutdanning
Vararepresentant: Kristian Myhra, Avd. for økonomi-, kommunal- og sosialfag
Steinar Ilebekk Dahle, Avd. for økonomi-, kommunal- og sosialfag
Vararepresentant: Bergithe Torp, Avd. for estetiske fag
b) Fra høgskolen (for perioden 1. januar 2005 - 31. juli 2007):
seksjonsdirektør Hans Martin Fagerli, Seksjon for læringsmiljø
Vararepresentant: førsteamanuensis Gerd Bjørke, PUS
studieleder Kari Ottvik Jensen, Avd. for sykepleierutdanning
Vararepresentant: studieleder Trine Ellekjær, Avd. for økonomi-,
kommunal- og sosialfag
kontorsjef Sven Olav Hagen, Teknisk seksjon
Vararepresentant: prosjektleder Bjørn Syvertsen, Økonomiseksjonen
seniorrådgiver Berit Tveit, Avd. for helsefag
Vararepresentant: Kontorsjef Else Moe, Avd. for lærerutdanning
2. Styret gir rektor fullmakt til å supplere utvalget i oppnevningsperioden, jf de føringer som er gitt for sammensetningen av utvalget."
- S-sak 72/2004
Tilbakemelding om revidering av fagplanen for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid (Jnr. 01/3208)
Dette studietilbudet var gjenstand for ekstern evaluering i 2002, og styret behandlet evalueringssaken i november 2003. Styret ba da om at studiet ble revidert i samsvar med forslag fra evalueringsutvalget, som avdelingsstyret hadde sluttet seg til. Endringene ut fra en slik gjennomgang skulle deretter legges fram igjen for styret, og det er denne saken som nå er fremmet.
Fra styret var det flere innspill og kommentarer til saken: Flere stilte spørsmål ved det reelle tverrfaglige samarbeidet om studiet og hvordan dette er tilrettelagt, jf at studiet skjer i et samarbeid mellom tre avdelinger, med der det formelle ansvaret for studiet er lagt til Avd. SU. Et tverrfaglig samarbeid bør også framgå tydelig av fagplanens innhold, noe flere mente virket noe utydelig nå. Det var heller ikke gjenspeilet i forslaget til vedtak. Det var flere innspill til diskusjonen om tverrfaglighet kontra innretningen av studiet med ulike fordypningsenheter, som antas å ha en positiv effekt mht. rekrutteringen til tilbudet. Her er altså flere hensyn å avveie. Flere styremedlemmer kommenterte også studiet og behovene i helse- og omsorgssektoren, og det uomtvistelige behovet som eksisterer for slike studietilbud, også av kortere varighet. Dette er et område HiO bør arbeide videre med, mente flere.
Styret ønsket ikke å detaljstyre det videre arbeidet med studiet, men ønsket likevel en sterkere markering av hvordan den tverrfaglige tilnærmingen skal kunne følges opp i det videre arbeidet. Det var enighet om å ta dette inn som et tillegg i vedtaket, jf at styret ønsker tilbakemelding i saken i løpet av vårsemesteret.
Rektor avsluttet med å bekrefte at den faglige og administrative ledelsen skal følge opp denne saken i fortsettelsen i tråd med styrets merknader og tilbakemelding i saken.
Styret ga enstemmig tilslutning til den justerte tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo er tilfreds med de endringer som er foretatt i fagplanen for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid når det gjelder studiets nivå, faglige perspektiver og pedagogisk opplegg. Styret ber om en utfyllende redegjørelse om ny fagplan for fordypning i fysioterapi og for hvorledes den tverrfaglige tilnærmingen er ivaretatt i arbeidsmåtene i de to fagspesifikke fordypningene. En slik redegjørelse skal legges fram for styret i løpet av våren 2005."
- S-sak 73/2004
Fastsetting av fag/studium for ekstern evaluering i 2005 (Jnr. 04/2570)
I tråd med innarbeidet praksis ved HiO skal minst ett studietilbud være gjenstand for ekstern evaluering pr. år. I samsvar med retningslinjene for eksterne evalueringer er det innhentet forslag til hvilket studium som bør evalueres i 2005. Det er kun mottatt ett forslag: Avd. IU har fremmet forslag om evaluering av bachelorstudiet i ingeniørfag ? energi og miljø. Dette er begrunnet med at studiet er nytt, og det er et pedagogisk forsøksprosjekt innen norsk ingeniørutdanning.
Fra styret var det positiv respons til Avd. IUs aktive bruk av eksterne evalueringer, men tilsvarende undring over at ingen flere studietilbud var foreslått evaluert fra andre avdelinger. Det ble også reist spørsmål ved om det er tilstrekkelig oppmerksomhet rundt dette, slik at de studiene som virkelig trenger evaluering blir foreslått.
Rektor besvarte dette ved å vise til de mange evalueringene som faktisk er under arbeid, inkl. flere som er initiert på nasjonalt nivå, jf meldingssakene om dette knyttet til sykepleier- og allmennlærerutdanningen. Videre har HiO en oppdatert oversikt over gjennomførte evalueringer som viser rimelig høy aktivitet rundt dette. Oversikten ble for øvrig lagt fram til orientering for styret i februar.
Avslutningsvis ble det bemerket at det er bekymringsfullt at avdelingene ikke er mer aktive på dette området, og at dette bør markeres enda sterkere ved neste invitasjon til å melde studier til ekstern evaluering. Det ble også vist til at økonomiutdanningen kan være ett aktuelt studium for en snarlig ekstern evaluering.
Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:
"Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at bachelorstudiet i ingeniørfag - energi- og miljø blir gjenstand for ekstern evaluering i 2005."
- S-sak 74/2004
Framtidige lokaler for Avdeling for ingeniørutdanning og Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag (Jnr. 04/1477)
Det var lagt fram sak for styret om valg av løsning for framtidige lokaler for Avd. IU og Avd. ØKS, etter utredning av alternativer i løpet av høstsemesteret. Styret forhåndsdrøftet ellers et mandat for dette arbeidet ved S-sak 44/2004 som ble behandlet i møtet 10. juni i år. Styret har også fått muntlige orienteringer om arbeidet underveis i utredningsprosessen.
Administrasjonen har utredet to alternative løsninger, fulgt av arkitektskisser for begge løsninger, så langt disse er utviklet nå. Det er gjort rede for de ulike hensyn som må tillegges vekt som beliggenhet, funksjonalitet, teknisk kvalitet, ferdisgtillelse/logistikk og leiepris/driftskostnader. Administrasjonen har etter dette anbefalt at man arbeider videre med forhandlinger om leiekontrakt for Pilestredet 35, på det grunnlaget som er fremmet for styret. En følge av dette valget vil samtidig være at Pilestredet 46 kan tas i bruk fra sommeren 2005 til lokaler for virksomheten som i dag er lagt til Wergelandsveien 27 og 29.
Innledningsvis berømmet rektor arbeidet som er gjort med å få fram en saklig og grundig utredning, og at det er arbeidet godt med denne viktige saken fra alle impliserte både i arbeidsgruppa som har vært nedsatt for dette arbeidet og i administrasjonen. Det er avholdt orienteringsmøte for de tilsatte i de to berørte avdelingene, inkl. presentasjoner fra arkitektenes side. Det er sett på alle relevante hensyn, der det er fordeler og ulemper med begge alternativer. Samtidig har ingen av dem utpekt seg som klart bedre enn det andre tidlig i prosessen. Her har man derfor stått overfor et reelt valg mellom to gode alternativer, men der ett av dem likevel må gå foran. Rektor viste til hvor viktig denne saken er for HiO, som med dette får samlet en større del av virksomheten fysisk på en langt bedre måte enn det det var utsikter til kun for kort tid tilbake. For HiO er dette dermed en svært gledelig og ønsket utvikling.
Høgskoledirektøren utdypet arbeidet som er gjennomført og hva som skal skje videre, når styret har truffet sin beslutning: Det er arbeidet intenst med denne saken, for å få fram en rask avklaring. Samtidig må det raskt starte et nytt og omfattende arbeid med detaljutforming av det prosjektet som velges, inkludert alle kravspesifikasjoner som inngår som en vesentlig del av den kommende kontrakten. Dette arbeidet starter omgående. Her skal brukerne trekkes inn i hele prosjektframdriften for de neste to årene. Det er for øvrig det anbefalte forslaget som er kommet lengst i framdriftsbeskrivelse, selv om det ikke har betydning for valg av anbefaling.
Fra styret var det mange positive tilbakemeldinger til arbeidet og framdriften, og til de gode alternativene som foreligger nå. Det ble understreket at HiO forstsatt må ha en aktiv oppfølginglinje i det videre arbeidet.
Flere av styrets medlemmer påpekt fordelene med beliggenhet for det anbefalte forslaget i Pilestredet 35 som har kort vei til HiOs nåværende og kommende lokaler i Pilestredet Park, med de muligheter det gir både for samarbeid og for utnyttelse av felles arealer, samt fordeler med et tettere campus totalt sett. Samtidig vil dette alternativet ikke kreve en lengre ombyggingsperiode med flere flyttinger, slik det andre alternativet forutsetter. Flytteprosesser er krevende og skaper urolige forhold både for studenter og tilsatte og det må derfor tillegges vekt. Det er også tilgang på litt større arealer ved valg av dette alternativet. Dette er fordeler med det anbefalte alternativet i Pilestredet 35. Det ble også vist til at det fortsatt er uklarhet mht. trafikale forhold rundt nye Bislet stadion og Pilestrdet 56, og at dette kan slå uheldig ut for støy og utearealer når den tid kommer.
Studentenes representanter anbefalte å gå inn for Pilestredet 35, og så klare fordeler med å få samlet HiOs studenter nærmere campus.
Fra andre i styret ble det fremmet forslag om å gå inn for Pilestredet 56, der det vil være større uteområde tilgjengelig i umiddelbar nærhet, og der flere kontorer vil ha tilgang på lys/luft, og ikke være vendt mot et atrium som mange kontorer trolig vil være i Pilestredet 35. Disse forholdene ble derfor tillagt stor vekt av disse medlemmene. Det ble pekt på at et stort antall av de tilsatte ved Avd. ØKS ønsket å gå inn for dette alternativet, og at mange av de tilsatte ellers mente at alternativene var tilnærmet likeverdige. Det ble deretter fremmet alternativt forslag til vedtak om å gå inn for alternativet med Pilestredet 56.
Votering:
Det ble deretter votert over administrasjonens forslag om å arbeide videre med kontrakt for Pilestredet 35 kontra motforslaget om å velge Pilestredet 56: Administrasjonens forslag om å velge Pilestredet 35 fikk 8 stemmer, mot 2 stemmer avgitt for Pilestredet 56.
Styrets vedtak ble som følger:
"1. Styret ber administrasjonen gå videre med saken i forhandlinger med GlitneEiendom AS med sikte på å inngå kontrakt for Pilestredet 35 på det grunnlaget som er lagt frem.
2. Med den forutsetning at disse forhandlingene sluttføres og forholdene ellers ligger til rette for det, slutter styret seg til at Pilestredet 46 fra høsten2005 nyttes til virksomheten som er lokalisert i Wergelandsveien 27 og 29 (EST og administrasjonen) samt visse fellesfunksjoner m.v. for hele høgskolen, jf. saksframstillingen fra administrasjonen."
- S-sak 75/2004
Plan for høgskolens virksomhet i 2005 og forslag til foreløpig fordeling av budsjettrammen for 2005 (Jnr. 04/2995)
Innledningsvis orienterte økonomidirektøren om saksframleggets ulike deler, der selve årsplanen bør tillegges mest vekt i drøftingene. Tallforslaget følger deretter automatisk av finansieringsmodellen og de føringer som fastsettes av styret i årsplanen. Hun redegjorde videre for kuttet i studiekapasitet som er vedtatt for 2005. Et slikt generelt kutt i sektorens ramme er foretatt for å finansiere husleiemidler for UH-sektoren. Til sammen gir dette et noe dystert perspektiv på utviklingen for økonomien i sektoren.
Rektor viste til at UH-rådet har protestert mot kuttet på 4000 studieplasser, og at man gjennom et slikt flatt kutt mister den forutsigbarheten i økonomien som finansieringsmodellen legger til grunn. Det er heller ikke heldig å oppleve noe som kan tolkes som en endring/innskjerping i de vedtatte rammebetingelsene for økonomimodellen i sektoren.
Økonomidirektøren viste til forslagene i årsplanen for 2005 og de tiltakene det er ønskelig å realisere, samtidig som HiOs interne finansieringsmodell gir føringer for fordelingen av midlene. Skal nye tiltak realiseres, med de rammekutt som må foretas og de avsetninger som er påkrevet, gir det et finansielt dekningsbehov på 33,8 mill. kr. Alternativt må noen prioriterte tiltak i årsplanen vike. Ut fra drøftingene som ellers er lagt til grunn av styret og ledelse i HiO er det viktig å være ekspansive og holde aktiviteten oppe, og slik sikre grunnlaget for videre inntjening. Dette er de avveininger som da må gjøres. I saksframlegget er det foreslått en mulig inndekning for å finansiere de ønskede tiltakene for 2005. Det er bl.a foreslått å ta ut 16, 6 mill.kr av ufordelte midler til undervisningskomponenten, for å dekke finansieringsbehov under basiskomponenten. Dette utgjør ca. 2 % av HiOs totalramme, og er mao. ikke dramatisk selv om det er et stort beløp isolert sett. Alternativt kunne man foretatt et flatt kutt på 2 %, noe som trolig ville virket mer uheldig for virksomheten. Den foreslåtte inndekningen kan skje slik som foreslått ettersom effekten i HiOs interne finansieringsmodell skal fordeles over to år. En annen inndekning av denne summen må da finnes i 2006.
Styrets medlemmer sa seg enige i prinsippet om at midlene må være "i arbeid", til beste for totalvirksomheten. Det forslaget som er fremmet krever en ny drøfting av fordelingsprinsippene internt i HiO, og hvordan disse best kan legges opp for virksomheten totalt sett, med de tilpasningsbehov som nå er avdekket for hele HiO - ikke minst for oppfølgingsbehovene knyttet til bygg og lokaler. Dette vil bli et tungt løft de nærmeste årene. Diskusjonen om endringer i fordelingsprinsipper må påbegynnes våren 2005, noe rektor varslet som en klar intensjon også fra ledelsens side. Samtidig skal ikke eventuelle endringer iverksettes raskere enn at det er god tid til å foreta de nødvendige tilpasninger i virksomheten.
Høgskoledirektøren viste til at det var noe vanskelig å foreta en så romslig intern fordeling uten å ha større avsetninger til de åpenbare og store behovene som kommer knyttet til bygg og lokalsiden. Her tilsier studentveksten i seg selv at man må tilrettelegge lokalene bedre, og det har en god del kostnader ved seg som det må finnes rom for.
Rektor kommenterte dette ved å vise til en svært god uttelling i fordelingen til avdelingene, som igjen bør gi god uttelling på totaløkonomien om avdelingene husholderer godt, og sikrer god aktivitet og et godt læringsmiljø for studentene. Dette vil bli fulgt nøye.
Det var ellers positive tilbakemeldinger fra styret til satsingen på læringsmiljøet i HiO, samt til å forskottere rekrutteringsstipender for å kunne komme i gang med doktorgradssatsingen i regi av SPS og mastermiljøene.
Fra enkelte styremedlemmer var det fortsatt ønske om bedre data for fordelingen av midler mellom bachelor- og masternivå, samt FoU. Det er bekymringsfullt om bachelormiljøene både skal sikre inntjeningen gjennom god studiegjennomføring, samtidig som man tappes for ressurser til master- og FoU-satsing. Satsingen her kan ikke komme uten satsing på kvalitet også på bachelornivå. Her må det i det minste være en balanse. Fra administrasjonen ble det vist til at bedre data var ønskelig, men at disse av rent tekniske årsaker ikke var tilgjengelige i den grad man hadde ønsket.
Styret ga deretter enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:
1. "Foreløpige opptakstall for høsten 2005 fastsettes i samsvar med vedlagte oversikt, og avdelingene gis fullmakt til å justerere opptakskapasiteten mellom heltids- og deltidstilbud innenfor det fastsatte antall heltidsekvivalenter for utdanninger der slike tilbud finnes.
2. De totale studentmåltallene for høsten 2005 fastsettes slik:
Avdeling for lærerutdanning
1 951
Avdeling for helsefag
1 248
Avdeling for ingeniørutdanning
1 252
Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag
740
Avdeling for estetiske fag
373
Avdeling for sykepleierutdanning
1 518
Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag
1 563
Senter for flerkulturelle og internasjonale studier
170
Sum
8 815
3. Det etableres et bachelorstudium i to-språklig undervisning.
4. Det etableres et bachelorstudium i idrett, helse og friluftsliv.
5. Det etableres et bachelorstudium i anvendt datateknologi.
6. Det etableres praktisk pedagogisk utdanning i drama, 60 studiepoeng.
7. Det fastsettes følgende rammer for 2005 (alle tall i kr 1 000):
Avdeling for lærerutdanning
104 912
Avdeling for helsefag
87 960
Avdeling for ingeniørutdanning
67 685
Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag
34 089
Avdeling for estetiske
28 916
Avdeling for sykepleierutdanning
88 086
Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag
68 182
Seksjon for læringsmiljø
24 142
Administrasjonen
90 347
Bygninger ekskl. husleie
45 665
Husleie
139 000
Styret
1 876
Felles strategiske tiltak
25 940
SEFIA
9 758
SEVU
1 271
SPS
3 962
PUS
3 483
Sum fordelt
825 273
8. Det avsettes kr 890 000 til kostnader for 4 rekrutteringsstipendiatstillinger som skal fordeles fra 1.7.2005.
9. Det avsettes 3 mill. kroner til større innkjøp av inventar og utstyr. Midlene disponeres av rektor og høgskoledirektør.
10. Det avsettes 16 mill. kroner til investeringer i nye lokaler og samlokalisering av avdelinger på Frydenlundområdet.
11. Av høgskolens ramme under undervisningskomponenten holdes 11,786 mill. kroner ufordelt til 2006.
12. Rektor gis fullmakt til å disponere de resterende 3,8 mill. kroner av kvalitets-reformmidlene som skal tildeles til avdelingene etter søknad, i samsvar med omtalen under dette punktet i saksframlegget, og til å foreta eventuelle omdisponeringer mellom de ulike tiltakene.
13. Avdelingenes midler under kvalitetsreformen skal disponeres i samsvar med de føringer som er angitt i årsplanen. Avdelingene skal rapportere til høgskole-direktøren om bruken av midlene.
14. Avdelingene skal i sin interne fordeling av rammene ta i bruk den interne finansieringsmodellen så langt det er mulig, men med nødvendige tilpasninger for avdelingenes interne behov.
15. Avdelingene skal i sin interne fordeling sette av 2% av budsjettrammen til oppfølging av tiltak som er nedfelt i høgskolens strategiplan og i plan for læringsmiljøet og 1 % til oppfølging av omstillingstiltak. Tiltak som gjelder gjennomføring av kvalitetsreformen, skal prioriteres."
Oslo 20. desember 2004
Per Lilleengen
rektor
Torill Erikson
fung. høgskoledirektør