Møtebok 5/05 - 12. - 13. september (s-sak 41- 53/2005)

12.09.2005

09:00

17:00

Unescos hovedkvarter, 7 Place de Fontenoy, Paris.

Per Lilleengen, Unni Knutstad, Marit Spurkland, Mons Oppedal, Morten Reksten, Geir Syversen, Merethe Maberg møtte for Anne Marte Klubbenes, Irene Dahl Andersen, Mats Eriksson, Knut Fægri, Lene Løken.

Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Else Bjørnæs, Erik Stewart, Marte Tøndel, Anne Berit Faaberg.

I tillegg deltok varamedlemmene Bennedichte C. R. Olsen, Marit Lillegård og Mona Sandbæk på seminaret og deler av styremøtet. Sandbæk deltok fram til lunsj tirsdag 13. sep.

Anne Marte Klubbenes hadde meldt forfall.

Anne Berit Faaberg

Det var ingen merknader til innkallingen.

Det ble foreslått satt opp to ekstra saker i forhold til utsendt dagsorden. Styret sluttet seg til å behandle disse sakene, S-sak 52 og S-sak 53, se referat nedenfor.

• STYRESEMINAR

  Styrets seminarprogram omfattet følgende tema:

  Søndag 11. sep.: 

  Styring og ledelse - Intern organisering

  Utredning av spørsmålet om HiOs framtidige institusjonsstatus

  Justering av HiOs interne finansieringsmodell

  Mandag 12. sep. :         

  Justering av HiOs interne finansieringsmodell (forts.)

  Orientering om arbeidet i UNESCO

  Høgre utdanning i internasjonalt perspektiv

  Utdanningssystemet i Frankrike

  Tirsdag 13. sep. :          

  Arbeidet med kvalitetsutvikling - PISA-undersøkelsen

  Informasjon om arbeidet i OECD

  Styring og ledelse - Intern organisering

  Det var sendt ut notat om dette temaet i forkant fra høgskoledirektøren. Han fikk ordet innledningsvis og viste til at notatet også var lagt fram til orientering for faglige og administrative ledere og for tjenestemannsorgansiasjonene. Disse var varslet om at mandat samt oppnevningsmåte for et utredningsutvalg kunne bli behandlet allerede nå, om styret ønsket det. Det er ønskelig å sette ned en gruppe på maks. 10 personer til å utrede spørsmålet, se ellers forslaget i notatet. Det er foreslått at rektor oppnevner utredningsutvalget, i tråd med vanlig praksis.

  Høgskoledirektøren la innledningsvis vekt på at ny UH-lov  krever 2/3-flertall for å gjøre endringer i forhold til normalordningen for styresammensetning eller for institusjonens øverste ledelse. Det er ellers ventet mest debatt om ordningen på avdelingsnivået, ettersom ledelsesordning på institusjonsnivået ble grundig debattert i 2003. Det er derfor i utgangspunktet ikke lagt opp til en omfattende drøfting av dette igjen i denne omgang, bl.a. for å forenkle det kommende utredningsarbeidet, som foreløpig er gitt en tidsramme fram til månedsskiftet mars/april 2006. I tillegg til problemstillingene i notatet, varslet han at det også må drøftes hvilke vilkår som skal gjelde for høgskoledirektøren – fast tilsetting eller åremål. Det er fordeler og ulemper med begge deler.

  Fra styret kom det klare ønsker om at institusjonsnivået skal innlemmes i utredningen også denne gang, jf debatten på styreseminaret høsten 2004. Noe annet vil innsnevre utredningen, noe som ikke er ønskelig. Samtidig er det viktig å bygge på de diskusjoner som er foretatt – dette må ikke begynne på nytt. Flere poengterte at de ønsket at utredningen skulle ta for seg en grundig drøfting av de to aktuelle hovedmodellene som finnes for institusjonsledelse, ut fra en logisk indre oppbygging mellom styringsnivåene, dvs. ikke alle mulige varianter som kan tenkes, men de to hovedmodellene som synes aktuelle. Det er ønskelig å få fram hvordan dette kan se ut ved HiO, og hvilke rammer som skal gjelde for de to modellene. Styrets medlemmer ønsket at dette ble tydelig presisert i mandatet for utrednings­arbeidet. Samtidig ble det manet til forsikthet med å utrede samme spørmål igjen og igjen. Det er viktigere å se på hva som vil komme av utfordringer enn å diskutere hva som var bra og dårlig med tidligere løsninger.

  Andre kommentarer fra styremedlemmer gikk på behovet for å utrede forholdet mellom styret og institusjonsledelsen, ikke minst den administrative ledelsen. Videre var det ønske om at en utredning må se på hva eventuelle universitetsambisjoner vil kreve av ledelsen ved HiO. Det bør også drøftes om alle avdelinger bør eller må ha samme styring- og ledelsesmodell. Funksjonaliteten er svært viktig for avdelingsnivået. Samtidig poengterer alle at man ønsker å styrke den faglige ledelsen, mens virkemidlene man ønsker for dette er ulike. Det synes ikke å være én modell som peker seg ut som bedre enn den andre.

  Styrets medlemmer var også opptatt av egen rolle og oppgaver: Tilsatt rektor vil fordre ekstern leder i styret, noen mener det vil svekke både styret og HiOs daglige ledelse. Samtidig kreves det mye innside­kunnskap av styremedlemmene i forhold til en del av styresakene. Valg av en annen styringsmodell enn dagens må derfor forventes å endre selve styrearbeidet også. Utredningen må drøfte dette.  

  Styret drøftet også utredningens form og tidsrammer: Utredningsutvalget bør avholde forskjellige former for seminarer underveis, for å drøfte og hente inn innspill. Samtidig vil den nevnte tidsrammen holde hardt, om man ikke er tydeligere på å avgrense utredningen i omfang, innen de rammer styret setter. Arbeidet må kunne bygge på materiale som allerede foreligger. Flere advarte mot å lage en storutredning, når det man ønsker er en klar skissering av to ulike modeller, deres fordeler og ulemper, i forhold til de utfordringer HiO står overfor og  i forhold til den type institusjon HiO er.

  Styret drøftet også utredningsutvalgets sammensetning: Ett av styremedlemmene fremmet forslag om at tjenestemannsorganisasjonene må få utpeke sin egen representant i utvalget, jf at det er foreslått at rektor skal oppnevne medlemmene blant flere kandidater. Høgskoledirektøren påpekte at tjeneste­mannsorganisasjonene får tilbud om representansjon etter tilpasningsavtalen – det er ikke tale om partsrepresentasjon. Normalordningen er da at rektor oppnevner blant flere innkomne navneforslag, for å gi utvalget en bredde og sammensetning som er fornuftig ut fra oppgavene. Ekstern representasjon vil bli tatt med i utvalget.

  Rektor oppsummerte debatten med å vise til at styret ønsker to hovedmodeller utredet. Utredningen skal omfatte både institusjonsnivå, avdelingsnivå og utdanningsnivå. Tilsetting av direktør må behandles, jf fordeler og ulemper med åremål/fast tilsetting. Roller og oppgaver for prorektor og evt. viserektorer hører med, og utredningsgruppen skal ha ekstern deltakelse.

  Det var deretter enighet om at høgskoledirektøren på dette grunnlaget skulle utarbeide et omforent forslag til mandat for utredningsrabeidet, og at dette skulle settes på dagsorden til behandling i styremøtet som egen sak, jf referat i S-sak 52/2005.

  Utredning av spørsmålet om HiOs framtidige institusjonsstatus

  Rektor innledet ved å vise til at alle de politiske partiene har signalisert at HiO bør fortsette som høgskole. Imidlertid er det fastsatt at innen utgangen av denne styreperioden skal spørsmålet om institusjonskategori være utredet. Flere utviklingstrekk virker i samme retning iht. de kriterier som er satt for endring av intitusjonskategori: HiO har allerede fått godkjent ett doktorgradsprogram, og vil ønske å satse på flere, sett i sammenheng med den ene vi allerede har. HiO har nå 40 professorer og ca. 190 i første­stillinger. Samtidig skjer det endringer, bl.a. med justeringer i finansieringssystemet for UH-sektoren. Så langt vet vi lite om mulige endringer i statstilskuddet for de institusjonene som har fått endret kategori. Uansett er perspektivet langsiktig: Tidligst i 2013-14 kan vi forvente å kunne oppfylle kravene for å søke om endret institusjonskategori. Det som blir viktig nå er derfor å få til en klargjøring av ambisjoner og rammebetingelser og hva det vil kreve av HiO å gå inn i en slik satsing. Det ble ellers vist til saksframlegget som er sendt ut til møtet, jf S-sak 50/2005.

  Fra styret var det flere spørsmål og synspunkter: Det var stor samstemmighet om å starte utredning av dette spørsmålet nå og klargjøre betingelser, alternativer og ambisjoner for en slik utvikling. Skal man gå inn for en endring, vil det ha stor betydning for HiO som institusjon.

  Samtidig ble det understreket at satsingstiltak innen FoU og høyere grads utdanninger vil være viktige for HiO uansett hvilken institusjons­status man vil gå for. Disse må synliggjøres og prioriteres. Dermed holder HiO også tempoet oppe mht. faglig utvikling. Videre må man være oppmerksom på hva som skjer innenfor finansieringssystemet, ikke minst på forskningssiden. Det vil gi viktige føringer for hvor midler blir å hente i framtiden. Dette er viktig å følge med på, men det er også fullt kompatibelt med målsettingen om å styrke HiO ”fra innsiden”, bl.a. faglig og forsknings­messig. Styrket forskningsledelse er en viktig del av dette. Til sammen er disse oppgavene viktige å løse for å styrke HiO, og samtidig ikke hekte HiO av i forhold til en framtidig endring av institusjonslandskapet i Norge.

  Fra andre i styret ble samfunnsperspektivet trukket inn: Trenger man mer akademisering av HiOs utdanninger? Om utvikling i retning universitet faktisk bidrar til å styrke profesjonsut­danningene så kan det være en ønsket utvikling, men da må dette synliggjøres, bl.a gjennom utredning. Det kan være nødvendig med ekstern deltakelse i utredningsgruppa, for å ha dette perspektivet godt med.   

  Høgskoledirektøren viste avslutningsvis til saksframlegget til S-sak 50, og at ekstern deltakelse kan tas inn i vedtaket. Han viste ellers til at selve institusjonskategorien ser ut til å ha en viss betydning bl.a. i rekrutteringssammenheng. Universitetet i Stavanger har fått bedre søkning i år enn i fjor, da man fortsatt var høgskole. Samtidig er det utredningsmidler å hente for institusjonene i distriktene som går inn for tilsvarende arbeid – der har HiO dårligere vilkår. Mange er mao. i startgropa, og det ville også være et signal om HiO ikke gikk inn for å utrede saken.

  Rektor avsluttet denne delen av debatten med å vise til den kommende behandlingen av sak i styremøtet.

  Justering av HiOs interne finansieringsmodell

  Økonomidirektør Torill Erikson gjorde rede for saken, og delte ut notat/saskdokumenter til styret om hva forslagene går ut på.

  HiO har nå hatt en økonomimodell som har virket sterkt mobiliserende for avdelingene, ved at resultatet av hele studiepoengsproduksjonen har blitt tildelt avdelingene. HiO har fått en kraftig økning i tildelingen på undervisningskomponenten, men reell nedgang på basiskomponenten grunnet kutt i studieplasser. Det har samtidig vært noe vekst på forskningskomponenten. Resultatet av denne utviklingen er at HiO internt har ”lånt” av undervisningskomponentmidler og brukt disse midlene som basistildelinger for å kunne gjennomføre prioriterte strategiske tiltak som styret har vedtatt skulle iverksettes. (Dette ”lånet” har vært mulig fordi HiOs interne finansieringssystem medfører at rammeeffekten av økning i studiepoeng­produksjon tildeles avdelingene fordelt på to år). Dette gjelder bl.a etablering av nye studieprogrammer, doktorgradsprogram, de tre nye forskningsområdene samt forbedring av lokalene. Konsekvensen av dagens interne finansieringsmodell har vært at avdelingene fått en til dels betydelig rammeøkning, i gjennomsnitt 18,9 % i årene 2003 – 2005.

  Denne utviklingen med stadig nye ”lån” fra undervisningskomponenten kan ikke fortsette. Produksjonsveksten flater nå ut, samtidig som behovet for avsetning av midler til strategitiltak øker, ut over det som er avsatt av strategibudsjettet. Kutt i studieplasser etter UFDs pålegg påskynder denne prosessen. Dette vil bety behov for kutt i fordelingen allerede fra og med 2006, om ikke fordelingsmodellen justeres.

  Administrasjonens rammeøkning er på 8,7 % i den samme perioden. Det betyr i praksis ingen reell økning når man ser bort fra lønns- og prisjustering. Siden det ikke er lagt inn ekstra midler knyttet til økt aktivitet, betyr det at administrasjonen har blitt pålagt reelle innstrammingstiltak.

  Siden det er viktig for HiO å kunne fortsette å gjennomføre sine strategiske målsettinger, må det settes av midler til dette, også i framtiden. Alternativet til å justere den nåværende interne finansierings­modellen, vil derfor være å gjennomføre generelle rammekutt. Økonomidirektøren anbefalte at styret derfor så snart som mulig justerte finansieringsmodellen slik at den gav det nødvendige rom for midler til gjennomføring av HiOs strategiske målsettinger.  

  Forslaget til justering av den interne modellen vil i korthet bety at det må overføres midler fra undervisningskomponenten til basiskomponenten og at avdelingene dermed ikke automatisk får tildelt hele effekten av studiepoengproduksjonen. Samtidig er fordelingsmodellen nokså komplisert, og bør forenkles, slik at forståelsen av modellen og forutsigbarheten i systemet blir lettere tilgjengelig.

  Økonomidirektøren skisserte 5 mål for en ny beregningsmetode. Den skal:

  • muliggjøre HiOs strategi innen rammene
  • ivareta insentivordningen for å øke studentproduksjonen
  • gi en rettferdig fordeling
  • dempe rammeendringer som følge av svingning i studieproduksjonen
  • være enklere å forstå og beregne

  Ut fra dette kan det skisseres tre ulike alternative modeller:

  1. Fordeling etter et vektet gjennomsnitt av prouksjon, fordelt med disponibel ramme som utgangspunkt
  2. Innføring av en fast andel beregnet ut fra valgte basisår og en variabel del fordelt som en andel av produksjon to år tidligere
  3. Fordeling etter et vektet gjennomsnitt av produksjonen, fordelt etter faste interne satser.

  Økonomidirektøren redegjorde i korte trekk for de ulemper og fordeler som er ved alle modellene, både mht. kontroll med hva som skal fordeles, hvor arbeidskrevende modellene blir å bruke og hvor godt innsyn det vil være i underlagsmaterialet for alle som deltar i økonomiarbeidet. Hun illustrerte videre hvordan modellene kan ivareta tildeling av utsatte midler fra 2005, samt fordeling for 2006, bl.a ved å vise beregninger for alle modellene for hver avdeling for de kommende tre år. Hun oppsummerte deretter fordelene og ulempene ved de ulike modellene, og påpekte at det er viktig at styret velger ny modell ut fra hvilke prinsipper de ønsker at finansieringsmodellen skal ivareta.

  Avslutningsvis viste økonomidirektøren til at HiO som institusjon har mindre økonomisk vern enn før – noe vi bør ta hensyn til. Etter økt aktivitet i HiO i tre år, er vi altså pålagt av UFD å kutte studieplasser. Da må enten modellen justeres, ellers må en del viktige strategiske tiltak reduseres eller stanses. Det er videre varslet endringer i finansieringsmodellen knyttet til forsknings­komponent og formidlingsresultater. Hun understreket at det er snakk om en justering av modellen, med et utslag på noen få prosent – ikke en total omlegging av modellen. Modellvalget må nå avklares i tide før budsjettfordelingen for 2006, dvs. at sak trolig fremmes til behandling i neste styremøte.

  Fra styret var det mange spørsmål og kommentarer til valg av ny modell:

  Fra noen medlemmer i styret kom det klare råd om å innføre en justert modell så snart som råd er, men at dette da må være så gjennomtenkt at man slipper nye runder om saken. Man må finne en innretning på modellen som HiO kan leve med, og der føringer og krav kan etterleves – en modell som er robust og forståelig. Det var også spørsmål til hvilke signaler UFD har gitt om valg av intern modell, og hvordan ulike modeller kan virke i forhold til utvikling på sikt Det var ellers råd om at store svingninger er viktig å unngå, og at slike hensyn må telle med ved valg av modell.

  Fra enkelte andre styremedlemmer ble det fremmet ønske om innsikt i hvordan avdelingsstyrene fordeler midler, om det ikke er slik at bachelorutdanningene nå sørger for inntjeningen av midler som benyttes til strategiske prioriteringer på andre nivåer i HiO. Virksomheten er mer enn de nye satsingstiltakene. Grunnutdanningene må ikke glemmes, og faktagrunnlaget må foreligge.

  Til dette minnet andre i styret om at debatten må skille på modellen i seg selv og fordelingen av midler. Det er det første som nå diskuteres. Avdelingenes egne strategier skal relateres til HiOs samlede strategi, der jo alle viktige nye tiltak inngår. Det må ikke herske tvil om at avdelingene er bundet av HiOs overordnede strategi – det er først og fremst avdelingene selv som skal realisere denne strategien. dersom det kreves detaljert innsyn i avdelingenes fordelinger, vil det kunne oppleves som å overprøve fullmaktene som er gitt til avdelingene. Styret må på sin side sikre midler til å utvikle HiO som institusjon. Alternativet vil ellers være å dempe ambisjonene mht. nye tiltak og strategier. Det vil også være et valg.

  Høgskoledirektøren kommenterte til dette: Modellen utformes for å benyttes til å fordele midler. Prioriteringene er våre strategier. Rapporteringen til styret følger i budsjettforslaget som legges fram i mars. Dette er systemet. Behovet for endringer i modellen har vært synlig og tydelig varslet over tid, selv om kompleksitetet i modellen gjør at det er naturlig at dette vekker mange spørsmål. Samtidig er det nå helt nødvendig å foreta en tilpassing av modellen ut fra de alterantiver som er beskrevet. Det burde vært foretatt et kutt allerede i 2005. Alternativet vil være å foreta rene kutt på 2-3 % i tildelingene for 2006, noe som vil være et mer negativt signal enn å foreta en demping i selve modellen.

  Rektor poengterte til slutt at HiO har maksimert uttellingen for avdelingene til nå – dvs. 100 % - det er faktisk en god del mer enn det som har vært vanlig ved andre institusjoner, og neppe en fordeling som man kunne vente skulle fortsette for alle framtid. Denne modellen har vært viktig for å stimulere til økt

  aktivitet i HiO, og har virket svært godt i så måte. Han viste videre til at den presentasjonen og gjennomgangen styret har fått nå også er lagt fram for lederne i HiO. Foreløpig har de ikke konkludert om sine tilrådinger, men dette vil styret få full innsikt i når saken kommer opp til behandling – sannsynligvis i neste styremøte.

  Orientering om arbeidet i UNESCO

  Attaché i den norske delegasjonen til UNESCO, Jostein Osnes, informerte om arbeidet i UNESCO, og om oppbyggingen og historikken rundt organisasjonen. Etterkrigsorganisasjonen, med en kompleks og omfattende understruktur, er 60 år i år, og har nå 191 medlemsland. Hvert land har en nasjonal­kommisjon. Osnes la vekt på UNESCOs betydning, spesielt for de fattige landene, mens de rike landene også samarbeider gjennom OECD.

  Osnes pekte på 5 store utfordringsområder:

  1. Fattigdomsspørsmålet – det alvorlige hovedproblemet
  2. Klimaproblemene – bl.a. mangelen på rent drikkevann for en stor del av verdens befolkning
  3. Konflikter – bl.a. nå i lys av religionsdebattene
  4. Etiske utfordringer i lys av teknologisk utvikling (bioetikk, søppelproblematikk bl.a. i verdensrommet)
  5. Globaliseringsproblematikk – der de multinasjonale selskapene styrer mer og mer.

  En alvorlig utfordring er arbeidet med målene for utdanning ”Education for all”, der det går svært sakte. Av verdens 800 mill. analfabeter lever 70 % av disse i 9 land. Analfabetismen er heller ikke knyttet til fattigdom i seg selv, men til kultur og tradisjoner i det enkelte land. Målet er å sikre 5 års primærut­danning for alle, inkl. leseferdigheter. Dette siste er svært viktig bl.a for å nå fram i kampen mot HIV/AIDS. 

  Likestilling er noe som opptar de nordiske landene, samt England og Nederland. I en stor del av resten av verden er dette et ikke-tema.

  UNESCOs arbeid har flere siktemål: Normering, utviklingsorientering, verkststed for ideer, ”Clearinghouse” for informasjon, kompetanseutvikling mv. Resultatene av UNESCOs arbeid er ofte det nærmeste man kommer internasjonale lover og regler på det aktuelle området.

  Høgre utdanning i internasjonalt perspektiv

  Leder i Division of Higher Education i UNESCO, Stamenka Uvalic-Trumbic, tok opp tråden fra Osnes innledning, og viste til utfordringene spesielt på utdanningsområdet. Utdanning globaliseres – i løpet av kort tid er ikke lenger utdanning en nasjonal, men en internasjonal sak. I denne sammenhengen blir standardfastsettinger et viktig arbeidsområde, for å sikre at bl.a vitnemål og studieprogrammer holder mål og inneholder det de skal. UNESCOs bidrag her er å etablere dialog mellom de som tilbyr og mottar utdanning, samt å bidra til informasjon som kan nå ut til alle. Dette er viktig fordi tjenester på utdannings­området tilbys overalt - dette er nå blitt markedsplass, bl.a. på Internett - uansett kvalitet/mangel på kvalitet. Her arbeides det med å utvikle verktøy for godkjenning, siden UNESCO selv ikke kan bidra til gokjenning/ikke godkjenning.

  Andre utfordringer er knyttet til konfliktområder og utfordringene for de fattige landene: I post-konfliktområder prøver UNESCO å bidra til gjenoppbygging og ny infrastruktur. UNESCO prøver også å bidra innen området ”Brain Drain/Brain Circulation”. Afrika har enorme utfordringer, bl.a grunnet analfabetisme, HIV-AIDS, og der noe grunnleggende utdanning kunne bety en stor forskjell.

  På spørsmål om konfliktlinjer innen utdanningsfeltet svarte seksjonslederen at det muligens er en konfliktlinje mellom privat og offentlige utdanningsinstitusjoner, men at for UNESCO er verdier og kvalitet viktigere enn privat/offentlig.. UNESCO prøver å bidra med råd til myndigheter om hvordan de bør behandle sitt ansvar for utdanning og utdanningspolitikk, uavhengig av finansieringsmåte. Høgre utdanning er naturlig nok et lite område i UNESCOs utdanningsområde – da utfordringene er enorme på lavere utdanningsnivåer i store deler av verden.

  Utdanningssystemet i Frankrike

  Utdanningsattaché Brynhild Sirevåg fra den norske ambassaden gjorde rede for struktur og utvikling i det franske utdanningssystemet: I Frankrike er skolen nasjonsbyggeren, den er elitistisk og konfesjonsløs (fra 1905). Skolen er svært sentralstyrt – som resten av utdanningssystemet - og lærerne nyter stor respekt. De arbeider imidlertid hver og en for seg – her er det ikke mye teamarbeid eller samarbeid på tvers innen utdannings­systemet.

  Frankrike har ellers 25 ”akademier” der en rektor er leder for all høgre utdanning i denne regionen. Rektor utnevnes politisk, sentralt. Høgre utdanning er ellers svært dualistisk – med universitetene og deres åpne studier og høgskolene . ”Les grandes écoles” er eliteinstitusjonene, med egne 2-årige forkurs for i det hele tatt å komme inn. Opptaket er svært lukket, Kun 50 % av forkursdeltakerne slipper igjennom. Utdanningsbakgrunn preger dessuten hele karrieresystemet i Frankrike. Det er lite samarbeid mellom lærer- student, og her oppleves nok en klar kulturforskjell mellom norske og franske studenters væremåte, der norske studenter oppfattes som direkte og barduse. Studentdemokrati er nokså nær ikke-eksisterende i Frankrike, i vår norske betydning av dette.

  Det er 10-årig obligatorisk skole, men det skjer utvelgelse hele veien. 7% av 16-åringene dumper hvert år – dette blir da et system som skaper skoletapere, samtidig som det er en ”puggeskole” uten dialog med elevene, og med mer fokus på ”straff” enn stimulering til læring.

  Fransk skolesystem er svært opptatt av rangering, og frustereres nok etter hvert av å havne midt på treet i ulike sammenhenger interanasjonalt. Tradisjonelt er det også vanskelig å få til reformer og fornyelser. Etter-/videreutdanningstilbud finnes det lite av, og dette er det også lite fokus på.

  Det er stort fokus på mobilitet og internasjonalisering, og Erasmus-programmet virker godt mellom Norge og Frankrike. Mange franske studenter drar til Norge, som de ser på som eksotisk: I 2000 var det 100 franske studenter som dro til Norge, i 2004 var dette økt til 250. Det er klart ønskelig med flere norske studenter til Frankrike.                   

  Arbeidet med kvalitetsutvikling / PISA-undersøkelsen

  John Cresswell fra OECD, Directorate of Education, gjorde rede for arbeidet med PISA-undersøkelsen fra 2003. (PISA = Programme for International Student Assessment). Han gjorde detaljert rede for den tekniske og innholdsmessige oppbyggingen av hvordan PISA-spørsmålene utvikles og hvordan denne storskalaundersøkelsen (275 000 15-årige elever i 41 land) er gjennomført. Et stort og inngående arbeid ligger bak de ulike delene av undersøkelsen. Kravet har vært at minst 85% av de valgte institusjonene skulle delta, og minst 80 % av de valgte elevene. Arbeidet ble iverksatt for å prøve å skille ut hva som er bra og ikke: Prosesser kan se vellykkede ut inntil de granskes nærmere.

  For å drive sammenligning må man se på hva det faktisk var elevene skulle ha lært, evt. se framover til hva de kan, i forhold til hva de skulle lært, mao: det må lages en test på hva de får med seg ut av utdanningen.

  Cresswell gikk gjennom enkeltresultater fra undersøkelsen og viste Norges plassering i ulike sammenhenger. Innen matematikk ligger Norge bl.a. svakt under OECD-gjennomsnittet.

  Orientering om arbeidet i OECD

  Norges ambassadør til Unesco og OECD, Tanja Storm, informerte om sitt arbeid slik hun møter dette som Norges representant. Hovedbeskjeftigelsen er OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa), en kunnskapsorganisasjon med tverrsektorielt fokus. OECD bidrar til å dra ulike politikkområder sammen, slik at medlemslandene må se sine områder mer i sammenheng. OECD yter slik sett et visst press på politikkutformingen i det enkelte land. De 30 medlemslandene har demokrati og markedsøkonomi, og defineres nok til en viss grad som ”rikmannsklubben”.

  Med Norges sterke oljeøkonomi blir gjennomgang av norsk økonomisk utvikling nærmest en plikt­øvelse, selv om det vanker både ris og ros: Norge har fått ros for opprettelse av petroleumsfondet, men ris for overforbruk av midler herfra. Det gode med medlemsskapet i OECD er ellers at her får man prøvd ut sin nasjo­nale politikk mot internasjonale normer og utviklingstendenser. Det pågår mao. mye sammen­lignende arbeid, og der OECDs statistikkarbeid er svært viktig. ”Best Practises” utvikles, og i tillegg er gode nett­verk en viktig sideeffekt av arbeidet. De nordiske landene samarbeider mye, og har god nytte av det i ulike sammenhenger, selv om Norge og de øvrige nordiske landene skiller lag når EU opptrer som samlet blokk.

• Dagsorden

  S-sak 41/2005             Meldinger til styret

  S-sak 42/2005             Høring - Forslag om ny felles forskrift om opptak til universiteter og høgskoler (Jnr. 05/2187)

  S-sak 43/2005              Fastsetting av forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 05/1198)

  S-sak 44/2005              Skikkethetsnemnda for lærerutdanning - Oppnevning av institusjonsansvarlig - Oppnevning av nytt medlem for perioden 1. okt. 2005 – 31. aug 2006 (Jnr. 03/2282)

  S-sak 45/2005             Erasmus Mundus Masters Courses – Tildeling av felles grad for studiet International Master in Digital Library Learning (Jnr. 05/2295)

  S-sak 46/2005             Ekstern evaluering av SEFIA - Oppnevning av evalueringsutvalg (Jnr. 05/779)

  S-sak 47/2005             Rapportering om saker behandlet av klagenemnda fra juni 2004 til og med juni 2005(Jnr. 03/2164)

  S-sak 48/2005              Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor i profesjonsstudier – SPS (Jnr. 05/1044)   

  S-sak 49/2005              Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor i utviklingsstudier – SEFIA (Jnr. 04/2865)   

  S-sak 50/2005             Utredning av spørsmålet om universitetsstatus (Jnr. 05/2183)

  S-sak 51/2005             Oppretting av stilling som professor i profesjonenes historie og teori (Jnr. 05/2190) 

  S-sak 52/2005             Styring og ledelse ved HiO fra 2007 – Mandat for utredningsarbeid (Jnr. 05/)

  S-sak 53/2005             Delegering av tilsettingsmyndighet for stilling som studieleder ved SEFIA (Jnr. 05/1554)

• S-sak 41/2005

  a)        Møtebok fra styremøtet 2. juni

  b)       Møtebok fra studieutvalgets møte 20. juni

  c)      Årsrapport 2004 (Trykksak til styrets medlemmer)

  d)      Forslag til revidert forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov  

  om universiteter og høyskoler – høringsuttalelse – Brev til UFD 23. juni 2005

  e)      Opptakssituasjonen ved studiestart – Orientering i møtet

  f)        Foreløpig saksplan

  g)       Møteplan for 2006

  h)      Andre meldinger

  Til punkt d)      Orientering om opptakssituasjonen ved studiestart    

  Orientering med tilhørende tabellmateriale ble lagt fram i møtet av studiedirektøren. 9 843 studie­søkende hadde ved årets opptak et studium ved HiO som førsteprioritet, en liten oppgang fra året før. Bare UiO har flere studiesøkere.

  Det er bl.a. god søkning til allmennlærerutdanningen, noe som gjør at det er liten effekt ved HiO av de nye opptakskravene. Det er også gledelig god søkning til ingeniørutdanningen. Ledige studieplasser her ble rask fylt opp etter annonsering på restetorget. 

  Til punkt g)      Møteplan for 2006

  Styret fastsatte følgende møteplan for 2006:

  Våren 2006: tors. 2. februar, tors. 23. mars, tirs. 25. april, tors. 15. juni

  Høsten 2006: tors.-fre. 7.-8. september (styreseminar),tors. 26. oktober,  tirs. 5. desember

• S-sak 42/2005

  Høring - Forslag om ny felles forskrift om opptak til universiteter og høgskoler (Jnr. 05/2187)

  Høringsutkast til ny felles forskrift om opptak til universiteter og høgskoler er mottatt fra UFD. Forslaget inngår i departementets arbeid med å revidere forskrifter iht. ny UH-lov, gjeldende fra 1. august i år. Det nye høringsutkastet omfatter bestemmelser som tidligere var fordelt på fire ulike forskrifter, noe som betyr en positiv utvikling i retning forenkling av et svært detaljert og komplisert regelverk.

  Studiedirektøren orienterte styret om en problemstilling knyttet til bruk av spesielle kvoter (§7-3 i forskriften) ved bachelorstudiet i journalistikk. Dette gjelder en kvote ved utdanningen på hele 30% for søkere som kan dokumentere et halvt års sammenhengende journalistisk praksis på fulltid. Utdanningen ønsker å beholde kvoten, men erfaringen fra senere år viser at det ikke har vært tilstrekkelig antall kvalifiserte kandidater til å fylle kvoten. Administrasjonen mener denne store kvoten med krav til relativt kort praksis går på bekostning av plassene for ordinære søkere. Samtidig er det et ønske om å bedre rekrutteringen av søkere med minoritetsbakgrunn til utdanningen. Det er derfor foreslått at en andel på inntil 5 studieplasser forbeholdes søkere med minoritetsbakgrunn.

  På spørsmål fra styret bekreftet administrasjonen at disse problemstillingene hører hjemme i denne høringen. Det er nå dette må tas opp med departementet, ettersom UFD har beslutningsmyndigheten i disse spørsmålene.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo avgir høringsuttalelse i samsvar med forslaget”.

• S-sak 43/2005

  Fastsetting av forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 05/1198)

  HiOs forskrift om organisert forskerutdanning for graden ph.d. ble utarbeidet i forbindelse med at HiO søkte om akkreditering av doktorgradsstudium i profesjonsstudier. Midlertidig godkjenning av forskriften ble derfor gitt av styret i juni 2003. Forskriften må nå fastsettes av styret. Forslaget til forskrift er i hovedsak sammenfallende med den veiledende forskriften, men det er gjort visse tilpassinger ut fra behovene ved HiO. Forskriften utgjør en overordnet ramme, med regler bl.a for opptak, gjennomføring  og avslutning av ph.d.-graden. Det kan bli behov for fastsettelse av utfyllende bestemmelser, men presiseringer kan også angis i studieplanen for det enkelte doktorgradsprogram. På flere av punktene i forskriften som angir ansvar for HiO, er myndighet allerede delegert til HiOs doktorgradsutvalg, opprettet av styret i januar i år, jf. S-sak 5/2005.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner forslaget til forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo”.

• S-sak 44/2005

  Skikkethetsnemnda for lærerutdanning - Oppnevning av institusjons­ansvarlig - Oppnevning av nytt medlem for perioden 1. okt. 2005 – 31. aug 2006 (Jnr. 03/2282)

  HiOs institusjonsansvarlige for skikkethet går over i ny stilling utenfor HiO 1. oktober i år. Det må derfor oppnevnes en ny institusjonsansvarlig som også går inn som medlem i skikkethetsnemnda.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner førstelektor Sidsel Hauge som institusjonsansvarlig for skikkethet i lærerutdanning fra 1. oktober 2005. Sidsel Hauge oppnevnes også som medlem i skikkethetsnemnda for perioden 1. oktober 2005 – 31. august 2006.”

• S-sak 45/2005

  Erasmus Mundus Masters Courses – Tildeling av felles grad for studiet International Master in Digital Library Learning (Jnr. 05/2295)   

  HiO, ved Avd. JBI, har sammen med Parma University og Tallinn Pedagogical University søkt om godkjenning av et såkalt Erasmus Mundus Masters Course, under EUs Erasmusprogram. Masterstudiet, forutsatt godkjenning, skal føre fram til HiOs første såkalte ”joint degree”, dvs. en felles grad tildelt av samarbeidende institusjoner. Avd. JBI skal tilby to emner i dette toårige masterstudiet: Digital Documents og Applied Research Methods, hvert på 15 studiepoeng. Emnene inngår i HiOs godkjente mastergrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner tildeling av graden International Master in Digital Libraries til studenter som fullfører og består studiet International Master in Digital Library Learning, 120 studiepoeng.”

• S-sak 46/2005

  Ekstern evaluering av SEFIA - Oppnevning av evalueringsutvalg (Jnr. 05/779)

  Evaluering av SEFIA ble vedtatt gjennomført i tilknytning til styrets behandling av Knutstadutvalgets innstilling i februar 2003. Det ble da vedtatt at egenevaluering skulle gjennomføres i 2004 og at en ekstern evaluering skulle skje i 2005. SEFIAs styre har i møte 20. juni i år fremmet forslag til medlemmer til et eksternt evalueringsutvalg. Forslaget følger de kriterier som er fastsatt av styret i retningslinjene for eksterne evalueringer.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende personer til utvalget som skal evaluere SEFIA:

  • Professor Bjørn Stensaker
  • Forsker Benedicte Brøgger
  • Universitetslektor Kjeld Nielsen

  Dersom noen av disse skulle bli forhindret fra å påta seg oppdraget, oppnevnes foreslåtte alternativer.”

• S-sak 47/2005

  Rapportering om saker behandlet av klagenemnda fra juni 2004 til og med juni 2005 (Jnr. 03/2164)

  Det var lagt fram rapport om klagenemndas behandling av saker fra juni 2004 til og med juni i år. Av i alt 30 saker, er det gitt medhold i 4 saker.

  Styret konstaterte at færre fikk medhold, og at antall saker synes å være på vei ned.  Det var ønske om ytterligere kommentarer til denne utviklingen. Studiedirektøren viste til at det er gjort mye arbeid med informasjon til studentene bl.a. om fusk og behandlingen av fusk. At andelen saker med medhold har gått ned kan kanskje tyde på at avdelingene har lykkes med sitt arbeid med ytterligere informasjon og veiledning til studentene. I tillegg er det laget en felles forskrift om studier og eksamen. Ved at dette regelverket nå er samlet i ett dokument blir oversikten bedre både for studentene og lærerne.  

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo tar rapporten om saker behandlet i styrets klagenemnd for august 2004 til og med juni 2005 til etterretning”.

• S-sak 48/2005

  Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor i profesjonsstudier – SPS (Jnr. 05/1044)    

  Stillingen ble utlyst med søknadsfrist 20. juni i år. Sju søkere meldte seg til stillingen. Fra SPS er det fremmet forslag til sakkyndig utvalg for vurdering av søkerne til stillingen. Administrasjonen har sluttet seg til dette forslaget.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen: 

   

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til sakkyndig utvalg for stilling som professor i profesjonsstudier:

  • Professor Harald Grimen (leder), Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo
  • Professor Gunn Birkeland, Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo
  • Professor Sverker Lindblad, Institutt for pedagogikk og didaktikk, Göteborgs Universitet”
• S-sak 49/2005

  Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor i utviklingsstudier – SEFIA (Jnr. 04/2865)    

  Stillingen ble utlyst med søknadsfrist 10. mars i år, og ti søkere meldte seg til stillingen. SEFIAs styre har fremmet forslag til sakkyndig utvalg for vurdering av søkerne til stillingen. Administrasjonen har sluttet seg til forslaget.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til sakkyndig utvalg for stilling som professor i utviklingsstudier ved SEFIA:

  • Professor Vigdis Broch-Due (leder), Inst. for sosialantropologi, Universitetet i   Bergen
  • Professor David Stephens, forum for the Future, UK
  • Professor Olle Törnquist, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo”
• S-sak 50/2005

  Utredning av spørsmålet om universitetsstatus (Jnr. 05/2183)

  Det er nå fastsatt klare kriterier for hva som kreves for at en høgskole skal kunne søke om akkreditering som vitenskapelig høgskole eller universitet. Høgskolen i Stavanger og Norges landbrukshøgskole har søkt om og fått universitetsstatus i løpet av det siste året, og flere andre høgskoler arbeider med det samme for øye.

  Dette medvirker til å aktualisere en utredning for å klargjøre betingelsene for framtidig institusjonsstatus for HiOs vedkommende, jf også at en slik klargjøring inngår i HiOs strategiplan for inneværende periode. Gjennom et utrednings­arbeid kan det bli klarlagt og synliggjort hvilke valg og prioriteringer – både faglig og økonomisk – HiO vil stå overfor om det skal arbeides bevisst fram mot en framtidig akkrediterings­søknad. Dette må i så fall knyttes an til arbeidet med ny strategiplan for HiO høsten 2007. (Mrk: Ny strategiplan skal gjelde fra 2008)

  Høgskolens ledelse har foreslått at en gruppe på 5-7 medlemmer skal få i oppdrag å klargjøre spørsmålene som angår en eventuell framtidig søknad om endring av institusjonskategori for HiO. Arbeidet bør være avsluttet innen utgangen av vårsemesteret 2006, slik at vurderingene som blir gjort kan inngå i arbeidet med ny strategiplan for HiO.

  Fra styret var det bred tilslutning til å utrede dette spørsmålet, for å klargjøre hva en slik eventuell ambisjon for framtiden vil kreve av HiO. Det ble pekt på at om man ikke går inn for å utrede vil også det være et signal. Det ble fremmet ønske om ekstern representasjon i utredningsutvalget, gjerne med tilknytning til HiOs praksisområder.

  Med dette ene tillegget gjorde styret enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret viser til administrasjonens saksframlegg og mener det er viktig at høgskolen i forbindelse med forberedelsen av ny strategiplan fra 2007 søker å klargjøre spørsmålet om det bør satses på en eventuell framtidig universitetsstatus, og hvorledes dette eventuelt kan skje. Styret slutter seg til at høgskolens ledelse oppnevner en arbeidsgruppe til å vurdere ulike sider ved dette spørsmålet. Arbeidsgruppen skal også ha ekstern representasjon.”

• S-sak 51/2005

  Oppretting av stilling som professor i profesjonenes historie og teori (Jnr. 05/2190)         

  En sentral strategi ved HiO er å videreutvikle og styrke profesjonsutdanningene som danner hovedgrunnlaget for HiOs virksomhet. Styrket satsing på forskning og utvikling er knyttet til denne målsettingen, og der søkelys på profesjonene og deres utvikling inngår.

  På denne bakgrunn fremmer HiOs ledelse forslag om stilling som professor i profesjonenes historie og teori fra budsjettåret 2006. Stilllingen foreslås knyttet til HiOs sentrale ledelse, med arbeidssted ved Senter for profesjonsstudier. Ved siden av forskning vil arbeidsoppgavene for stillingen omfatte undervisning og veiledning av stipendiater og etablering av seminarer/debattfora om profesjonene og profesjonsut­danningene. Saken fremmes nå fordi det allerede er kontakt med en svært godt kvalifisert kandidat.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret slutter seg til at det opprettes stilling som professor i profesjonenes historie og teori fra 2006”.

• S-sak 52/2005

  Styring og ledelse ved HiO fra 2007 – Mandat for utredningsarbeid (Jnr. 05/2905)

  Saken hadde vært oppe til bred drøfting i styret på seminarets første dag, se referatet ovenfor. Styret sluttet seg da til å sluttføre et mandat for det kommende utredningsarbeidet i forlengelsen av drøftingene. Mandatet ble deretter satt på dagsorden som ekstra sak, og der oppnevning av utredningsgruppe for arbeidet inngår i punkt 6 og 7.

  Høgskoledirektøren la fram et skissert forslag til mandat ut fra styrets drøftinger av saken.

  Fra medlemmer i styret var det allerede i seminaret fremmet noe ulike synspunkter til sammensetning av og oppnevning av utredningsutvalget, bl.a. om hvilken representasjon og oppnevningsmåte som skulle gjelde for representant(er) for tjenestemannsorganisasjonene. Høgskoledirektøren viste til at tjenestemanns­organisasjonene vil bli tilbudt representasjon etter bestemmelsene i tilpasningsavtalen ved HiO. Det ble videre fremmet forslag om ekstern representasjon i gruppen, og styret sluttet seg til dette, jf punkt 7 i vedtaket. Styret sluttet seg også til å gi rektor fullmakt til å oppnevne utredningsutvalget, i tråd med føringene i vedtaket.

  Det skisserte forslaget til mandat ble drøftet, og styret foretok deretter noen mindre presiseringer. Styrets medlemmer la vekt på at man ønsket utredning av de to aktuelle hovedalternativene – ikke mange ulike varianter. Det ble også understreket at det i utredningen måtte legges stor vekt på samsvar og helhet i styringssystemet over flere nivåer. Det var enighet om å markere dette i utformingen av mandatet. 

  Styret fastsatte enstemmig følgende mandat for utredningsarbeidet: 

  1. ”Styret viser til drøftingene av saken i seminar 11. september 2005, på grunnlag av notat fra høgskoledirektøren 22. august 2005.
  2. Styret ber om at det foretas utredning av styring og ledelse på institusjonsnivå der ulike sider ved begge de aktuelle alternativene for styre- og institusjonsledelse identifiseres og vurderes.
  3. Styret ber om at det i utredningen legges vekt på høgskolens spesielle rolle som profesjonshøgskole med profil mot utdanninger med et nært forhold til arbeids- og næringslivet.
  4. I hver enkelt styringsmodell må det legges vekt på indre samsvar og helhet i styringssystemet over flere nivåer. Utredningen må avklare forhold som knytter seg til faglig ledelse, herunder ledelse av ulike områder som studiefeltet, forsknings- og utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid.
  5. I utredningen må det ses på alternativene for styring og ledelse på ulike nivåer, herunder spørsmålet om styrings- og rådsorganer på nivå under styret.
  6. Styret gir rektor fullmakt til å oppnevne en utredningsgruppe til å vurdere og gi tilråding om disse spørsmålene.
  7. Utredningsgruppa får sammensetning med utgangspunkt i forslaget i høgskoledirektørens notat, men med ekstern representasjon i tillegg.”
• S-sak 53/2005

  Delegering av tilsettingsmyndighet for stilling som studieleder ved SEFIA (Jnr. 05/1554)

  Styret sluttet seg til å behandle saken som ble satt opp på dagsorden i møtet.

  Administrasjonen presenterte saken og gjorde rede for at det var svært ønskelig å få en fullmakt fra styret i denne tilsettingssaken nå, ettersom neste styremøte først er 28. oktober. Man kan ellers stå i fare for miste gode kandidater til stillingen ved å vente med tilsetting til neste møte. Det skal foretas innstilling i saken i SEFIAs styremøte 21. september, og det er ønskelig å foreta tilsetting så snart som mulig etter dette.

  Styret sluttet seg til å gi rektor fullmakt til å foreta tilsetting i denne konkrete saken.

  Styret gjorde følgende enstemmige vedtak: 

  ”Styret gir rektor fullmakt til å foreta tilsetting i stilling som studieleder ved SEFIA.”

  Oslo 10. oktober 2005

  Per Lilleengen                           Åsulv Frøysnes

  rektor                                      høgskoledirektør