Glimt fra studiehverdagen

I Studiehåndboka får du oversikt over hvilke emner det undervises i og hva de omfatter. På denne siden sier vi litt om de viktigste emnene og gir deg noen glimt fra studiehverdagen. Les også Vi har det på Tunga! , Hva blir jeg egentlig? og Praktikantene forteller.

Matematikk og statistikk får du god bruk for i studiet og disse emnene undervises i henholdsvis 1. og 2. studieår. Matematikkurset skal gi deg kunnskaper til å løse matematiske problemer knyttet til spesialemner som mikrobiologi, biokjemi, konservering, anvendt fysikk, statistikk og matteknologiemnene. Statistikkurset skal gi deg grunnleggende kunnskaper i sannsynlighetsregning og statistikk til bruk i forskning, kontrollvirksomhet og sensorisk analyse.

Mat er kjemi! Derfor er kjemi et grunnleggende emne som det brukes mye tid på i første studieår. Kunnskaper i kjemi er nødvendig for blant annet å lære om ernæring i andre studieår og for studiets hovedemner i matteknologi. Kjemikursene skal gi deg kunnskap om kjemiske teorier og innsikt i kjemiske hovedprinsipper. Du skal også tilegne deg kunnskap om matens kjemiske sammensetning og egenskapene til kjemiske forbindelser i næringsmidler.

Mikrobiologi og Trygg mat er sentrale emner som undervises både i 1. og 3. studieår. Mikroorganismer kan både brukes til nyttige ting - som yoghurt og øl - men de kan også gjøre livet surt for oss ved å bederve mat eller gi oss matforgiftning. Kursene skal sette deg i stand til å planlegge, gjennomføre og overvåke trygg produksjonspraksis.

Laboratoriearbeid er nødvendig både i kjemi og mikrobiologi og du vil bruke mye tid på lab både i 1. og 2. studieår. I hovedemnene i matteknologi brukes prosesslaboratoriet: det lages blant annet pølser og ost i liten skala - og du kan spise det opp etterpå!

Praksis er det emnet som skiller utdanningen vår fra lignende utdanninger. I 2. studieår tilbringer studentene 6 måneder ute i en næringsmiddelvirksomhet. Disse virksomhetene omfatter alt fra syltetøyproduksjon, fiske- og kjøttforedling og meieri til mattilsyn og forskningsinstitusjoner - spredt over hele landet. På denne måten blir du også kjent med i alle fall én del av matindustrien og har noe praktisk erfaring å vise til ved jobbsøking. Praksisperioden legger også grunnlaget for et nyttig nettverk for ditt yrkesaktive liv som matteknolog! Trondheim er riktignok Norges 4. største by, men det er ikke praksisplasser til mer enn et fåtall studenter: Benytt anledningen til å bli kjent med en annen del av landet eller reis til hjemstedet ditt og "få en fot innenfor" i matbransjen der! Les hva praktikantene selv forteller her.

Bacheloroppgaven i siste studieår gjennomføres som er et prosjektarbeid der studentene får prøve hva det vil si å være matteknolog: de skal i samarbeid med medstudenter løse en reell problemstilling fra næringsliv eller forskning. Du kan også selv komme med forslag og på den måten starte sonderingen for en mulig egen virksomhet etter endt studium. Her følger noen eksempler på oppgaver. Tre av oppgavene vant vår interne posterkonkurranse og du kan se 2 av disse posterne i pdf.

- Yoghurtmarinering av kjøtt i samarbeid med TINE Ingrediens
- Utnyttelse av ryggbeinkjøtt fra laks i samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk
- Omega 3-fettsyrer i mat og kosttilskudd
- Skolefruktordningen i Trondheim kommune     
- Mikrobiologiske og sensoriske egenskaper hos Actimel, Biola og Økologisk Tjukkmjølk under lagring
- Rå melk – trygt salg i Norge (Poster 1. plass)(pdf)
- Honning. Et påleggsprodukt og et smakssatt produkt. Samarbeid med gårdsmatprodusent. (Poster 2. plass)(pdf)

Tematisk oversikt over Bacheloroppgaver 2000-2008 (pdf)