Bakgrunn og visjoner for Senter for kultur- og idrettsstudier
På pressekonferansen og mottakelsen 15.06.2004 skisserte professor Per Mangset bakgrunn og visjoner for Senter for kultur- og idrettsstudier. Per Mangset blir leder av det nye forskningssenteret.
Her er innlegget:
Gjennom opprettelsen av dette senteret håper vi å utvikle og konsolidere kultur- og idrettsforskningsmiljøet i Bø som et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt innen kultur- og idrettsforskningen. Det vil si: Vi utgjør alt i dag et slikt tyngepunkt. Men ikke alle som burde vite om det, er klar over det.
Det nye senteret skal konsentrere seg om å videreutvikle forskningsinnsatsen på felt der vi allerede har etablert en solid nasjonal og internasjonal profil – samtidig som vi har relativt få konkurrenter i Norge.
Det gjelder forskning om kulturpolitikk, kulturøkonomi, den sosiale organiseringen av kulturfeltet, idrettspolitikk, idrettsanlegg og den sosiale organiseringen av idrettsfeltet. I denne sammenheng regner vi også med friluftslivsforskning, som vi anser som et lovende felt for videreutvikling.
Men det er neppe alle som syns det er noen spesielt god idé å kombinere nettopp kultur- og idrettsforskning. Hører ikke kulturen mest hjemme i de høyere sfærer, mens idretten er noe litt vel folkelig og vulgært?
Det er ikke vårt utgangspunkt. Det er heller ikke fordi vi ønsker å feire ”det utvidete kulturbegrep” at vi kopler sammen kultur- og idrettsforskning. Det er snarere fordi vi opplever det som faglig fruktbart å anvende noen beslektede kultur- og samfunnsteorier på studier av begge felt.
Det har for eksempel vist seg fruktbart å anvende teoriene til så sentrale teoretikere som Pierre Bourdieu, Niklas Luhmann, Michel Foucault og ulike representanter for ”cultural studies”-tradisjonen både på studier av kunst og idrett. Vi ser også fruktbare synergier mellom kulturøkonomisk og idrettsøkonomisk forskning.
Når vi nå slår oss sammen, er det også fordi det gjennom mange år er utviklet et fruktbart forskningssamarbeid mellom kultur- og idrettsforskerne i Bø; det vil særlig si de med en kultursosiologisk, idrettssosiologisk og/eller kulturanalytisk tilnærming i sin forskning.
Opprettelsen av senteret betyr dermed en tettere integrasjon mellom opprinnelig tre selvstendige kultur- og idrettsforskningsmiljøer, nemlig miljøet ved Telemarksforsking og miljøene ved Institutt for idrett og friluftsliv og Institutt for kultur og humaniora ved HiT.
I disse tre miljøene har en drevet kultur- og idrettsforskning i 20-30 år. Men det er først fra 1990-tallet av at vi har etablert oss som et nasjonalt – og dels internasjonalt – tyngdepunkt på feltet.
Siden tidlig på 1990-tallet har vi gjennomført – eller er i ferd med å gjennomføre – en rekke større forskningsprosjekter innenfor denne typen kultur- og samfunnsforskning. Det gjelder for eksempel forskning om kulturpolitiske modeller i ulike land; om lederroller i kulturlivet; om statlig idrettspolitikk; om komparativ idrettspolitikk; om kroppsøving og kroppsdisiplin; om eksklusjon og inklusjon ved idrettsanlegg; om kulturelt entreprenørskap; om teaterøkonomi; om bokbransjeøkonomi; om kunstnerroller; om Olympiatoppen; om kjønn og idrett; om norsk friluftslivs historie; om OL 1952 og 94 og om tabloidisering i kultur- og sportsjournalistikk.
De fleste og største prosjektene har vært finansiert av Norges forskningsråd, en del også av Norsk kulturråd og av nasjonale og regionale kultur- og idrettsorganisasjoner.
Norges forskningsråd har også på ulike måter satset på å stimulere nettopp kultur- og idrettsforskningen i Bø-miljøet, først gjennom et Strategisk instituttprogram for kultur og idrett ved Telemarksforsking, så ved å utpeke HiT og Telemarksforsking som kjernemiljø for forskning om idrettspolitikk og idrettsanlegg, og til slutt ved tildeling av et Strategisk høgskoleprogram for kultur og idrettsforskning til HiT (i samarbeid med TF).
Noen av prosjektene som er gjennomført i fagmiljøet, har også bidratt sterkt til å sette dagsorden for samfunnsdebatter. Det gjelder særlig Ringstad og Løylands utredninger om bokbransjeøkonomi, men også Tangens og Lippes ulike idrettsforskningsbidrag.
Det har vært mindre synlig for offentligheten, men viktig for forskningsmiljøet, at vi også har arbeidet mye med å etablere faglige nettverk nasjonalt og internasjonalt innen kultur- og idrettsforskning. Således har vi vært med og etablert samarbeidsnettverk omkring internasjonale forskningskonferanser og forskningstidsskrifter på kulturpolitikkområdet, og nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid på idrettsområdet.
Det er slike aktiviteter – både mer forskning og mer nettverksaktivitet – som senteret kommer til å prioritere framover. Vi er overbevist om at det trengs et sterkt nasjonalt forskningssenter på disse forskningsfeltene – og at Bømiljøet har svært gode forutsetninger for å ivareta oppgaven. Det virker det også som om Norges forskningsråd mener.
Men når en oppretter et sånt senter, er det selvsagt ikke primært for forskernes egen skyld. En hovedmålsetning må være å yte forskningstjenester som samfunnet omkring – det være seg nasjonale, regionale eller lokale myndigheter, organisasjoner eller institusjoner i kultur- eller idrettsliv – kan ha nytte av. Så det er altså helt klart at vi ønsker å utvide oppdragsvirksomheten.
Likevel skal ikke dette bli noe nytt konsulentfirma. Vi ønsker fortsatt å kombinere grunnforskning finansiert av Forskningsrådet med anvendt oppdragsforskning. Det betyr også at vi fortsatt vil drive kritisk forskning som ikke alltid vekker oppdragsgivernes udelte begeistring. Å bidra til å sette dagsorden for samfunnsdebatter på kultur- og idrettsfeltet er således fortsatt et mål.
Vi regner med at mellom 15 og 20 forskere vil bli knyttet til senteret. Dette er et sterkt team av forskere med ulik fagbakgrunn og kompetansenivå. Mellom 5 og 10 er – eller vil være – doktorgradsstipendiater.
De fleste forskerne knyttet til senteret i dag er samfunnsforskere. Men vi holder åpen dør for flere humanister.
I utgangspunktet vil ingen av forskerne bli direkte tilsatt av senteret; de vil bare bli knyttet til det gjennom en felles samarbeids- og profileringsstrategi.
Mer konkret blir det tilsatt en prosjektkoordinator for senteret i nærmeste framtid. Det vil videre bli bygd opp en egen hjemmeside med informasjon om forskere, kompetanse, prosjekter, osv. Det vil også bli utgitt en egen bulletin om forskningsaktivitetene på feltene. Og det vil – først og fremst – håper vi, bli gjennomført mange forskningsprosjekter. Vi ser fram til et fortsatt spennende faglig utviklingsarbeid!
