Momentliste for praksisopplæring i grunnskole og videregående skole
Nedenfor følger en liste med momenter som er styrende for studenter, lærere og øvingslærere i forhold til praksisperiodene i grunnskole og videregående opplæring i lærerutdanningene. Listen gir opplysninger om en del praktiske forhold i tilknytning til øvingsundervisningen. I tillegg til Momentlisten foreligger det praksishåndbøker for allmenn- og førskolelærerutdanningen og for faglærerutdanningene i formgiving, kunst og håndverk . I løpet av høstsemesteret skal det utarbeides nye praksishåndbøker for alle lærerutdanningene.
Frammøteplikt
All deltakelse i praksisforberedelser, gjennomføring av praksisperioder og etterarbeid er obligatorisk. Dersom fravær i øvingsskolen er uunngåelig, må øvingslærer og medstudenter varsles snarest slik at endringer kan foretas i rimelig tid før undervisningen skal finne sted.
Øvingslærer tar kontakt med praksiskontoret hvis studenten har et samlet fravær på mer enn 2 dager for å bestemme eventuelle konsekvenser av fraværet.
Interne ordninger ved den enkelte skole
Det er øvingslærernes oppgave å orientere studentene om interne ordninger ved den enkelte skole. Med interne ordninger tenker vi særlig på generelle ordens- og trivselsregler, skyss, inspeksjon, bruk av læremidler m.m. Studentene har medansvar for at reglene praktiseres.
Undervisningstimer og veiledningstimer
Arbeidstidsavtalen for lærere i grunnskolen (1.8.02) gir denne leseplikten pr. uke i 38 uker:
Barnetrinnet: 26 t/u
Ungdomstrinnet: 25 t/u for lærer i praktisk-estetiske fag
23,3 t/u for lærer i teoretiske fag (kan variere noe)
I tillegg er det til organiserte oppgaver avsatt 150 t (4 t pr uke) og 39. uke (37,5 t). Hver skole har sin plan for denne tiden.
Øvingslæreravtalene (1.8.96 for faglærerutdanningene og 1.8.02 for allmennlærerutdanningen) fastsetter øvingslærers reduserte leseplikt og forholdet mellom timer til øvingsundervisning og veiledning. For fast tilsatte øvingslærere er dette forholdet 2:1.
Noen aktuelle eksempler:
Allmennlærerutdanning
Øvingslærergrunnskolen: 20 t undervisning10 t veiledning pr. uke.
Faglærerutdanningene
Øvingslærer barnetrinnet: 18 t undervisning og 7 klokketimer veiledning pr. uke.
Øvingslærer, ungdomstrinnet og videregående opplæring 16 t undervisning og 6 klokketimer veiledning pr. uke.
Studenten skal sammen med øvingslærer delta i 150-timers-rammen i den grad det er mulig.
I undervisningstimene er det ønskelig at hele praksisgruppen er aktiv. Studentene lærer mer av å undervise enn av å observere. Studentene bør derfor få undervisningsansvar så raskt som mulig.
I veiledningstimene tar en opp emner fra undervisningssituasjoner og bearbeider erfaringene i fellesskap. Studentene kan engasjeres til å forberede og gjennomføre noen veiledningstimer. En ønsker aktive studenter, også i samtaletimene.
I samtaletimene finner også førveiledning sted. I god tid før studentene skal gjennomføre undervisningen, gir øvingslæreren førveiledning på grunnlag av en foreløpig undervisningsplan eller et annet veiledningsgrunnlag som studentene har utarbeidet.
Læremidler, utstyr og forbruksmateriell
Hovedregel: En bruker læremidler, utstyr og forbruksmateriell som er ved den enkelte øvingsskole.
For forbruksmateriellets vedkommende yter høgskolen en mindre økonomisk støtte til den enkelte øvingsskole, men den står ikke i rimelig forhold til det som forbrukes. Det er derfor viktig at studentene ikke lager opplegg som er ekstra kostnadskrevende eller vanskeliggjør øvingsskolenes ressursbruk resten av skoleåret. Siden praksis skal være realistisk, må studentene holde seg innenfor den enkelte skoles ressursrammer.
Skriftlig dokumentasjon
Når ikke annet er avtalt eller nevnt i fagplanen, lager studentene en individuell skriftlig dokumentasjon som inneholder planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av et avgrenset undervisningsopplegg. Hvis det er tvil om dokumentasjonens innhold for øvrig, avklarer øvingslærer og student dette i fellesskap på den måten de finner tjenlig. Den skriftlige dokumentasjonen må leveres til øvingslæreren senest 1 uke etter endt praksis. Den må være godkjent før øvingslærer utarbeider den endelige vurderingen av studenten. En rapport som ikke godkjennes sendes tilbake til studenten som må arbeide grundigere med den.
Etter at øvingslærer har vurdert og kommentert den skriftlige dokumentasjonen, sendes den sammen med andre skjemaer til undervisningsleder for pedagogisk teori og praksis som formidler den videre til faglærerne og studentene.
Vurdering
I praksisopplæringen vurderes studentene til bestått eller ikke bestått.
Øvingslærer fyller ut individuelle vurderingsskjemaer. Studentene får sin kopi sammen med praksisrapporten, til vanlig ca. 3 uker etter endt praksis.
NB: Vurderingsskjemaene er til internt bruk og skal ikke benyttes utenfor høgskolen.
En student som står i fare for ikke å få praksisperioden godkjent, skal senest når 2/3 av perioden gjenstår, gjøres kjent med dette i en enesamtale. Han/hun skal i dette møtet gis skriftlig beskjed om tvilen på skjema, ”Melding om fare for ikke å få praksis godkjent”.
På slutten av en praksisperiode har øvingslæreren en enesamtale med den enkelte student og gir der en muntlig oppsummering av sine foreløpige inntrykk og vurderinger. Denne muntlige samtalen er, sammen med det vurderingsskjemaet som studenten senere får, uttrykk for øvingslærers samlede vurdering av studentens praksisinnsats.
Taushetsplikt
Studenten undertegner taushetserklæring før første praksisperiode i grunnutdanningen. Erfaring tilsier at studentenes taushetsplikt må understrekes til stadighet. Øvingslærer bør vurdere nøye hvilke opplysninger om elever som er nødvendige for at studentene skal behandle en elev forsvarlig.
Praksisplan Praksisplan for høst- og vårsemesteret. Se nettsiden http://www.hit.no/main/content/view/full/2029
