Outdoor Education

Aim of the Programme

Studentene skal:

• Erfare ved å sanse, oppleve og gjøre
• Etterleve idealet om ”varsom ferdsel” i uteområdet og formulere hva som skal til for å nå målet om en bærekraftig, økologisk utvikling lokalt, nasjonalt og internasjonalt
• Erfare at opphold og ferdsel i et uteområde gir et godt læringspotensiale
• Oppleve at uteområdet gir unike natur og kultur opplevelser, fremmer praktiske ferdigheter og etiske og estetiske holdninger
• Kunne tilrettelegge undervisning i uteskolen for elever på alle trinn i utdanningssystemet.
• Oppleve og forstå mestring som læringsfenomen

Modul 1: Uteskole - Naturen og mennesket - 10 studiepoeng

Modulen vektlegger en økologisk forståelse for hvordan naturen fungerer og ulike former for liv, livsprosesser og grunnlaget for livet på jorden. Mennesket er en del av de globale økologiske systemene, og mennesket sitt forhold til natur er sentralt i denne modulen. Erfaringer med å være i natur, forståelse av økologi, natur og kultur er sentrale elementer i dette målområdet.

Studenten skal

• Kjenne de vanligste biotopene i Norge og livsforhold i ulike typer naturmiljø
• Ha kunnskap om grunnleggende krefter og prosesser i naturen som er med på å forme landskap, miljø og grunnlag for liv, geologi, og klima
• Kjenne til sentrale emner innen økologisk filosofi knyttet til sammenhengen menneske - kultur - miljø.
• Uttrykke holdninger om naturen og miljøet – bærekraftig utviking
• Ha opplevd friluftsliv i et kulturhistorisk perspektiv
• Kjenne til lover og regler for ferdsel i natur
• Reflektere over feltmetodikk og friluftslivsdidaktikk, friluftslivsaktiviteter for barn og unge

Modul 2: Uteskole - Telemark vinter, forming og lek i snø - 10 studiepoeng

Modulen vektlegger vinterlandskapet som studeres ut fra et perspektiv på kultur og natur. Uttrykks og funksjonskriterier blir problematisert enten ved å grave i eller bygge med store volumer med snø. Tradisjonelle ski - leik aktiviteter inngår i studiet.

Studenten skal

• Oppleve naturen om vinteren og erfare at snøens egenskaper er avhengig av temperatur og vind.
• Skaffe seg kunnskap om livsmiljøet om vinteren
• Tilegne seg konstruksjonsprinsipper med snø som materiale og krystallisere snø som lar seg forme
• Bygge og bo i en iglo og en snøhule.
• Gjennom gruppearbeid materialisere en felles ide som er bærende av tanker og følelser gjennom store tredimensjonale installasjoner eller skulpturer
• Bygge og bruke et skileik - anlegg.
• Instruere ulike langrennsteknikker.

Modul 3:Uteskole - Naturen og årstidene - 10 studiepoeng

Modulen tar sikte på at studenten skal få kjennskap til ulike naturtyper gjennom året og følge med vekslingene i naturen gjennom ulike årstider fra kyst til høyfjell.

Studenten skal

• Ha kunnskap om og observere himmelen, stjerner og planetene
• Ha kunnskap om sola og solsystemet
• Følge med på vær og værtegn, gjøre værobservasjoner
• Gjøre rede for tilpasninger i naturen: dyr og planter
• Kjenne til planter og dyr i folkemedisin og overtro, og kunne formidle planters kulturhistoriske betydning
• Ha kjennskap til og kunne skille mellom fuglelåter
• Dokumentere innholdet i et feltprosjekt
• Utforme en fenologisk kalender med utgangspunkt i et gitt nærmiljø
• Bruke ulike naturmaterialer som hører årstidene til i forhold til friluftsliv og skapende virksomhet i naturen

Curriculum and structure

Bevegelse og skapende virksomhet i natur – bakgrunn for uteskole

Etter innføringen av L-97 er det vanlig at klasser på småskoletrinnet er ute 1 dag i uken. Begrunnelsen er at utearenaen gir elevene ansvar for egen læring som fører til mestring, problemløsning, erfaringslæring og sosial trening. Den praktiske og estetiske dimensjon blir ofte vektlagt. Flere stortingsmeldinger har satt fokus på betydningen av natur og friluftsliv som en viktig del av barn og unges oppvekst, tilhørighet og som identitetsbyggende faktor. Stortingsmelding 30 (2003-2004) ”Kultur for læring” foreslår fysisk aktivitet tilrettelagt for alle hver dag, og dette gir muligheter for bruk av utearenaen. Bruk av natur og nærmiljø er blitt en vesentlig del av læreplanverket, den 10-årige grunnskolen og for Rammeplan for førskolelærerutdanningen fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003.

Stortingsmelding 16 (2002-2003) ”Resept for et sunnere Norge” foreslår Fysisk aktivitet som en del av skolehverdagen og oppfordrer til økt bruk av utearenaer og uteskole.

Hvorfor uteskole?

Uteskole har en tverrfaglig tilnærming og nedfeller seg i L-97 gjennom flere fag. De fagområder som utpeker seg som typiske uteskole fag er: kroppsøving gjennom hovedmomentene ”Nærmiljø og natur” på småskolesteget, ”Ut i naturen” på mellomsteget og ”Friluftsliv” på ungdomssteget. I naturfaget er hovedmomentene ”Mangfaldet i naturen” og ”Det fysiske verdensbiletet” på alle skoletrinnene innen de aktuelle tema for en uteskole. I kunst- og handverkfaget blir det lagt vekt på å forme i og med ulike naturmaterialer, hvordan barn forholder seg til landskap og opplever rommet og arbeide med ulike konstruksjonsmåter og flerdimensjonale former. Her gir naturen mange muligheter.

Uteskole gir muligheter til å sette læring inn i en kontekstuell sammenheng og gir elevene anvendt kunnskap. Uteskole blir et komplement til inneundervisning i klasserommene. Lange skoledager gjør at elevene har behov for å røre på seg. For å ta ut noe av elevenes behov for bevegelse og fysisk aktivitet er uteskole velegnet. Barn trenger konkretisering på ulike læringsarenaer for å kunne tilegne seg kunnskaper optimalt. Bruken av flere sanser fremmer den praktiske og estetiske dimensjonen.

Stortingsmelding om folkehelsepolitikken i Norge (St.meld.16) vektlegger betydningen av friluftsliv og fysisk aktivitet som et viktig virkemiddel for folks helse. Det vises til den helsemessige betydningen av tidlig erfaring med natur og friluftsliv. Aktivitet ute og friluftsliv blant barn og unge har også positiv innvirkning på trivsel, mestringsevne og livskvalitet. Meldingen framhever betydningen av uteskole og faste utedager i utmark for elevene i skolen.

Praktisk kunnskap vil gi evne til problemløsning og til å takle praktiske situasjoner i hverdagslivet. Samarbeid om problemløsninger vil gi utvikling av sosiale relasjoner.

Norge er en frilufts- og turnasjon og gjennom Stortingsmeldingen ”Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet” meldes det om en nasjonal satsing på uteaktiviteter i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Meldingen slår fast at friluftsliv for barn og unge er viktig for å få til en bærekraftig utvikling.

Læring i naturen gir mulighet for å utvikle både taus og artikulert kunnskap i møte med praktiske, estetiske og teknologiske problemstillinger. Elevene kan anvende fysikk, matematikk og naturfag for å kunne utføre praktiske arbeider når de for eksempel bygger, former eller studerer biotoper i ulike årstider. Det å lære om naturen i naturen gjør naturfaget mer virkelighetsnært og forståelig for barn og unge.

Uteskole 1 er organisert i 3 selvstendige moduler. Modul 1, 2 og 3 kan utgjøre en enhet på 30 studiepoeng, eller tas som selvstendige 10 studiepoengs moduler. Det vil bli aktuelt å etablere Modul 4, 5 og 6 som også kan utgjøre en enhet på 30 studiepoeng, Uteskole 2. På denne måten kan studiet både inngå som del av en lærerutdanning og som videreutdanning. Modulene vil også kunne brukes i et internasjonaliseringsperspektiv.

Course overview

Teaching and Learning Methods

Det spesifikke med Uteskole er nærheten til natur, geografisk landskap og kultur som arena for læring. Sentralt er vinklingen på praktisk/estetiske problemstillinger og hvordan en kan tilegne seg kompetanse for å få løst praktiske funksjoner. Dette krever en tverrfaglig tenkning hvor flere fag bidrar med kunnskap, ferdigheter og holdninger. Slik vil studiet utvikle en funksjonsrettet pedagogikken der teori som oftest avleses og forståes ut fra praksis. Kompetansen studentene tilegner seg i Uteskole kan karakteriseres som konkret, sansbar og kontekstbunnen. Handlingsbåren kunnskap vil være sentral på ferder, feltkurs, innføring i oppgaver og under veiledninger. Studentene skal selv samle sine erfaringer og gjøre rede for disse. Slik vil uteskolepedagogikk skille seg fra inneskolepedagogikk.

Studiet er et typisk gjørefag der sammenhengen mellom prosess, produkt og vurdering av produkt er sentralt.

Profilen i modulene har en geografisk tilknytning til Telemarks kultur, landskap, klima og natur. Uteskolepedagogikk vektlegger nærhet til nærmiljø og geografisk tilknytning. Naturmiljøet vil variere fra kyst til fjell.

Fagenes bidrag til faget uteskole kan beskrives slik:

Kroppsøving: Baseres på lek og bevegelse i ulike naturlandskap. Friluftsliv og ferder i ulike typer natur.

Naturfag: Studier av ulike biotoper gjennom ulike årstider, naturgeografi og prosesser som er avgjørende for naturmiljøet, universet og solsystemet.

Kunst og håndverk: Studier og praktisk arbeid med materialer, arkitektur og gjenstandskultur. Skapende virksomhet for å konkretisere tanker og følelser gjennom å bygge og gi form.

Praktisk bruk av verktøy og utstyr vektlegges av alle fagene. Forståelse for at klima, vær og vind, temperatur har estetiske kvaliteter.

Helhet og sammenheng krever at fagene gjensidig går inn i de ulike modulene som støtte- og basisfag. Studiet skal ha et aksjonsperspektiv og utvikles ved skapende prosesser i lokalmiljøet, gjerne i samarbeid med skoler, lag og foreninger.

Arbeids- og dokumentasjonsformer:

• læringsarenaen er i stor utstrekning skolens uteområde, uteverksteder, nærområde og geografiske landskap
• det legges vekt på ulike ferdselsmåter
• feltkurs og turer inngår i studiet
• dokumentasjon av arbeidsprosesser, praktiske ferdigheter, vurdering av produkt, praktisk lærererfaring og refleksjon over pedagogisk virksomhet leveres som ”mappe” i alle moduler
• gruppearbeid så vel som individuelt arbeid
• prosjektarbeid
• tilstedeværelse i et felles studiemiljø mellom studenter og veiledere
• forelesninger og litteraturstudier
• problembasert læring

Undervisning og moduler planlegges slik at det blir progresjon i studiet. Noen moduler går over flere årstider, mens noen moduler blir konsentrert innen en periode. Det vil bli krevd mappeinnlevering av både konkreter og dokumentasjon av prosess, refleksjon over praksis og teori for hver modul. Veilederne på studiet gir karakterer ut fra prosses, ferdigheter, resultater og refleksjon over praksis.

Assessment Methods

Det skal være samsvar mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering av studiet. Vurderingen er en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til å utvikle innsikt i både formålet for studiearbeidet og sine egne forutsetninger for undervisning i faget. Gjennom studiet skal lærere og studenter foreta en kontinuerlig vurdering av studieopplegg, læringsresultat og erfaringer. Det legges vekt på studentens evne til å oppsøke og ta i mot veiledning.

Kriterier for vurdering

• Gjennomføring av feltkurs og turer
• Deltagelse i grupper og seminarer
• Dokumentasjon av oppgaver gjennom mapper
• Bruk av praktiske og estetiske virkemidler
• Evne til å framstille tanker, ideer og følelser i konkrete materialer
• Bruk av aktuelt fagstoff og evne til refleksjon

Kriteriene ses i sammenheng med oppgaven som er gitt og ut fra målsettingen for arbeidet med den enkelte modul.

Hver enkelt modul skal vurderes på bakgrunn av gitte oppgaver og/eller mapper, som skal være levert innen tidsfrister oppgitt i semesterplanen. Det gis gradert karakter A-F, hvor A er beste og E laveste karakter for bestått vurdering.

Dersom modulene 1-3 skal brukes som del av 30 studiepoeng Utefag 1, må hver enkelt modul være vurdert med bestått karakter. Det gis én karakter på vitnemålet, der karakteren for hver av modulene utgjør 1/3 av den endelige karakteren. Karakteren er gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensum

Minor adjustments may occur during the academic year, subject to the decision of the Dean