Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte

Kapittel 1 Støtteformer

§ 1-1 Støtteformer og beregning

Hovedformene for støtte fra Lånekassen er utdanningsstipend og lån. Det gis også andre stipend.
Det går fram av annen og tredje del hvordan støttebeløpet regnes ut. Definisjon av hvem som kommer inn under støtteordningene, framgår av §§ 15-1 og 24-1.

§ 1-2 Gyldighetsperiode for satser

Satsene som er fastsatt for undervisningsåret 2007-2008, gjelder for tiden 15. august 2007 - 14. august 2008. For lån til sommerterminordning og forkurs til ingeniørutdanning sommeren 2007 gjelder egne satser, se § 31-1 bokstav c.

Kapittel 2 Statsborgerskap og tilknytning til Norge

§ 2-1 Norsk statsborger

Søkeren må være norsk statsborger.

§ 2-2 Utenlandsk statsborger

Utenlandsk statsborger som har lovlig opphold i Norge og som tar utdanning i Norge, får utdanningsstøtte på samme vilkår som norsk statsborger, dersom vedkommende a)  har asyl, beskyttelse eller opphold av humanitære årsaker.
b)  er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge.
c)  har arbeids- eller oppholdstillatelse i familiegjenforening med norsk eller utenlandsk statsborger, eller bosettingstillatelse på grunnlag av slik tillatelse.
d)  har arbeids-, oppholds- eller bosettingstillatelse fordi vedkommende er barn under 19 år av person som har arbeids-, oppholds- eller bosettingstillatelse i Norge. Det er en forutsetning at søkerens forsørgere bor i og er skattepliktige til Norge.
e)  har oppholdstillatelse etter ordningen for nordmenn som har utvandret til Kola, og etterkommerne deres.
f)  har vært bosatt i og har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst 24 måneder like før oppstart i utdanningen, og har betalt skatt til Norge i denne perioden. Søkeren må ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i perioden.
g)  har tatt fulltidsutdanning i Norge uten støtte fra Lånekassen i minst tre år like før undervisningsåret, og har bestått utdanning som til sammen tilsvarer minst tre års fulltidsutdanning.

§ 2-3 Utvidet rett for statsborger fra EØS-land

Statsborger fra EØS-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte når utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsløs. Følgende medlemmer av EØS-arbeidstakerens familie som har lovlig opphold i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
a)  ektefelle
b)  slektning i nedstigende linje av EØS-arbeidstakeren og/eller EØS-arbeidstakerens ektefelle som er under 21 år eller som blir forsørget av dem
c)  slektning i oppstigende linje av EØS-arbeidstakeren og/eller EØS-arbeidstakerens ektefelle som blir forsørget av dem

§ 2-4 Egen støtteordning for statsborger fra utviklingsland m.m.

Statsborger over 18 år fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge på de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen, kan få støtte, se sjette del.

§ 2-5 Begrensning i støtterett for utenlandsk statsborger

Utenlandsk statsborger som får eller har fått støtte til et utdanningsprogram fra Norad eller andre tilsvarende støtteordninger i Norge eller i utlandet, eller vedkommendes ektefelle, kan ikke få støtte fra Lånekassen, se likevel § 46-3.

§ 2-6 Utenlandsk statsborger og utdanning i utlandet

Det gjelder egne regler om statsborgerskap og tilknytning til Norge for støtte til utdanning i utlandet, se kapitlene 6 og 33.

Kapittel 3 Generelle krav til søkeren

§ 3-1 Status som elev eller student

For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt.
Søker som tar utdanning i utlandet, må i tillegg til å ha opptak også følge undervisningen på lærestedet.

§ 3-2 Fravær og permisjon

Søker som følger obligatorisk undervisning og som har ugyldig fravær på mer enn 20 skoledager per semester, kan miste retten til støtte. Søker som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, får ikke støtte i permisjonstiden. Det gjelder egne regler om permisjon eller fravær for søker som får barn, se kapittel 42, og om permisjon eller fravær under sykdom, se kapittel 43.

§ 3-3 Aldersbegrensninger

Søker som har fylt 65 år før 1. januar 2008, får ikke støtte.
Dersom søkeren blir over 45 år innen utdanningen er fullført, skal han eller hun få redusert lån, slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år.

§ 3-4 Samboere med felles barn

Samboere med felles barn likestilles med ektefeller.

§ 3-5 Registrerte partnere

Registrerte partnere likestilles med ektefeller, jf. lov om registrert partnerskap.

Kapittel 4 Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 4-1 Utdanninger det gis støtte til

Det gis støtte til:

a)  videregående opplæring etter opplæringslova ved offentlige utdanningsinstitusjoner,
b)  fag- og yrkesopplæring i bedrift etter opplæringslova (når lærlingen har godkjent lærekontrakt og når lærekandidaten har godkjent opplæringskontrakt)
c)  grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova § 4 A-1,
d)  kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1,
e)  utdanning ved folkehøyskoler, f)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring,
g)  utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter privatskolelova,
h)  utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning, i)høyere utdanning ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler,
j)  utdanning ved fjernundervisningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning. Fjernundervisningsinstitusjonen som tilbyr utdanningen må være godkjent etter lov om voksenopplæring § 11,
k)  utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning. Studieforbund som tilbyr utdanningen må være godkjent etter lov om voksenopplæring § 10,
l)  forkurs til ingeniørutdanning,
m)  utenlandsk utdanning som tilbys i Norge med særskilt godkjenning for støtterett gitt av departementet,
n)  utdanning i nordiske land etter kapittel 6 og o)utdanning i land utenfor Norden etter kapittel 5 og fjerde del. Utdanningsopplegget må i tillegg oppfylle kravene i kapittel 7.

§ 4-2 Overgangsordning

Utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning som til og med undervisningsåret 2003-2004 ble godkjent for rett til støtte gjennom Lånekassen kun med hjemmel i forskriftene til utdanningsstøtteloven, må innen utgangen av undervisningsåret 2007-2008 ha fått godkjenning etter et av vilkårene i § 4-1 for at deltakerne i utdanningene fortsatt skal ha støtterett i Lånekassen. 
            Søker som har startet en utdanning ved en utdanningsinstitusjon som omfattes av denne overgangsordningen, vil ha rett til støtte for å fullføre utdanningsopplegget søkeren har startet, selv om utdanningsinstitusjonen ikke oppnår godkjenning etter ett av vilkårene i § 4-1. Søker må ha startet i utdanningen innen utgangen av undervisningsåret 2007-2008.

§ 4-3 Norske studiesentre og institutter i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg

Det gis støtte til kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg. Det er en forutsetning at kurset er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Støtte til kurs som varer kortere enn fire uker gis etter tredje del. Støtte til kurs som varer lenger enn fire uker gis etter fjerde del.

§ 4-4 Norsk høyere utdanning som tilbys i utlandet

Når norsk lærested som har fått høyere utdanning eller fagskoleutdanning godkjent for støtte etter § 4-1, legger hele eller deler av utdanningen til utlandet, får deltakerne støtte etter de regler og satser som gjelder for studier i Norge.

§ 4-5 Praksisopphold eller studietur i utlandet

Søker som får støtte etter tredje del til utdanning i Norge som ikke har status som høyere utdanning eller fagskoleutdanning, jf. § 4-1 bokstav i og h, får støtte til praksisopphold eller studietur i utlandet. Oppholdet må inngå som en godkjent del av utdanningen i Norge.
Praksisoppholdet kan ha en varighet på inntil ett år, men kan ikke overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen.
Det gis støtte etter de regler og satser som gjelder for utdanningen i Norge. Det gis ikke ekstra reisestøtte. Søker som får støtte som hjemmeboer til opplæringen i Norge, får støtte som hjemmeboer også under praksisoppholdet.

§ 4-6 Utdanninger det ikke gis støtte til

Det gis ikke støtte til
a)utdanning ved militære skoler,
b)etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring,
c)ulike opplæringskurs som blir satt i gang av, eller i samråd med, NAV,
d)flygerutdanning i utlandet. Det gis likevel støtte til offentlig trafikkflygerutdanning på høyere nivå i Norden.
e)norskopplæring når opplæringen ikke skjer i kombinasjon med annen godkjent utdanning, eller
f)Ph.d.-utdanning i Norge. Det gis likevel støtte til Ph.d.-utdanning til søker som får støtte etter sjette del (kvoteordningen). Det gis støtte til utdanning i utlandet som tilsvarer en norsk grad på Ph.d.-nivå.

Kapittel 5 Delstudier i land utenfor Norden

§ 5-1 Delstudier i land utenfor Norden

Det gis støtte til studieopphold i land utenfor Norden når oppholdet varer i minst fire uker, og er en godkjent del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Søknaden blir behandlet etter reglene for støtte til utdanning i land utenfor Norden i fjerde del. Ved studieopphold ved et lærested, må utdanningen oppfylle kravene som er satt i § 35-1.

Kapittel 6 Utdanning i et annet nordisk land

§ 6-1 Utdanning det gis støtte til

Utdanning i et annet nordisk land må normalt ha offentlig godkjenning og komme inn under støtteordningen i studielandet. Det gis støtte etter de samme reglene som gjelder for utdanning i Norge.

§ 6-2 Krav om fulltidsutdanning

Det gis ikke støtte til deltidsutdanning.

§ 6-3 Utregning av støttebeløpet

Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar.

§ 6-4 Utenlandsk statsborger som tar utdanning i annet nordisk land

Utenlandsk statsborger som kan få støtte etter § 2-2 kan få støtte til utdanning i et annet nordisk land i inntil ett år når utdanningen inngår som en godkjent del av en utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Det gis ikke støtte til å ta en hel utdanning i et annet nordisk land.
Utenlandsk statsborger som har rett til støtte etter § 2-3, kan få støtte til utdanning i annet nordisk land på samme vilkår som norsk statsborger.

§ 6-5 Språkopplæring i Finland og Island

Det gis støtte til språklig tilretteleggingssemester og forberedende språkkurs i Finland og Island etter reglene i kapitlene 36 og 37.

Kapittel 7 Krav til utdanningsopplegget

§ 7-1 Fulltidsutdanning og undervisningsopplegg

Utdanningen må normalt være lagt opp som fulltidsutdanning.
Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks timer per uke.
Utdanning som ikke har status som høyere utdanning og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 timer per uke for å gi rett til støtte. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke. Det gis støtte til opplegg i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen når undervisningsopplegget er på mer enn en tredjedel av timetallet for et kurs.

§ 7-2 Deltidsutdanning og undervisningsopplegg

Det gis støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning.
Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks timer per uke.
Utdanning som ikke har status som høyere utdanning og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 10 timer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.

§ 7-3 Studiebelastning og beregning av støtte

Støtte gis ut fra søkerens studiebelastning.
Ved deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av støttebeløpet til fulltidsutdanning.
Ved kombinasjon av utdanninger gis det ikke støtte til mer enn fulltids studiebelastning.

§ 7-4 Krav til varighet

Utdanning som er godkjent etter § 4-1 fra og med undervisningsåret 2004-2005, må vare i minst ett semester. Til utdanninger som tidligere er godkjent med en varighet på mindre enn ett semester, gis det støtte bare til og med undervisningsåret 2007-2008.
Det gis støtte til søker som tar utdanning med kortere varighet enn ett semester, når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning.

§ 7-5 Fjernundervisning

Det gis støtte til utdanning som er tilrettelagt som fjernundervisning ved et norsk lærested, og som gir godkjent kompetansegivende utdanning. Fjernundervisningen må være lagt opp med oppfølging fra lærestedet hvert semester. Utdanning som blir tilbudt som fjernundervisning, må være godkjent etter § 4-1.
Lærestedet har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen.

§ 7-6 Grunnskoleopplæring

Det gis støtte til grunnskoleopplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova § 4A-1 når opplæringen er lagt opp med organisert undervisning ved et lærested.

Kapittel 8 Hvor lang tid det gis støtte

§ 8-1 Normert tid

Det gis støtte i en periode tilsvarende normert tid for utdanningen.
Det godtas tidsbruk ut over normert tid dersom søkeren, etter at vedkommende første gang mottok utdanningsstøtte etter tredje del, har fullført mer utdanning enn normert eller tatt utdanning uten støtte fra Lånekassen. Perioden er begrenset oppover til ett år.

§ 8-2 Tidsramme for støtte etter annen del

Det gis støtte til vanlig videregående opplæring eller tilsvarende opplæring i utlandet så lenge søkeren har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1.
Det gis støtte i opp til to år til søker som får støtte etter § 15-1 første ledd bokstav b.
Det gis støtte i opp til ett år til søker som får støtte etter § 15-1 første ledd bokstav d.

§ 8-3 Tidsramme for støtte etter tredje del

Det gis støtte i inntil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringslova § 3-1.
Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som voksen søker tar med rett etter opplæringslova § 4A-1 eller § 4A-3, inngår i beregningen av de åtte årene. Det gis støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1, i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år.
Det gis støtte i opp til to år til utdanning ved folkehøyskole.
Det gis ikke støtte i mer enn åtte år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søker som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av redusert funksjonsevne.

§ 8-4 Tidsramme for Ph.d.-utdanning i utlandet

Grensen på åtte år utvides med inntil to år for søkere som tar Ph.d.-utdanning i utlandet. Det gis ikke støtte i mer enn ti år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søker som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av redusert funksjonsevne.

§ 8-5 Undervisningsår

Undervisningsåret blir regnet fra den datoen undervisningen starter, og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter. Det gis støtte for opptil ett undervisningsår om gangen. Støttebeløpet blir normalt utregnet på månedsbasis.

§ 8-6 Utvidet undervisningsår

Etter søknad gis det støtte til utvidet undervisningsår når søkeren har reglementert undervisning, eller når det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. Undervisningsopplegget må vare i minst to uker.

§ 8-7 Tidligere periode med støtte

Tidligere periode med støtte blir regnet med i det antall år det kan gis støtte, selv om gjelden er betalt tilbake eller støtten er tilbakeført. Dersom hele støtten er tilbakeført innen utløpet av støtteperioden, regnes perioden ikke med.

§ 8-8 Støtteordninger i andre land

De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har fått støtte til utdanning fra støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har fått slik støtte, skal tidsrammene som er fastsatt under §§ 8-3 og 8-4, reduseres tilsvarende.

Kapittel 9 Forsinkelse og avbrudd

§ 9-1 Faglige resultater og dokumentasjon

Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres.

§ 9-2 Støtte ved forsinkelse

Dersom utdanningen varer ett år eller mer og søkeren blir forsinket, gis det støtte i inntil ett år utover normert tid.
Dersom søkeren blir mer enn ett år forsinket, må søkeren ta igjen forsinkelsen uten støtte fra Lånekassen. Ny støtte gis fra semesteret etter at forsinkelse som overstiger ett år er tatt inn.

§ 9-3 Støtte ved forsinkelse i mer enn ett år

Ved forsinkelse i mer enn ett år kan Lånekassen i særlige tilfeller vurdere å gi støtte. Det gjelder blant annet søker med redusert funksjonsevne som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningsperioden, og søker som har blitt mer enn ett år forsinket på grunn av sykdom.

§ 9-4 Avbrutt utdanning

En utdanning det er gitt støtte til, regnes som avbrutt hvis utdanningen ikke er fullført. Ved støtte til ny utdanning regnes den avbrutte utdanningen som forsinkelse i utdanningen.
Dersom hele støttebeløpet er betalt tilbake innen utløpet av støtteperioden, regnes perioden ikke med i vurderingen av hvor mange år det kan gis støtte, se §§ 8-2 og 8-3.

§ 9-5 Støtte ved avbrutt utdanning i undervisningsåret

Søker som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan få støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søker som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den støtten som er gitt for tiden fram til avbruddet. Se også §§ 12-3 og 13-1.

Kapittel 10 Støtte fra andre, ny støtte etter tidligere ettergivelse

§ 10-1 Offentlige trygdeordninger

Søker som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen, se §§ 16-3, 17-4, 18-3, 22-1 og 29-2.

§ 10-2 Søker som bor i institusjon eller avtjener verneplikt

Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søker som avtjener militær eller sivil verneplikt.

§ 10-3 Søker som er forsørget av barnevernet

Søker som er forsørget av barnevernet, får støtte fra Lånekassen dersom det er dokumentert at vedkommende bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, og kommunens ytelser som skal dekke dette er lavere enn Lånekassens satser. For søker som får støtte etter annen del, gjelder ikke vilkårene i § 17-2. Dersom kommunen ikke dekker utgifter til bøker og materiell, får søkeren læremiddelstipend etter § 16-2.
      Søker som er forsørget av barnevernet kan likevel få stipend til nødvendig individuelt utstyr etter § 16-4.
     Søker som er forsørget av barnevernet, får lån til dekning av skolepenger etter § 20-2 eller § 31-1, dersom dette ikke er dekket av kommunen. Dette gjelder selv om søkeren bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon.

§ 10-4 Samtidig støtte fra offentlige støtteordninger i andre land

Søker som får støtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Det gjøres unntak dersom støtteordningen bare omfatter skolepenger.

§ 10-5 Ny støtte etter ettergivelse

Låntaker som har fått ettergitt lån på grunn av uførhet etter forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter kapittel 15, og som søker om ny støtte, må sende inn dokumentasjon på at helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.
Dersom vedtaket om ettergivelse er fattet for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren får ny støtte.

Kapittel 11 Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp

§ 11-1 Gjeldsbrev eller stipendmelding

Støttemottakerne får gjeldsbrev eller stipendmelding for støtten.
Gjeldsbrevet eller stipendmeldingen skal signeres av støttemottakeren. Ved å signere erkjenner støttemottakeren en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til eventuelt tidligere lån.

§ 11-2 Vilkår om konto i norsk bank

Søkeren må ha egen konto i norsk bank (kontonummer på 11 siffer).

§ 11-3 Utbetaling av støtte
Ved månedlig utbetaling blir beløpene for den aktuelle perioden normalt overført den 15. i hver måned til søkerens konto. Overføring av støttebeløpet til søkerens konto forutsetter at gjeldsbrevet eller stipendmeldingen er signert og mottatt i Lånekassen, se § 11-1.
      For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet normalt fordelt med månedlige utbetalinger over hele støtteperioden.
For søkere som får støtte etter annen del, inkluderer den første utbetalingen i hvert halvår stipend til dekning av læremidler og 10 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret.
For søkere som får støtte etter tredje del, inkluderer den første utbetalingen 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret.
Dersom det gis lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.
Dersom det minste ordinære månedsbeløpet til utbetaling er mindre enn kr 500, blir støtten utbetalt samlet hvert halvår.
Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår.

§ 11-4 Endring i søkerens situasjon

Dersom søkerens situasjon endrer seg i støtteperioden og søkeren ikke lenger oppfyller vilkårene for tildelt støtte, kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når støttemottakeren
a) avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte, eller
b) misligholder pliktene sine mot Lånekassen, se kapittel 13.

§ 11-5 Tidsfrist for innsending av signert gjeldsbrev eller stipendmelding

Dersom gjeldsbrevet eller stipendmeldingen ikke er signert og mottatt i Lånekassen når undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir tildelingen annullert, og søknaden blir ikke behandlet på nytt.

Kapittel 12 Opplysningsplikt

§ 12-1 Søkerens opplysningsplikt

Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen.
Søkeren plikter straks å melde fra om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i utdanningen.

§ 12-2 Kontroll av opplysninger

Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærestedet, likningskontoret, trygdekontoret og andre, jf. forskrift om innhenting av opplysninger.

§ 12-3 Nye opplysninger og endring av støttebeløp

Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve tilbakebetaling, se også kapittel 13.

Kapittel 13 Uberettiget tildelt støtte og mislighold

§ 13-1 Brutt opplysningsplikt

Dersom en søker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter § 12-1, og dermed har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som vedkommende ikke har rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Hele gjelden kan bli oppsagt, og søkeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse.
Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

§ 13-2 Misligholdte betalingsforpliktelser

Dersom en søker har misligholdt sine betalingsforpliktelser etter forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning.

Kapittel 14 Søknadsfrister

§ 14-1 Frist for å søke om støtte

Frist for søknad om støtte for høsten 2007, er 15. november 2007. For kurs i høstsemesteret som starter 1. november 2007 eller senere, er fristen 15. mars 2008.
Frist for søknad om støtte for våren 2008, er 15. mars 2008. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2008 eller senere.
Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir ikke behandlet.

§ 14-2 Frist for å sende inn opplysninger

Søker som er bedt om å sende inn opplysninger, må sende inn disse opplysningene før undervisningsåret eller kurset er avsluttet eller så snart de er tilgjengelige, for å få søknaden behandlet.
Opplysninger om endringer som kommer inn til Lånekassen etter 15. november 2007, vil ikke kunne føre til ny behandling for semesteret. Det samme gjelder for fristen 15. mars 2008.

§ 14-3 Fødselsstipend

Dersom søknaden gjelder fødselsstipend etter kapittel 42, må søknaden være kommet inn senest tolv måneder etter fødselen.

§ 14-4 Sykestipend

Dersom søknaden gjelder sykestipend etter kapittel 43, må søknaden være kommet inn senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

§ 14-5 Unntak fra frister ved særlige forhold

Lånekassen kan gjøre unntak fra fristene hvis særlige forhold gjør at søknadsfristene ikke kan bli overholdt.