Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden

Kapittel 33 Statsborgerskap og tilknytning til Norge

§ 33-1 Norsk statsborger

Søkeren må være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden.

§ 33-2 Utvidet rett for statsborger fra EØS-land

Statsborger fra EØS-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte når utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsløs.
Følgende medlemmer av EØS-arbeidstakerens familie som har lovlig opphold i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
a)  ektefelle
b)  slektning i nedstigende linje av EØS-arbeidstakeren og/eller EØS-arbeidstakerens ektefelle som er under 21 år eller som blir forsørget av dem
c)  slektning i oppstigende linje av EØS-arbeidstakeren og/eller EØS-arbeidstakerens ektefelle som blir forsørget av dem

§ 33-3 Unntak for annen utenlandsk statsborger

Utenlandsk statsborger som har rett til støtte til utdanning Norge etter kapittel 2, kan få støtte i inntil ett år til utdanning i land utenfor Norden dersom utenlandsoppholdet er godkjent som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se § 5-1. Det samme gjelder deltakelse i oppleggene under § 35-5.

§ 33-4 Vilkår om botid

Det er et vilkår at søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de fem siste årene før utdanningen starter (botid).

§ 33-5 Unntak fra vilkåret om botid ved delstudier og visse utdanninger

Kravet om botid gjelder ikke søkere som får støtte etter §§ 5-1 og 35-5.

§ 33-6 Unntak fra vilkåret om botid ved særlige forhold

Det blir gjort unntak fra kravet om botid når søkeren, en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er
a) i norsk utenrikstjeneste,
b) i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon,
c) i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en
offentlig institusjon,
d) i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv, eller
e) bosatt i utlandet på grunn av sykdom.
Det gjøres unntak i andre tilfeller der søkeren har særlig tilknytning til Norge, dersom sterke grunner taler for det.
Når situasjonen er knyttet opp mot foreldrene, er det et vilkår at søkeren er født i 1985 eller senere.

Kapittel 34 Generell studiekompetanse

§ 34-1 Generell studiekompetanse

Det gis støtte til høyere utdanning dersom:
a)søkeren har generell studiekompetanse i Norge før utdanningen starter, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-6, med tilhørende forskrifter. De fastsatte krav til kunnskaper i norsk gjelder også for søkere som skal studere i utlandet,
b)søkeren er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse, eller
c)søkeren har opptak til ballett-, skuespiller- og bildende kunstutdanning ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.

Kapittel 35 Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 35-1 Utdanninger det gis støtte til

Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen tilsvarer, er på nivå med eller kan bli godkjent som en del av, en norsk bachelor- eller mastergrad, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-4. Det stilles samme opptakskrav som til tilsvarende utdanning i Norge. Det gis også støtte til utdanning som tilsvarer en norsk grad på Ph.d.-nivå.
Søkeren må selv dokumentere at utdanningen tilsvarer en norsk grad eller del av en norsk grad når det ikke går fram av de generelle reglene for godkjenning.
Utdanningen og lærestedet må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet.
Det er en forutsetning for å gi støtte til helsefaglig utdanning at denne kan gi grunnlag for offentlig autorisasjon i Norge. Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.
Det gis ikke støtte til utdanning som gir fritak for forberedende prøver i en norsk grad.

§ 35-2 Begrensning i støtte ved forutdanning

Det gis ikke støtte til forutdanning som søkeren tar for å komme inn på et fagstudium. Selv om utdanningen blir godskrevet ved opptak i utdanning som gir rett til støtte, blir det likevel ikke ettertildelt støtte til forutdanningen.
Det gjøres unntak for støtte til søker som har fått opptak gjennom Frankrikeprogrammet ved Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), til forberedelsesåret i tilrettelagt bachelorgrad i økonomi og ledelse ved Université Toulouse 1.

§ 35-3 Begrensning i støtte ved Freshman year

Det gis ikke støtte til første året, Freshman year, av fireårig Bachelors Degree ved læresteder i USA. Det gjøres unntak
a)  for første året av kiropraktorutdanning,
b)  når utdanningen er særlig godt tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne, og
c)  for første året av fireårig Bachelors Degree ved utdanninger i USA som er med i ordningen med tilleggsstipend, se § 40-3.

§ 35-4 Videregående opplæring og fagskoleutdanning

Det gis ikke støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Støtte gis likevel
a)  til vanlig videregående opplæring, når
1)  søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller
2)  en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er
- i norsk utenrikstjeneste
- i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon
- i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon
- i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv
- bosatt i utlandet på grunn av sykdom
Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1
b)til yrkesfaglig opplæring når utdanning innenfor tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Opplæringen må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet.
c)til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder til utdanning ved de United World College som er regnet opp i punkt A i vedlegg til fjerde del.
d)til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder eller kulturkontoret ved Den franske ambassaden til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole. Skolene som omfattes er regnet opp i punkt B i vedlegg til fjerde del.
e)til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved skolene som regnes opp i punkt D i vedlegg til fjerde del.

§ 35-5 Kortere studieopphold i utlandet på videregående opplærings nivå

Det gis ikke støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Støtte gis likevel
a)til elever som er tatt opp i et utdanningsprogram i land utenfor Norden gjennom et samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Det er en forutsetning at opplegget har fått godkjenning av departementet. For undervisningsåret 2007-2008 er inntil én elevgruppe ved de norske skolene som regnes opp i punkt C i vedlegg til fjerde del, med i ordningen.
Det er en forutsetning at utdanningen inngår som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke vil føre til forsinkelse i utdanningen.
b)til elever som tar et år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom utvekslingsprogram. Det er en forutsetning at utvekslingen skjer i regi av utvekslingsorganisasjoner som er godkjent av departementet. Det er videre en forutsetning at søkeren dokumenterer at utdanningen inngår som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke vil føre til at søkeren blir forsinket i denne utdanningen. Det gis ikke støtte til kurs på videregående trinn 1.
c)til et begrenset antall elever i yrkesfaglig studieretning som tar utenlandsopphold i kortere tid, og som får utdanningen godkjent. Det går fram av punkt E i vedlegg til fjerde del hvem som er omfattet av denne ordningen.
d)til studieopphold gjennom Leonardo-programmet eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har rett til etter annen eller tredje del.

Kapittel 36 Støtte til språklig tilretteleggingssemester

§ 36-1 Språklig tilretteleggingssemester

Som en forsøksordning gis det støtte til opplæring i språk og samfunnsfag når søkeren
a)planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig, eller
b)planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i Finland eller Island
Kurset må tas i det landet der utdanningen skal tas, og normalt ved et universitet. Det kan gjøres unntak dersom slikt kurs ikke tilbys i landet. Kurset må da tas i et land med samme offisielle språk som landet der utdanningen skal tas.
Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil ett semester.

§ 36-2 Begrensning for delstudenter

Støtte til språklig tilretteleggingssemester gis ikke til studenter som tar utdanning etter § 5-1 (delstudenter).

§ 36-3 Støtte til ett semester per språk

Det gis ikke støtte til mer enn ett semester med språkopplæring i samme språk.

§ 36-4 Ingen skolepengestøtte

Det gis ikke støtte til dekning av skolepenger etter kapittel 40.

§ 36-5 Omgjøring av lån til utdanningsstipend

Dersom søkeren ikke begynner på en utdanning i landet der det språklige tilretteleggingssemesteret ble tatt innen ett år etter fullført språkopplæring, blir ikke lån gjort om til utdanningsstipend etter § 26-1. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

Kapittel 37 Stipend til forberedende språkkurs (språkstipend)

§ 37-1 Vilkår for språkstipend

Det gis språkstipend når søkeren
a)er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte,
b)er tatt opp i en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og
c)er tatt opp i en utdanning som ligger i et land utenfor Norden, eller i Finland eller Island.
Språkkurset må normalt tas i det landet der hovedutdanningen skal tas.
Språkkurset må vare i minst fire uker, med minimum 15 timer undervisning per uke. Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Språkkurset må tas forut for hovedutdanningen, men inntil to uker av kurset kan gå parallelt med hovedutdanningen.

§ 37-2 Språkstipend for delstudenter

Språkstipendet gis også til studenter som får støtte til utdanning etter § 5-1 (delstudenter). Det er en forutsetning at språkkurset gjennomføres før delstudiet starter.
Ordningen gjelder ikke for studenter som er i gang med språkstudium.

§ 37-3 Språkstipendets størrelse

Språkstipendet er på kr 15 270. Det gis ikke annen støtte.

§ 37-4 Begrensning av språkstipendet

Det gis ikke støtte mer enn én gang til språkkurs innen samme språk.
Språkstipendet gis kun én gang per språk, og det gis heller ikke språkstipend når det gis eller er gitt støtte til tilretteleggingssemester innen samme språk.

§ 37-5 Omgjøring til lån

Språkstipendet blir gjort om til lån hvis søkeren ikke begynner på en utdanning eller et delstudium i et land med det aktuelle språket som offisielt språk innen ett år etter fullført språkkurs. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

Kapittel 38 Krav til utdanningsopplegget

§ 38-1 Krav om fulltidsutdanning og utdanningens lengde

Utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet og vare i minst ett semester ved det lærestedet studenten skal studere, se likevel § 5-1.
Det gis ikke støtte til deltidsutdanning.

§ 38-2 Unntak fra krav om utdanningens lengde

Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett semester, når utdanningen har direkte sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.

Kapittel 39 Utregning av støttebeløpet

§ 39-1 Utregning av støttebeløpet

Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar. Det gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se kapittel 40 og 41.

§ 39-2 Foreløpig vurdering ved utdanning i USA og Canada

Til høyere utdanning i USA og Canada kan søker få en foreløpig vurdering av retten til støtte, etter standardsatsene som gjelder for det enkelte undervisningsår og i normert tid fram til godkjent hovedeksamen.

Kapittel 40 Dekning av skolepenger i høyere utdanning

§ 40-1 Hovedregler

Til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som er godkjent etter § 35-1, gis det støtte til å dekke skolepenger helt eller delvis.
Støtte til skolepenger gis etter § 40-2 når skolepengene overskrider kr 1000 per semester.
Støtte til skolepenger gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med redusert funksjonsevne som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 40-2.

§ 40-2 Skolepengestøtte til søker som startet sin utdanning i 2004-2005 eller senere

Til søkere som startet sin utdanning i undervisningsåret 2004-2005 eller senere gis støtte til skolepenger etter reglene i denne bestemmelsen.
Det gis støtte til skolepenger med opptil kr 104 120 for et helt undervisningsår.
Satsene varierer for ulike utdanningsnivå:
a)Til utdanning på bachelornivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opptil kr 53 240. Støtte utover dette gis som lån.
b)Til utdanning på masternivå og delstudier gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opp til kr 53 240. Støtte utover dette gis som lån.
c)Til utdanning på Ph.d.-nivå gis hele skolepengestøtten som lån.
Ved endringer i valutakursen gis stipenddelen av skolepengestøtten med et høyere beløp.
Skolepengestøtten økes ikke selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, gis det halv skolepengestøtte.
For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, reduseres skolepengestøtten dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i lånedelen av skolepengestøtten.

§ 40-3 Tilleggsstipend til dekning av skolepenger

Til utdanning ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger over satsene i § 40-2. Tilleggsstipendet gis etter § 40-4.
Departementet bestemmer hvilke utdanninger og læresteder som er omfattet av ordningen. Utdanning på bachelor-, master- og Ph.d.-nivå, samt delstudier, inngår i ordningen.
Tilleggsstipend gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med nedsatt funksjonsevne som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 40-4.

§ 40-4 Satser for tilleggsstipend

Det kan gis tilleggsstipend med opptil kr 56 290 for et helt undervisningsår. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 104 120, inntil faktisk studieavgift.
For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktisk studieavgift. Reduksjonen skjer først i skolepengestøtten, se § 40-2.
Ved endringer i valutakursen kan tilleggsstipendet økes.

§ 40-5 Overgangsordning for søker som var i gang med utdanning før 2004-2005

Det gis gebyrstipend til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt gebyrstipend til da søkeren startet utdanningen. Gebyrstipend gis etter regelverk og satser som gjaldt i undervisningsåret 2003-2004.
Det gis tilleggsstipend på inntil kr 55 320 til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som søkeren var i gang med før undervisningsåret 2004-2005, når studiet ga rett til tilleggsstipend da søkeren begynte utdanningen. Tilleggsstipend for denne gruppen gis etter regelverk og satser som gjaldt i undervisningsåret 2003-2004. Studenter som startet utdanning i 2004-2005 ved et av lærestedene som omfattes av ordningen i § 40-3, kan få tilleggsstipend etter satsene i § 40-4.
Det gis lån på inntil kr 50 880 til dekning av skolepenger til søkere som var i gang med en utdanning før undervisningsåret 2004-2005, som det ikke ble gitt gebyrstipend til da søkeren startet utdanningen. Lån gis inntil faktiske skolepenger.

§ 40-6 Rett til skolepengestøtte

Det gis skolepengestøtte til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt skolepengestøtte til da søkeren startet utdanningen.

Kapittel 41 Tilskudd til reiser

§ 41-1 Tilskudd til reiser

Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året til studentpris mellom registrert bosted i Norge og lærestedet. Tilskuddet gis med 100 prosent stipend i Norge og delt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tilskudd til reiser i Norge gis til søker født i 1982 og senere, og det blir gjort et fradrag på kr 2 010 per undervisningsår som søkeren må dekke selv.
Maksimalt reisestipend i Norge er kr 7 000 per undervisningsår.
Søkere som får beregnet støtten etter annen del, får tilskudd til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 646 per undervisningsår som søkeren må dekke selv etter forskriftenes § 18-1.