Hvorfor heter prosjektet Generasjon 100?

Navnet ble til etter forslag fra Ulrik Wisløff og er et navn vi er veldig fornøyde med. Navnet er lett gjenkjennelig og samtidig beskrivende for prosjektet. Den tabloide betydningen var at deltakerne i prosjektet skulle bli så spreke at de ble minst 100 år.

 

Hvordan er prosjektet finansiert?

Prosjektet finansieres gjennom et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs Hospital. Andre bidragsytere er Forskningsrådet, Helse Midt-Norge, KG Jebsen-senteret CERG og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.

 

Hvem er det som jobber med prosjektet: NTNU / St. Olav?

De som jobber med prosjekt Generasjon 100 er ansatte og studenter ved NTNU og St. Olavs Hospital. Ansatte har enten en doktorgrad, holder på med doktorgradsarbeid eller er ansatt som ingeniører for å bistå på forskningsprosjekter. Sykepleierne som tar blodprøver er fast ansatt på Forskningsposten for prøvetaking ved ulike forskningsprosjekter. Studentene er enten medisinstudenter, eller tar en mastergrad eller en bachelorgrad innenfor ulike fagområder relatert til prosjektet.

 

Hva er målsettingen med prosjektet?

Målet for prosjektet er å kunne besvare om trening har en effekt på flere av de store helseproblemene i den eldre befolkningen i Norge. Generasjon 100 vil gi de største tverrsnittsdata, spesielt på kondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå, på eldre i Norge. I tillegg er det slik at man vet en del om hvordan trening påvirker kroppen i løpet av en periode på 8-12 uker, mens det er mindre kartlagt langvarige effekter slik som Generasjon 100 vil gi muligheter for. Datamaterialet som samles inn vil være enormt i omfang, og vil gi muligheter for forskning på flere områder.

 

Hvilke subprosjekter finnes det – og hvorfor er bare noen invitert til å delta i dem?

Et av subprosjektene omhandler mentale ferdigheter og fysisk form, og her ble det rekruttert deltakere ved testdagene og på treningsøkter på Dragvoll. Deltakere som har atrieflimmer (hjerteflimmer) har fått spørsmål om å delta i et subprosjekt knyttet til trening. Høsten 2012 ble noen mannlige deltakere spurt av to masterstudenter om å delta i et prosjekt der de tok muskelbiopsi, trene i 8 uker og deretter ny biopsi. En blodvolumstudie plukket ut deltakere med høyt og lavt O₂-opptak for videre undersøkelser knyttet til blodvolum. Noen av subprosjektene startet med deltakerrekruttering etter at hovedstudien startet og rekrutterte deltakere til de hadde tilstrekkelig antall, noe som gjorde at ikke alle fikk forespørsel. Det kan imidlertid komme flere subprosjekter etter hvert, slik at det er ikke endelig avgjort hvem som får tilbud om deltakelse i subprosjekter.
 

Hva skal registreres som trening? For eksempel hvis man sykler til 3T, skal syklingen da også registreres?

Vi ønsker i utgangspunktet bare en hovedaktivitet registrert på skjemaet. Dersom økten er en kombinasjon av bevegelsesformer, kryss bare av på utholdenhetsdelen først (for eksempel sykling) og skriv den andre aktiviteten i kommentarfeltet, for eksempel styrke. Hvis man trener på tredemølle, velg da enten turgåing eller jogging på skjemaet, avhengig av tempoet man hadde.

 

Kommentarfelt ønskes i treningsrapporten

Dette har vært diskutert, men for å unngå en del ekstraarbeid som må gjøres manuelt så valgte vi ikke å ha dette. Under bevegelsesmåte finnes alternativet «Annet», med tilhørende kommentarfelt, men dette er bare tenkt brukt til å fylle inn annen bevegelsesform for trening enn de som finnes som alternativ. Vi ønsker i utgangspunktet ikke rapport om annet enn treningen dere gjør. Har dere ikke trent, enten pga. kortvarig sykdom eller reise, så trenger vi ikke rapport om dette på treningsrapportene. Som deltakere i en av treningsgruppene er dere bedt om å trene to ganger pr. uke, og dette håper vi dere prøver å følge opp hver uke også dersom dere er på reise. Ved lengre opphold i treningen pga. helsemessige årsaker ber vi dere enten bruke sikkerhetsrapporten eller sende e-post for å informere oss om dette.

 

Kan man gå tilbake i treningsrapportene på nett og se på tidligere rapporter?

Nei, dessverre kan man ikke det. Dette ble diskutert med IT-avdelingen, men den tekniske løsningen for dette vil bl.a. kreve brukernavn og passord pga. krav til personsikkerhet, noe som ble vurdert som for komplisert og ressurskrevende til at vi kunne gjøre det.

 

Hvorfor er spinning valgt som hovedtilbud, og hva med de som ikke vil være med på spinning? Er det noen alternativ?

Spinning ble valgt fordi det ble vurdert som en aktivitet som mange kan delta på og med liten risiko for skader, selvfølgelig med enkelte unntak. Det er også positivt med spinning at personer i ulik fysisk form kan trene sammen og samtidig med en belastning som er tilpasset hver enkelt. Vi har ikke lagt opp til noe alternativ til spinningen for treningene som foregår hver 6. uke på Dragvoll pga. ressursene vi har til rådighet for instruktører og lokaler. Men det er ukentlige treninger utendørs på Dragvoll tirsdager og i Granåsen skianlegg på torsdager. Disse foregår med løping / gange som bevegelsesform.
 

Er det mulig å få mer tilbakemeldinger om seg selv?

I første runde fikk deltakerne muntlig beskjed om en del resultater underveis på testdagene, i tillegg til et ark med skriftlige resultater for blodtrykk, makspuls, oksygenopptak og anbefalt intensitetsnivå for trening. Ved booking til ny testing kommer vi til å be deltakerne om å ta med resultater fra første runde (spesielt O₂ opptak), så kan man sammenligne med årets resultat. En del av resultatene krever videre bearbeiding og statistiske analyser før man kan gå ut med resultater, og dette er noe som ofte kan ta lang tid med et så stort datamateriale som i Generasjon 100.

 

Er det mulig å få utdelt helsescore/ flere resultater fra InBody-målinger?

Resultatene fra InBody-maskinen som brukes i Generasjon 100 ble presentert for deltakerne muntlig etter testingen. Grunnen til at vi ikke deler ut resultatarket er at maskinen måler mye forskjellig som ikke er aldersjustert, bl.a. en total helsescore. Helsescoren favoriserer personer med mye muskler, og muskelmassen vil som hovedregel avta med økende alder. Dette betyr at for mange i aldersgruppen 70-77 år vil helsescoren kunne være under det anbefalte, selv om man er frisk og i god form for alderen.

 

Tilbakemelding på resultater fra styrketestingen?

Tilbakemelding om antall kilo man klarte ved gripestyrke eller beinpress ble gitt muntlig etter testene. Tilbakemelding om hvordan man ligger an i forhold til et aldersjustert referanseområde med anbefalte mål for styrke er komplisert, fordi dette finnes det lite av fra før. Slik sett er dere med på å legge grunnlaget for ny kunnskap om dette, uten at dere per i dag kan få individuell tilbakemelding på deres resultater. Det er dette mye av Generasjon 100 handler om; samle inn normaldata for en aldersgruppe vi ikke vet så mye om fra før. Dermed er det vanskelig å si noe om enkeltprestasjoner i denne runden. 

 

Er det mulig å teste O₂-opptak oftere? (For bl.a. Treningsmotivasjon)

Dessverre har vi ikke kapasitet til flere O₂-tester enn de som er planlagt ved oppstart, etter 1 og 3 år. En test beregnes til minst ca. 30 min, noe som betyr at vi brukte minst 800 timer bare på O₂-testene i første runde. Vi har brukt et helt år på å teste de 1564 deltakerne som er med, og nå starter undersøkelse to og dette vil kreve alle tilgjengelige arbeidsressurser og lokaler.

 

Hva undersøkes i blodprøvene? Hva med vitaminer og mineraler?

I blodprøvene undersøkes hemoglobin, mikroCRP, kolesterol, triglyserid, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og glukose, HbA1c (langtidsblodsukker). Vitaminer og mineraler blir ikke undersøkt. I tillegg fryses det ned blod som kan analyseres på mye forskjellig i fremtiden, uten at man vet eksakt per i dag. Dette oppbevares foreløpig ved vår egen biobank på Akutten-hjerte og lungesenteret, men skal senere på langtidsoppbevaring ved HUNT biobank, Levanger.

 

Hva skjer med blodprøveresultatene? Har fastlegen tilgang på dette?

Blodprøvene analyseres ved avdeling for medisinsk biokjemi ved St. Olavs Hospital, og resultatene lagres i prosjektets databank. Deltakere med resultater utenfor veiledende referanseområder får brev med informasjon om dette, og kan ta med dette til fastlege ved neste time. Fastlegen får ikke automatisk beskjed om blodprøveresultater, men har tilgang til de ved behov. Dersom det skulle oppdages tilfeller av hastesaker knyttet til sykdom så vil deltakeren få beskjed på telefon.

 

Er målene og resultatene justert for aldersgruppen? Finnes det egne referanseområder for deres aldergruppe?

Resultatene som ble presentert på infomøte er tall som kan leses direkte uten ytterligere analyser, og disse ble sett i sammenheng med tidligere funn for samme aldersgruppe. For flere av testene som er gjort i prosjektet finnes det pr. i dag få referanseområder for aldersgruppen. Vi ønsker derfor å bidra til nye referanseområder for aldersgruppen som deltar i prosjektet.

 

Hva om man ikke kan møte på trening en uke?

I utgangspunktet ønsker vi at dere prøver å møte til sykkeltreninger på Dragvoll etter oppsatt plan, ca. hver 6. uke. Ved behov for engangs endringer så kan dere sende oss en e-post god tid i forveien, så prøver vi å finne et nytt tidspunkt. Dersom dere har behov for varige endringer av treningsdag, så kan dere be om å få ny plan når dere er på trening på Dragvoll.