I denne teksten har vi tatt for oss en del vanlig stilte spørsmål. Om du ikke finner svar på det du lurer på eller trenger ytterligere informasjon, ta kontakt med foreningen Clara som er etablert flere norske forvaltningsorganisasjoner.

Hva innebærer opphavsrettslig beskyttelse, kort fortalt?

Hvordan innhente tillatelse til bruk av et åndsverk?

Hva er sitatrett?

Hva er sitatrett i forhold til digitalt materiale?

Hvem har eierskap til digitale materiale som produseres av en ansatt ved NTNU?

Hvem gir godkjenning for deling av digitalt materiale, faglærer eller institusjon?

Dersom en vitenskaplig ansatt gir en annen rett til bruk, vil denne fritt kunne konvertere (for eksempel VHS til DVD) eller publisere versjoner av materialet?

Er det forskjell på rettigheter for materiale publisert åpent på internett og materiale publisert i for eksempel it’s learning (lukket system)?

Er det forskjell på bruk av materiale som kan lastes ned og materiale som kun kan ses?

Kan deler/hele av et verk benyttes til å lage nye verk? F. eks musikk til videoproduksjon.

Hva innebærer opphavsrettslig beskyttelse, kort fortalt?

Opphavsrettslig lovverk(Åndsverksloven – lenke) innbærer en beskyttelse av en opphavsmann økonomiske og ideelle rettigheter til sitt åndsverk. Opphavsretten dekker skriftlige verk, muntlige foredrag, sceneverk, film, foto, maleri, tegninger, skulpturer, kunst, kart, programmer og oversettelser av verk. Opphavsretten verner verkets utforming, men derimot ikke ideer, teknikker, kunnskap eller metoder.

Opphavsretten gir opphavsmannen enerett til eksemplarfremstilling og til fremføring for allmennheten. Den gir også rett til å bli navngitt ved bruk av verket og til å motsettes seg endring og gjengivelse av verket, dersom eneretten er krenkende.

Dersom en person som ikke har opphavsrett til et materiale, ønsker å benytte dette eller fremstille eksemplarer, må det innhentes tillatelse til dette fra opphavsmannen.

Det kan fremstilles enkelteksemplarer til privat bruk, så fremt det ikke gjøres til erværvsformål. Med privat bruk regnes fremstilling av eksemplarer til familie eller vennekrets.

Hvordan innhente tillatelse til bruk av et åndsverk?

Ved bruk av et åndsverk ut over sitatrett og eksemplarfremstilling til privat bruk, skal opphavsmannen eller opphavsmannens organisasjon kontaktes. Det må da avklares hva som skal publiseres, på hvilken måte og i hvilken sammenheng. Dersom materialet skal benyttes på en annen måte på et senere tidspunkt, må det innhentes en ny tillatelse fra opphavsmann.

Dersom det gjøres opptak av studentbidrag, har studenten(e) opphavsretten og skal forespørrres.

Dersom den som eier åndsverket er under 15 år, skal foresatte gi tillatelse til bruk. Dersom opphavsmannen er mellom 15 og 18år, kan opphavsmannen selv gi tillatelse, men foresatte skal informeres.

Hva er sitatrett?

Sitatretten, en avgrensning av opphavsretten, gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat skal være en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng.

Sitatet må settes inn i en sammenheng, og verket sitatet settes inn i må ha selvstendig verkshøyde for at sitatet skal være lovlig.

Hva er sitatrett i forhold til digitalt materiale?

Sitatrett gjelder også for digitalt materiale. I følge sitatrett er det mulig å benytte et ikke vesentlig klipp av en video dersom det siteres til opphavsmann. Det er mulig å lese opp en ikke vesentlig(kortere) del av en tekst. digitalisere og legge på nett, dersom det henvises til sitatrett.

Hvem har eierskap til digitale materiale som produseres av en ansatt ved NTNU?

Et åndsverk produsert av administrativt ansatte er arbeidsgivers eiendom.

Et åndsverk produsert av vitenskaplig ansatte eies av den ansatte om det frembringes som ledd i arbeidet som ledd i forskning eller undervisning. Dette er tradisjonell oppfatning, og ikke hjemlet i lov eller avtaler. Unntak er oppdragsforskning og materiale utformet på oppdrag fra arbeidsgiver og som er lønnet særskilt, som er universitets eiendom.

Hvem gir godkjenning for deling av digitalt materiale, faglærer eller institusjon?

Hvis en med deling mener eksemplarfremstilling er det den vitenskapelige ansatte som må godkjenne dette. Dette gjelder uavhengig av om opphavsmannen fremdeles er ansatt eller ikke.

Dersom en vitenskaplig ansatt gir en annen rett til bruk, vil denne fritt kunne konvertere (for eksempel VHS til DVD) eller publisere versjoner av materialet?

En slik konvertering er å regne som en versjonsfremstilling og vil trolig kreve en godkjenning fra rettighetshaver.

Er det forskjell på rettigheter for materiale publisert åpent på internett og materiale publisert i for eksempel it’s learning (lukket system)?

Utlegging på internt nett eller på DVD er å anse som eksemplarfremstilling og skal avklares med rettighetshaver.

Er det forskjell på bruk av materiale som kan lastes ned og materiale som kun kan ses?

Rettighetene til opphavsmann er de sammen enten materialet teknisk kan lastes ned eller ikke. Opphavsmannen har enerett til eksemplarfremstilling, med mindre han/hun gir andre rett til dette.

Kan deler/hele av et verk benyttes til å lage nye verk? F. eks musikk til videoproduksjon.

Bruk av musikk i forbindelse med en film- eller programproduksjon er underlagt rettighetshavers enerett. Unntak gjelder for filmopptak til privat bruk, og for verk hvis vernetid er utløpt.