1. GENERELT 2. BENEVNELSEN (tittelen) 3. BESKRIVELSEN 3.1 Tydelighet 3.2 Beskrivelsens alminnelige del 3.2.1 Innhold 3.2.2 Ikke-nødvendige referanser til kjent teknikk 3.2.3 Beskrivelse av oppfinnelsens problem og løsning 3.3 Beskrivelsens spesielle del 3.3.1 Figurfortegnelse 3.3.2 Overensstemmelse mellom beskrivelse og tegninger 3.3.3 Angivelse i beskrivelsen av elementer vist på tegningene 3.3.4 Den nærmere forklaring på oppfinnelsen 3.3.5 Tilstrekkelig tydelighet 3.3.6 Ikke tilstrekkelig tydelighet 3.3.7 Industriell utnyttelse 3.4. Innholdet generelt 3.4.1 Måten og rekkefølgen av fremstillingen i beskrivelsen 3.4.2 Tekniske termer 3.4.3 Programlister - flytskjema 3.4.4 Standarder, størrelser, enheter og symboler 3.4.5 Produktnavn 3.4.6 Registrerte varemerker 3.4.7 Henvisninger til andre dokumenter 4. TEGNINGER 4.1 Form og innhold 4.2 Offsetreproduksjon 4.3 Fotografiske gjengivelser 5. SAMMENDRAGET 6. OPPFINNELSER SOM GJELDER ELLER ANVENDER BIOLOGISK MATERIALE 6.1 Definisjoner 6.2 Allmenn tilgjengelighet for biologisk materiale 6.3 Deponering 6.3.1 Ny deponering 6.3.2 Deponeringsinstitusjoner 6.4 Beskrivelse av deponert biologisk materiale 6.5 Utlevering av deponert biologisk materiale 7. MATERIALE SOM IKKE BØR INNTAS I SØKNADEN 7.1 Erklæringer eller annet materiale som går i mot sedelighet eller offentlig orden. 7.2 Erklæringer av nedsettende art vedrørende andres produkter eller prosesser. 7.3 Erklæringer som åpenbart er irrelevante eller unødvendige. 8. VEDLEGG 8.1 RETNINGSLINJER FOR ANGIVELSE AV NUKLEOTID- OG/ELLER AMINOSYRESEKVENSER. SEKVENSLISTER. 8.1.1 Innledning 8.1.2 Definisjoner 8.1.3 Sekvenslister generelt 8.1.4 Nukleotidsekvenser (eksempel gis i 8.1.10) 8.1.5 Aminosyresekvenser (eksempel gis i 8.1.10) 8.1.6 Annen tilgjengelig informasjon i sekvenslisten 8.1.7 Etterinnlevering av sekvenslister 8.1.8 Maskinlesbar form 8.1.9 Standardoppsett og tabellsamling 8.1.10 Eksempelsamling
1. GENERELT
PF § 2 En søknad om patent skal inneholde:
2. BENEVNELSEN (tittelen)
PB § 1-1, nr. 3Beskrivelsen innledes med en kort og saklig benevnelse på den oppfinnelse som søkes patentert. Fantasibetegnelser skal ikke anvendes. Benevnelsen må ses på i lys av beskrivelsen og kravene og eventuelle endringer i disse, slik at den gir en klar og tilstrekkelig beskrivelse av oppfinnelsen. Dersom kravkategoriene endres, må en tilsvarende endring i benevnelsen foretas. Endring i benevnelsen kan utføres av saksbehandler dersom ordlyden i kravene følges.
3. BESKRIVELSEN
PL § 8, annet ledd
3.1 Tydelighet
Beskrivelsen skal være så tydelig at en fagmann på grunnlag av denne skal kunne utøve oppfinnelsen, jf PL § 8, 2. ledd. Det må her ses på søknaden som helhet, inkludert beskrivelsen, kravene og eventuelle tegninger. "Fagmannen" vil i denne henseende antas å være en gjennomsnittspraktiker som ikke bare kjenner til innholdet av søknaden som sådan og referansene i denne, men også til hva som var alminnelig kunnskap på området på inngivelsesdagen (se IV, 5.6). Vedkommende antas å ha hatt til rådighet de vanlige midler og ha hatt evner til å utføre rutinearbeid og eksperimentering som er normale for det aktuelle tekniske felt. Som "alminnelig kunnskap" kan det generelt tas i betraktning den informasjon som finnes i grunnleggende håndbøker, særavhandlinger og lærebøker på området (se T 171/84, OJ 4/1986, 95). Unntaksvis kan det også bety innholdet i patentskrifter og vitenskaplige publikasjoner, dersom oppfinnelsen er på et område som er så nytt at relevant teknisk kunnskap ennå ikke er tilgjengelig fra lærebøker (se T 51/87, OJ 3/1991, 177).Bestemmelser rettet på beskrivelsens innhold er regulert i PL § 8, annet ledd, tredje setning, og PB § 2-1. Hensikten med disse bestemmelsene er å:
(i) sikre at søknaden inneholder tilstrekkelig teknisk informasjon til at fagmannen kan utøve oppfinnelsen i det omfang som kreves beskyttet, og(ii) gjøre leseren i stand til å forstå hva som er oppfinnelsen ifølge patentkravenes bidrag til teknikkens stilling.
3.2 Beskrivelsens alminnelige del
PB § 2-1, nr. 1
PB § 2-4, første ledd
3.2.1 Innhold
Anvendelsesområdet for oppfinnelsen skal angis, fortrinnsvis i innledningen til den alminnelige del. Beskrivelsen bør ved inngivelsen også angi den kjente teknikk som søkeren kjenner til, og som kan være nyttig for forståelsen av oppfinnelsen og dens forhold til teknikkens stilling. Da bør fortrinnsvis henvisninger til litteratur og særlig patentlitteratur som omtaler nevnte kjente teknikk inkluderes. Dette gjelder særlig kjent teknikk som svarer til den innledende del av det eller de selvstendige krav (se III, 2.2.1).
Referanser til dokumenter som kommer til på et senere stadium, f eks gjennom granskningsrapporten, må inntas når dette er nødvendig for å gi et riktig bilde av oppfinnelsen (se T 11/82, OJ 12/1983, 479). Eksempelvis kan den opprinnelige omtalen av teknikkens stilling gi det inntrykk at oppfinneren har utviklet oppfinnelsen fra et bestemt punkt, mens de senere fremtrukne dokumenter kan vise at visse trinn eller aspekter ved den påståtte oppfinnelsen allerede var kjent. I et slikt tilfelle skal det inntas en referanse til disse dokumenter sammen med en kort omtale av den relevante delen av innholdet. Inntak av en slik omtale vil ikke stride mot PL § 13, idet denne paragrafen kun refererer til det som har med selve oppfinnelsen å gjøre.
Omtalen av nevnte dokumenter tilkommet etter inngivelsesdagen må være saklig. Påståtte fordeler ved oppfinnelsen må om nødvendig korrigeres i lys av kjent teknikk. Nye påstander om fordeler kan inntas dersom det er grunnlag for det i basisdokumentet.
Hvis kjent teknikk er en norsk søknad, inkludert videreførte internasjonale søknader, som referert til i PL § 2.2.2, må dette fremgå av omtalen av dokumentet, slik at det er klart at det ikke gjelder et dokument som det forlanges oppfinnelseshøyde overfor (se IV, 5.1).
3.2.2 Ikke-nødvendige referanser til kjent teknikk
Ettersom leseren antas å ha teknisk bakgrunnskunnskap på det angjeldende område, er det ikke nødvendig at søkeren inntar avhandlinger, forskningsrapporter eller lignende som omhandler ting som er kjent fra lærebøker eller er velkjent på annen måte. Det er heller ikke nødvendig med en detaljert omtale av dokumentene som utgjør kjent teknikk. Det er tilstrekkelig å indikere hvorfor det er referert til nevnte dokumenter, med mindre en mer detaljert beskrivelse er nødvendig for den fulle forståelse av oppfinnelsen (se også II, 3.4.7). Lister med ulike dokumenter som angår det samme trekk eller aspekt ved oppfinnelsen er ikke nødvendig; det er tilstrekkelig å referere til det mest relevante. På den annen side behøver ikke slike lister tas ut, med mindre de er svært omfattende (se II, 7.3).
3.2.3 Beskrivelse av oppfinnelsens problem og løsning
PL § 8, annet ledd, tredje setning
PB § 2-1.1.
PB § 2-4
Oppfinnelsen slik den kreves vernet i kravene, må være beskrevet på en slik måte at det tekniske problem eller problemene den angår, blir klargjort og løsningen blir forstått. For å oppfylle dette vilkåret, bør bare slike opplysninger tas med som er nødvendig for å belyse oppfinnelsen. I tilfeller hvor gjenstanden i et uselvstendig krav enten kan bli forstått ved ordlyden i selve kravet eller ved beskrivelsen av en måte å utøve oppfinnelsen på, vil det ikke være nødvendig med tilleggsforklaring av denne gjenstanden. En omtale i beskrivelsen om at en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen er angitt i det uselvstendige kravet, vil i så fall være tilstrekkelig. Der hvor den oppfinneriske innsatsen ligger i å erkjenne hva problemet er, se IV, 5.3.a, bør dette fremgå, og hvis midlene for å løse problemet (etter at det er erkjent) er åpenbare, kan opplysninger om dets løsning være minimal i praksis. Når det imidlertid finnes tvil om enkelte opplysninger er nødvendige, bør ikke saksbehandleren insistere på at de fjernes. Det er dessuten ikke nødvendig at oppfinnelsen presenteres eksplisitt i problem- og løsningsform.
Enhver fordelaktig virkning som søkeren anser at oppfinnelsen har i forhold til tidligere kjent teknikk, bør oppgis, men dette bør ikke gjøres slik at det nedvurderer et spesielt tidligere kjent produkt eller fremgangsmåte. Videre bør verken den tidligere kjente teknikk eller søkerens oppfinnelse nevnes på en måte som kan virke villedende. Dette kan f eks oppstå ved en fordekt presentasjon som gir inntrykk av at tidligere kjent teknikk hadde løst mindre av problemet enn det som faktisk var tilfellet. Rettvise kommentarer, som nevnt i II, 7.2, er imidlertid tillatt. Når det gjelder endring eller tillegg i en problemangivelse, henvises det til VII, 3.2.3.
3.3 Beskrivelsens spesielle del
PB § 2-1.2
3.3.1 Figurfortegnelse
PB § 2-1.2, siste ledd
Dersom det finnes tegninger, bør det inntas en figurfortegnelse som innledning til beskrivelsens spesielle del, og kort beskrivelse på en måte som f eks: "Figur 1 er et grunnriss av transformatorhuset; Figur 2 er et sideriss av huset; Figur 3 er et enderiss sett i retning av pilen 'X' på Figur 2; Figur 4 er et snitt langs linjen AA på Figur 1".
3.3.2 Overensstemmelse mellom beskrivelse og tegninger
Beskrivelsen og tegningene bør være i overensstemmelse med hverandre, også når det gjelder referansenummer og andre tegn, og hvert nummer eller tegn må være forklart. Hvor det som følge av endringer i beskrivelsen må slettes hele avsnitt, kan det imidlertid være omstendelig å slette alle de overflødige henvisningsbetegnelsene fra tegningene, og i slike tilfeller bør saksbehandleren ikke gjøre innvendinger, jf PB § 17-12, siste setning. Den omvendte situasjon må aldri forekomme, dvs at alle henvisningstall eller -tegn som brukes i beskrivelsen eller kravene må også fremkomme på tegningene.
3.3.3 Angivelse i beskrivelsen av elementer vist på tegningene
Når det i beskrivelsen er nødvendig å referere til elementer på tegningene, bør navnet og henvisningsbetegnelsen på elementet angis, dvs at referansen ikke skal være på formen: "3 koplet til 5 via 4", men: "motstand 3 er koplet til kondensator 5 via bryteren 4".
3.3.4 Den nærmere forklaring på oppfinnelsen
PF § 18, første setning
Det må gis en detaljert beskrivelse av minst én måte å utføre oppfinnelsen på. Siden søknaden henvender seg til en fagmann, er det verken nødvendig eller ønskelig at detaljer omkring velkjente hjelpetrekk oppgis, men beskrivelsen må angi ethvert trekk som er vesentlig for å utføre oppfinnelsen i tilstrekkelig detalj for å gjøre det opplagt for fagmannen hvordan oppfinnelsen kan settes ut i praksis. Et enkelt utførelseseksempel eller en enkel utførelsesform kan være tilstrekkelig, men dersom kravene dekker et bredt felt, bør søknaden vanligvis ikke anses å oppfylle vilkåret ifølge PL § 8, annet ledd, tredje setning, med mindre beskrivelsen gir et antall eksempler eller beskriver alternative utførelsesformer eller variasjoner som spenner over hele området beskyttet av kravene. Imidlertid må det tas hensyn til fakta i hvert enkelt tilfelle. Det finnes tilfeller hvor selv et svært bredt felt er tilstrekkelig eksemplifisert av et begrenset antall eksempler eller bare ved ett eksempel (se også III, 5). I disse tilfellene må søknaden, i tillegg til eksemplene, inneholde tilstrekkelige opplysninger til at en fagmann, ved hjelp av sin generelle kunnskap, kan utføre oppfinnelsen over hele området som kreves beskyttet, uten unødige anstrengelser og uten å behøve oppfinneriske ferdigheter (se T 727/95, OJ 1/2001, 1). Hvis saksbehandler er i stand til å begrunne at søknaden mangler tilstrekkelig tydelig beskrivelse av oppfinnelsen, vil ansvaret for å påvise at oppfinnelsen kan utøves og reproduseres over hele beskyttelsesområdet ligge på søkeren.
For at vilkårene ifølge PL § 8, annet ledd, tredje setning og PB § 2-1 skal fullt ut oppfylles, er det nødvendig at oppfinnelsen blir beskrevet både ved dens oppbygning og ved dens funksjon, med mindre funksjonen til de forskjellige delene umiddelbart fremgår. Faktisk kan en tydelig beskrivelse av funksjon innen enkelte tekniske områder (f eks datamaskiner) være mye mer hensiktsmessig enn en overdetaljert beskrivelse av oppbygningen.
3.3.5 Tilstrekkelig tydelighet
PL § 8a
Det er søkerens ansvar å sikre at det ved første gangs inngivelse av søknaden innleveres en tilstrekkelig beskrivelse, dvs en beskrivelse som oppfyller vilkåret i PL § 8, annet ledd, tredje setning, når det gjelder oppfinnelsen som kreves vernet i alle kravene. Hvis kravene definerer oppfinnelsen eller et trekk ved denne ved hjelp av parametere (se III, 4.6.1), må den først inngitte søknaden omfatte en tydelig beskrivelse av hvilke metoder som brukes for å bestemme parameterverdiene. Dette gjelder likevel ikke dersom en fagmann vil vite hvilken metode som skal brukes eller dersom alle metodene vil gi samme resultat (se III, 4.6.1).
Hvis beskrivelsen er svært utilstrekkelig, vil denne mangelen ikke kunne rettes opp etter inngivelsesdagen ved å tilføye ytterligere eksempler eller trekk, uten å stride mot PL § 13 (se VII, 3). Derfor må søknaden i slike tilfeller normalt avslås. Hvis imidlertid mangelen oppstår bare for enkelte utførelsesformer av oppfinnelsen og ikke andre, kan dette rettes opp ved å begrense kravene, slik at de bare svarer til de tilstrekkelig beskrevne utførelsesformene, og at beskrivelsen av de gjenværende utførelsesformene slettes.
3.3.6 Ikke tilstrekkelig tydelighet
Det forekommer at det inngis søknader hvor det finnes en fundamental utilstrekkelighet i oppfinnelsen, ved at den ikke kan utføres av en fagmann. Det vil da foreligge en mangel på oppfyllelse av vilkåret i PL § 8, annet ledd, tredje setning og som i alt vesentlig er uopprettelig. To tilfeller av dette krever spesiell omtale:
a) Det første tilfellet er når den vellykkede utførelse av oppfinnelsen er avhengig av omstendighetene eller er tilfeldig. Det vil si at fagmannen ved å følge instruksene for å utføre oppfinnelsen, enten finner at de påståtte resultatene av oppfinnelsen ikke kan repeteres, eller at vellykkede resultater oppnås på en helt upålitelig måte.
Et eksempel på hvor dette kan oppstå, er en mikrobiologisk prosess som innebærer mutasjoner.
Et slikt tilfelle må skilles fra et tilfelle hvor gjentatt vellykkethet er sikret, selv om det medfølger en andel feilforsøk, noe som f eks kan oppstå ved fremstilling av små magnetiske kjerner eller elektroniske komponenter. I sistnevnte tilfelle vil ingen innvending oppstå under PL § 8, annet ledd, tredje setning, forutsatt at de tilfredsstillende delene lett kan sorteres ved hjelp av en ikke-destruerende prøvemåte.
b) Det andre tilfellet er hvor en vellykket utførelse av oppfinnelsen er iboende umulig på grunn av at det vil stride mot aksepterte fysiske lover - dette gjelder f eks en evighetsmaskin. Hvis patentkravene for en slik maskin er rettet på dens funksjon, og ikke bare dens oppbygning, vil en innvending ikke bare oppstå under PL § 8, annet ledd, tredje setning, men også under PL § 1, første ledd, om at oppfinnelsen ikke kan utnyttes industrielt (se IV, 3.1).
3.3.7 Industriell utnyttelse
PB § 2-1.1, siste setning
Beskrivelsen skal uttrykkelig angi hvordan oppfinnelsen kan utnyttes industrielt, hvis dette ikke er åpenbart ut fra beskrivelsen av den eller umiddelbart fremgår av oppfinnelsens art (se T 870/04). I betraktning av den brede mening som tillegges uttrykket "som kan utnyttes industrielt" i PL § 1, første ledd (se IV, 3.1), må det i de fleste tilfeller bli forventet at hvordan oppfinnelsen kan utnyttes i industrien vil være selvforklarende, slik at en mer eksplisitt beskrivelse om dette ikke er nødvendig. Men det kan være noen få tilfeller, f eks når det gjelder fremgangsmåter for utprøving, hvor måten for industriell utnyttelse ikke er åpenbar og hvor dette i så fall må tydeliggjøres.
3.4. Innholdet generelt
3.4.1 Måten og rekkefølgen av fremstillingen i beskrivelsen
PB § 2-1
Måten og rekkefølgen av fremstillingen i beskrivelsen bør være som angitt i PB § 2-1, dvs som nevnt ovenfor, unntaksvis kan en annen måte eller en annen rekkefølge på grunn av oppfinnelsens art gi en bedre forståelse og en mer gunstig fremstilling. Siden ansvaret for en tydelig og fullstendig beskrivelse av oppfinnelsen ligger hos søkeren, bør saksbehandleren ikke innvende mot fremstillingen, med mindre det foreligger vektige grunner. En viss avvikelse fra vilkårene i PB § 2-1 er akseptabelt, forutsatt at beskrivelsen er tydelig og ryddig, og at alle nødvendige opplysninger er tilstede. For eksempel kan det ses bort fra å måtte angi den krevde oppfinnelsen med slike uttrykk at det tekniske problemet og dets løsning kan bli forstått når oppfinnelsen er basert på en tilfeldig oppdagelse, og den praktiske anvendelsen av oppdagelsen erkjennes som nyttig, eller når oppfinnelsen bryter helt ny mark. Enkelte teknisk enkle oppfinnelser kan også være fullt forståelige med minimal beskrivelse, og bare en liten henvisning til tidligere teknikk.
3.4.2 Tekniske termer
PF § 18
Selv om beskrivelsen bør være tydelig og rett frem, og unngå unødvendig teknisk sjargong, er det akseptabelt å bruke anerkjente termer fra faget. Lite kjente, eller spesielt formulerte tekniske termer, kan tillates, forutsatt at de blir tilfredsstillende definert og at det ikke finnes noen generelt anerkjent ekvivalent. Dette kan utvides til fremmedspråklige termer hvor det ikke finnes noen ekvivalenter på norsk innenfor saksfeltet. Termer som allerede har en etablert betydning, skal ikke tillates brukt til å mene noe annet hvis dette kan forårsake forvirring. Det kan imidlertid være omstendigheter hvor en term berettiget kan lånes fra en analog teknikk. Terminologi og tegn må være konsekvent gjennom hele søknaden.
3.4.3 Programlister - flytskjema
Når det gjelder oppfinnelser på datamaskinområdet, kan ikke beskrivelsen av oppfinnelsen alene være avhengig av programlister i programmeringsspråk. Beskrivelsen skal, som på andre tekniske områder, vesentlig skrives i normalt språk, eventuelt fulgt av flytskjemaer eller andre hjelpemidler for forståelsen, slik at oppfinnelsen kan forstås av en fagmann som ikke anses for å være programmerings-spesialist. Korte utdrag fra programmer som skrives i vanlig benyttede programmeringsspråk, kan aksepteres hvis de tjener til å illustrere en utførelse av oppfinnelsen.
3.4.4 Standarder, størrelser, enheter og symboler
PB § 6-4
Når det henvises til et materiales egenskaper, bør de relevante enheter spesifiseres hvis kvantitative størrelser er involvert. Hvis dette gjøres ved å henvise til en publisert standard (f.eks. en standard for maskestørrelse) og en slik standard er henvist til med et sett initialer eller lignende forkortelse, bør dette bli tilstrekkelig identifisert i beskrivelsen.
Fysiske verdier må uttrykkes i anerkjente, internasjonale enheter.
Mål- og vektenheter angis etter det metriske system eller, hvis de først angis etter et annet system, dessuten etter det metriske system. Temperatur angis i grad celsius eller, i tilfelle der det er alminnelig godtatt, kelvin. Tetthet (densitet) angis i metriske enheter.
Alle verdier som ikke oppfyller dette kravet, må også uttrykkes i enheter som er anerkjent internasjonalt. Verdier i inch/pound-systemet oppfyller generelt ikke kriteriet "anerkjent internasjonalt".
Ved angivelse av matematiske formler, elektriske enheter og enheter for varme, energi, lys og magnetisme bør internasjonal praksis følges. I kjemiske formler bør alminnelig anvendte symboler, atomvekter og molekyl- eller strukturformler anvendes. For øvrig bør bare slike tekniske uttrykk, tegn og symboler anvendes som er vanlig brukt på vedkommende område.
3.4.5 Produktnavn
Bruk av egennavn, varemerker eller varenavn eller lignende ord som henviser til materiale eller artikler er uønsket hvis slike ord bare benevner opprinnelse eller hvor de angår en rekke forskjellige produkter. Hvis et slikt ord brukes, må produktet, hvor dette er nødvendig for å oppfylle kravene i PL § 8, være tilstrekkelig identifisert uten støtte i ordet, slik at oppfinnelsen kan utføres av en fagmann ved inngivelsestidspunktet. Der hvor slike ord er blitt internasjonalt anerkjent som standard-beskrivende termer og har oppnådd en nøyaktig betydning (f.eks. "Bowden"-kabel, "Belleville"-skive, "Panhard"-stang, "Teflon"-lag, "Caterpillar"-belte) kan de tillates uten videre identifikasjon av det produktet de angår.
3.4.6 Registrerte varemerker
Det er søkerens ansvar å påse at registrerte varemerker erkjennes som sådanne i beskrivelsen. Se for øvrig III, 4.5.3.
3.4.7 Henvisninger til andre dokumenter
Henvisninger i patentsøknader til andre dokumenter, kan enten angå bakgrunnsteknikken eller del av oppfinnelsens beskrivelse.
Når referansen angår bakgrunnsteknikken, kan dette skje i den opprinnelig inngitte søknad, eller innføres senere (se II, 3.2.1 og 3.2.2).
Når henvisningen direkte angår oppfinnelsens beskrivelse (f eks opplysninger om én eller flere komponenter i et krevd apparat) bør saksbehandleren først vurdere om det som er kjent i dokumentet faktisk er vesentlig for å utøve oppfinnelsen ifølge PL § 8, annet ledd, tredje setning. Hvis ikke, bør det vanligvis benyttede uttrykket "som herved er inntatt ved referansen", eller et uttrykk av samme type, slettes fra henvisningen i beskrivelsen.
Hvis gjenstanden i dokumentet det er henvist til er vesentlig for å oppfylle bestemmelsene i PL § 8, annet ledd, tredje setning, bør saksbehandleren kreve at dette uttrykkelig innlemmes i beskrivelsen, siden beskrivelsen skal være selvopplysende når det gjelder vesentlige egenskaper ved oppfinnelsen, dvs kunne forstås uten henvisning til noe annet dokument. Slik innlemmelse er imidlertid underlagt følgende restriksjoner (se T 689/90, OJ 10/93, 616):
1) det må ikke stride mot PL § 13 i den betydning at oppfinnelsens beskrivelse som inngitt ikke etterlater en fagkyndige leser i tvil om:
a) at gjenstanden det søkes, eller kan søkes beskyttelse for, omfatter trekk beskrevet i referansedokumentet;
b) at disse trekkene bidrar til å oppnå oppfinnelsens tekniske mål og således er omfattet i løsningen av det tekniske problem som er underliggende for den oppfinnelsen som er gjenstand for søknaden;
c) at disse trekkene i det minste underforstått klart hører til beskrivelsen av oppfinnelsen i søknaden, og således til innholdet i den inngitte søknad; og
d) at slike trekk er nøyaktig definert og identifiserbare innenfor den totale tekniske informasjon i referansedokumentet;
a) et eksemplar av dokumentet ble sendt til Patentstyret på eller før søknadens inngivelsesdato; og b) dokumentet var gjort allment tilgjengelig ikke senere enn på datoen da søknaden ble publisert under PL § 22.
a) et eksemplar av dokumentet ble sendt til Patentstyret på eller før søknadens inngivelsesdato; og
b) dokumentet var gjort allment tilgjengelig ikke senere enn på datoen da søknaden ble publisert under PL § 22.
Dersom det i den opprinnelig inngitte søknaden henvises til et dokument, som tjener til å beskrive oppfinnelsen, anses det relevante innholdet i dokumentet å utgjøre en del av søknadens innhold i henhold til PL § 2.2.2. For dokumenter som ikke er allment tilgjengelige før søknadens inngivelsesdato, gjelder dette bare hvis betingelsene (2)(a) og (2)(b) ovenfor oppfylles.
På grunn av denne virkning under PL § 2.2.2, er det svært viktig at når det henvises direkte bare til en bestemt del av det refererte dokument, at denne delen tydelig angis i referansen.
4. TEGNINGER
PB kapittel 5
4.1 Form og innhold
Formaliakrav vedrørende tegningers form og innhold er angitt i PB kapittel 5.
Saksbehandler bør vurdere om tekst på tegninger er absolutt nødvendig, jf PB § 5-2, annet ledd. Dersom det anses for absolutt nødvendig, for en rask og klar fortolkning, kan tegninger som viser skjematiske blokkdiagrammer, flytskjemaer eller elektriske koblingsskjemaer inneholde stikkord for funksjonelle enheter ved komplekse systemer, for eksempel magnetkjernelager eller hastighetsintegrator.
4.2 Offsetreproduksjon
PB § 5-4
Saksbehandler skal sjekke om trykningseksemplaret av tegningene er egnet for offsetreproduksjon. Hvis kvaliteten på de originale tegningene ikke er egnet for trykning skal saksbehandler be søker om nye tegninger med tilfredsstillende kvalitet. Saksbehandler bør i slike tilfeller være oppmerksom på eventuelle utvidelser av søknadsgjenstanden.
4.3 Fotografiske gjengivelser
Vårt regelverk gir ingen eksplisitt bestemmelse om fotografiske gjengivelser men de er allikevel tillatt brukt der det er umulig å få frem det som skal vises på en tegning. Gjengivelsen skal være i sort/hvitt, være direkte reproduserbare og oppfylle gjeldende krav til tegninger, for eksempel papirstørrelse, marger og lignende. Fargegjengivelser skal normalt ikke godtas. Dersom den originale kvaliteten på en gjengivelse, i utgangspunktet, er uegnet for trykning bør saksbehandler allikevel ikke be om nye gjengivelser da risikoen for å støte mot PF § 25 er overhengende. I slike tilfeller skal den utilstrekkelige kvaliteten aksepteres for reproduksjon.
5. SAMMENDRAGET
PF § 22 PF § 68
Sammendraget angår søknaden slik den foreligger i basisdokumentene. Det skal derfor ikke bringes i samsvar med innholdet i det meddelte patentet, selv om dette avviker fra søknaden.
Foreligger det i en internasjonal søknad et sammendrag godkjent av internasjonal nyhetsgranskningsmyndighet, skal dette godtas dersom oversettelsen er korrekt. Sender man ut et skriv med pålegg om korrigering av oversettelsen må dette være uten fotnote, ettersom søknaden i dette tilfellet ikke kan henlegges dersom svar ikke innkommer. Dersom det ikke foreligger sammendrag godkjent av internasjonal myndighet, skal saksbehandler fastsette sammendragets ordlyd.
Er søknaden ikke en videreført internasjonal søknad, kan sammendragets ordlyd fastsettes av saksbehandler, jf PL § 15, eller eventuelt kan søker anmodes om å innsende et endret sammendrag. For ytterligere bestemmelser om sammendraget, se PB kap. 4 og 6.
Sammendraget skal bare tjene som teknisk informasjon. Det har ingen rettsvirkninger og kan ikke tillegges vekt ved tolkningen av patentet, jf PL § 8, tredje ledd. Det kan heller ikke brukes for å begrunne innføring av nytt materiale i beskrivelsen.
6. OPPFINNELSER SOM GJELDER ELLER ANVENDER BIOLOGISK MATERIALE
6.1 Definisjoner
PL § 1, fjerde ledd, tredje punktum
Med biologisk materiale forstås materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller kan formeres i et biologisk system.
Med begrepet mikroorganismer menes her enhver encellet cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale. Det anses således å omfatte humane celler, plante- og dyreceller, protozoer og encellede alger, sopp og bakterier, vira og plasmider, dvs alle encellede organismer som kan oppdages med mikroskop og som kan oppformeres og manipuleres i laboratoriet, se kapittel IV, 2a.2.1.
6.2 Allmenn tilgjengelighet for biologisk materiale
PF § 19
Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk materiale, må det biologiske materialet enten være allment tilgjengelig eller kunne beskrives slik i søknaden at en fagmann på grunnlag av denne kan utøve oppfinnelsen, for at beskrivelsen skal oppfylle kravene i PL § 8, annet ledd.
Saksbehandleren må vurdere om det biologiske materialet kan anses for å være allment tilgjengelig eller om det er beskrevet slik at en fagmann kan utøve oppfinnelsen. Materialet kan være tilgjengelig ved at det kjent for fagmannen, for eksempel slike mikroorganismer som bakegjær eller enkelte plantefrø, det kan være kommersielt tilgjengelig, for eksempel mikroorganismen Bacillus natto, eller det kan være tilgjengelig ved at det er deponert ved en godkjent deponeringsinstitusjon i henhold til Budapestkonvensjonen av 28. april 1977.
For allment tilgjengelige biologisk materiale skal det angis hvordan det kan fremskaffes.
Dersom oppfinnelsen for eksempel angår en renkultur av en isolert naturlig forekommende mikroorganisme, vil deponering kunne være nødvendig for at mikroorganismen skal bli tilgjengelig dersom opprinnelsesstedet til mikroorganismen ikke kan angis nøyaktig. Deponering vil også kunne være nødvendig dersom en modifisert mikroorganismestamme er fremstilt ved en ikke-reproduserbar fremgangsmåte.
6.3 Deponering
PF § 20, første ledd
PF § 18, annet ledd
Hvis en prøve av biologisk materiale er deponert, må saksbehandleren kontrollere om følgende er oppfylt:
Saksbehandler kan som bevis for at opplysninger som nevnt under punkt 3) er riktige, kreve en kopi av den kvitteringen som deponeringsinstitusjonen har utstedt.
Dersom deponering er foretatt etter søknadens inngivelsesdag, og deponering er nødvendig, kan ikke den påberopte løpedagen godkjennes, med mindre det blir søkt og gitt oppreisning. Dersom deponering er foretatt etter prioritetsdagen, men før søknadens inngivelsesdag, og deponering er nødvendig, skal søker tilskrives og gjøres oppmerksom på at den påberopte prioritet ikke vil kunne godkjennes.
6.3.1 Ny deponering
PL § 8a, annet ledd,
PF § 21
Opphører en prøve av deponert biologisk materiale å være deponert, kan den erstattes av en ny prøve av det samme materialet, hvis deponeringen foretas innen 3 måneder etter at deponenten mottok underretning om at prøven ikke lenger kunne utleveres. Dersom deponenten ikke mottar slik underretning, kan ny deponering foretas inntil 9 måneder etter at Det internasjonale byrå publiserte opplysninger om forholdet.
Innen 4 måneder etter ny deponering, eller innen 16 måneder etter inngivelsesdagen eller, dersom prioritet er begjært, den dagen prioritet er begjært fra, hvis senere, skal deponenten levere en kopi til Patentstyret av den kvitteringen som den nye deponeringsinstitusjonen har utstedt.
6.3.2 Deponeringsinstitusjoner
Internasjonale deponeringsinstitusjoner i henhold til Budapestkonvensjonen publiseres i "Guide to the Deposit of Microorganisms under the Budapest Treaty" som er tilgjengelig på WIPO's hjemmesider (http://wipo.int/).
6.4 Beskrivelse av deponert biologisk materiale
PB § 2-3
Søker skal i beskrivelsen angi alle relevante opplysninger om det deponerte materialet som han kjenner til. Relevante opplysninger er opplysninger om materialets klassifikasjon og karakteristika som skiller materialet fra kjent biologisk materiale.
Mikroorganismer og andre organismer skal som regel beskrives på den måte som angis i standardverker på området. Det biologiske materialet skal karakteriseres så utførlig at forveksling med annet biologisk materiale unngås. Søkeren må i den utstrekning han kjenner til for eksempel angi mikroorganismers morfologiske og biokjemiske karakteristika.
Mikroorgansimer og andre organismer som tidligere er beskrevet i allment tilgjengelig skrift ved bruk av en taksionomisk betegnelse, kan karakteriseres ved denne betegnelsen, om nødvendig komplettert med henvisning til litteratursteder der metoden for den systematiske bestemmelse er beskrevet.
Da organismekarakteristikken ikke kan anses å omfatte organismer hvis egenskaper avviker vesentlig fra de angitte karakteristika, kan angivelser som "oppfinnelsen er ikke begrenset til den nevnte organisme, men skal også omfatte mutanter, varianter og rekombinanter av denne" ikke godtas. Mutanter hvis organismekarakteristikk ikke avviker vesentlig fra de angitte karakteristika, kan omfattes dersom organismens vesentlige egenskaper er entydig definert.
Dersom oppfinnelsen angår en eller flere deponerte organismer, skal deponeringsbetegnelsene angis både i søknadens beskrivelse og i kravene.
Forkortelser for mikroorganismer og andre organismer eller kulturmedia er ofte så lite kjente at de bør unngås. Navn og uttrykk bør skrives helt ut, i hvert fall første gang de nevnes i søknaden.
6.5 Utlevering av deponert biologisk materiale
PL § 22, syvende til niende leddEnhver har i utgangspunktet rett til å få utlevert en prøve av deponert biologisk materiale når søknaden er blitt allment tilgjengelig. Etter at patentet er meddelt, kan utlevering skje til
enhver som ber om det, uansett om patentet er opphørt eller kjent ugyldig. Slike prøver skal likevel ikke utleveres til noen som i henhold til lov og forskrift ikke har rett til å ha befatning med det deponerte materialet eller til noen hvis befatning med materialet må antas å være forbundet med betydelig risiko.
Før patent er blitt meddelt eller søknaden endelig avgjort, kan søkeren kreve at en prøve bare utleveres til særlig sakkyndig. Dersom søknaden blir avslått eller trukket tilbake, gjelder det samme i en periode på 20 år fra patentsøknadens inngivelsesdag. Foruten sakkyndige som søkeren godtar, skal sakkyndige godkjent av EPO eller et av de nordiske patentverkene, godkjennes.
Begjæring om utlevering av deponert biologisk materiale skal fremsettes til Patentstyret på fastsatt skjema, gjengitt i "Guide to the Deposit of Microorganisms under the Budapest Treaty" (http://wipo.int/), og skal inneholde en erklæring om at angitte begrensninger i bruken av prøven vil bli iakttatt. Kan prøven bare utleveres til særlig sakkyndig, skal sakkyndig avgi erklæringen.
Utleveringsbegjæringen forberedes av den saksbehandler som er tildelt den aktuelle søknaden eller patentet, og den avgjøres i et utvalg bestående av saksbehandler, den ansvarlige for Budapestkonvensjonen og patentfagansvarlig for det bioteknologiske fagområdet. Dersom en i utvalget ikke kan stille, skal avdelingsdirektøren i Patentavdelingen utpeke en stedfortreder.
7. MATERIALE SOM IKKE BØR INNTAS I SØKNADEN
Det finnes tre kategorier av spesifikt materiale som ikke bør inntas i søknaden (se også IV, 6).
7.1 Erklæringer eller annet materiale som går i mot sedelighet eller offentlig orden.
Eksempler på denne kategorien er oppfordring til opptøyer eller ordensforstyrrelser, oppfordring til kriminelle handlinger, rasistisk, religiøs eller annen diskriminerende propaganda og grovt uanstendig materiale. Saksbehandler bør oppfordre til at denne typen materiale strykes i søknaden (Se også IV, 6.1).
7.2 Erklæringer av nedsettende art vedrørende andres produkter eller prosesser.
Det må her skilles mellom ærekrenkende eller lignende nedsettende erklæringer, som ikke er tillatt, og mer rimelige kommentarer. Det er for eksempel tillatt å innta åpenbare eller generelt erklærte svakheter, eller ulemper som hevdes å være oppdaget og som dokumenteres av søkeren, dersom det er relevant for saken.
7.3 Erklæringer som åpenbart er irrelevante eller unødvendige.
PF § 18, første punktum
Denne typen materiale bør utelates dersom den er åpenbart irrelevant eller unødvendig, eksempelvis der materialet ikke har noen relevans vedrørende søknadsgjenstanden eller for angivelsen av teknikkens stilling (se også II 3.2.2). Materiale som bør fjernes kan allerede være åpenbart irrelevant i basisdokumentene eller det kan bli åpenbart irrelevant senere, gjennom realitetsbehandlingen. Eksempelvis kan sistnevnte skje der kravene begrenses til ett av opprinnelig flere alternativer. Når materiale fjernes fra beskrivelsen, må det ikke innlemmes ved henvisning til tilsvarende materiale i den publiserte søknaden eller annen dokumentasjon (se også II, 3.4.7).
8. VEDLEGG
8.1 RETNINGSLINJER FOR ANGIVELSE AV NUKLEOTID- OG/ELLER AMINOSYRESEKVENSER. SEKVENSLISTER.
8.1.1 Innledning
Foreliggende veiledning har blitt utviklet for at søker skal kunne inngi den samme sekvenslisten i en internasjonal og en videreført internasjonal søknad som i en nasjonal søknad. Veiledningen er i samsvar med WIPO standard ST. 25, og den gjelder for sekvenslister i søknader inngitt i Norge fra og med 1998.07.01
Sekvenslister i henhold til foreliggende retningslinjer kan genereres automatisk ved bruk av spesielt egnede programmer, slik som PatentIn. Patentstyret anbefaler søkerne å benytte et slikt program.
PatentIn og dets brukermanual er fritt tilgjengelig påwww.european-patent-offi e.org/filingsoft/bio_tools/index.htm
8.1.1.1 Gjenstand for sekvenslisten
Sekvenser som omfattes av veiledningen:
Sekvenser som ikke omfattes av veiledningen:
8.1.2 Definisjoner
For denne veiledningen gjelder:
(i) "sekvenslister" er deler av søknadens beskrivelse som gir en detaljert beskrivelse av nukleotid- og/eller aminosyresekvenser og annen tilgjengelig informasjon knyttet til de aktuelle sekvensene.
(ii) "nukleotider" omfatter bare nukleotider som kan angis ved bruk av symbolene i tabell 1. Modifiseringer skal beskrives ved bruk av symbolene i tabell 2, men utelukkende under egenskapene til sekvensen (i feltet <200>), og ikke i selve sekvensen (feltet <400>).
(iii) "aminosyrer" er L-aminosyrer som inngår i naturlig forekommende proteiner og som er angitt i tabell 3. Modifiseringer skal beskrives ved bruk av symbolene i tabell 4, men utelukkende under egenskapene til sekvensen (i feltet <220>), og ikke i selve sekvensen (feltet <400>).
(iv) "sekvensidentifikasjonsnummeret" er det nummeret som hver sekvens tildeles. Nummeret korresponderer til det "SEQ ID NO" som benyttes ved henvisning til sekvensene i beskrivelsen, kravene og sammendraget.
(v) "identifikasjonsnummeret" er et tresifret tall som representerer et spesifikt dataelement, for eksempel <110> "Søkerens navn".
(vi) "språk-nøytralt vokabular" er en bestemt terminologi som benyttes i sekvenslistene, og som representerer vitenskapelige termer foreskrevet av sekvensdatabaseleverandører og samsvarer med symbolene angitt i tabellene 1-6.
(vii) "fritekst" er en beskrivelse av sekvenskarakteristika under identifikasjonsnummeret <223> "Annen informasjon" og som ikke er begrenset til bruk av "språk nøytralt vokabular" (II, 8.1.2 (vi)).
(viii) "dataelement" er en nummerert angivelse av hva slags informasjon linjen (eller feltet) inneholder.
8.1.3 Sekvenslister generelt
Sekvenslisten skal, når den inngis sammen med søknaden, plasseres sist i søknaden og innledes på en ny side med overskriften "SEKVENSLISTE". Sekvenslisten skal fortrinnsvis ha uavhengig sidenummerering. Sekvenslisten utgjør en integrert del av beskrivelsen, og det er derfor unødvendig, med unntak av oversettelse av fritekst (se II, 8.1.6.4), å beskrive sekvensene andre steder i beskrivelsen.
Hvis sekvenslisten ikke inngis samtidig med resten av søknaden, men inneleveres senere som et separat dokument, skal dokumentet benevnes "Sekvensliste", og den skal ha en uavhengig sidenummerering. Den originale nummereringen av sekvensene i søknaden skal beholdes i den senere inngitte sekvenslisten.
Hver sekvens skal bli tildelt et separat sekvensidentifikasjonsnummer. Sekvens-identifikasjonsnummereringen skal begynne med 1 og øke med hele tall i nummerisk rekkefølge. Hvis en sekvens ikke er sekvensert, kan koden 000 angis under identifikasjonsnummeret <400>, dvs på linjen under det angitte SEQ ID NO, som erstatning for den manglende sekvensen.
I søknadens beskrivelse, krav og sammendrag henvises det til sekvenser som er angitt i sekvenslisten, ved bruk av sekvensidentifikasjonsnummeret, angitt ved "SEQ ID NO: x".
Nukleotid- og aminosyresekvenser skal bli anført på en av de tre følgende måter:
(i) en nukleotidsekvens(ii) en aminosyresekvens(iii) en nukleotidsekvens sammen med den korresponderende aminosyresekvensen.
For de sekvensene som blir anført som nevnt under (iii), må aminosyresekvensen angis separat i sekvenslisten som en ren aminosyresekvens med et eget sekvensidentifikasjons-nummer.
8.1.4 Nukleotidsekvenser (eksempel gis i 8.1.10)
Nukleotidsekvenser skal angis som en enkelttråd i retningen 5' til 3' fra venstre mot høyre. Endemerkingen 3' og 5' skal ikke angis i sekvensen.
Basene i nukleotidsekvensen skal angis ved bruk av en-bokstavkoder, angitt som små bokstaver i samsvar med listen i tabell 1.
I selve sekvensen skal modifiserte baser angis som den tilsvarende umodifiserte basen eller som "n", forutsatt at den modifiserte basen er en av basene som er angitt i tabell 2.Modifiseringen kan beskrives i sekvenslisten, under <220> "Sekvensens egenskaper", eller i beskrivelsen, men ikke i selve sekvensen, ved bruk av godkjente koder angitt i tabell 2. Symbolet "n" er ekvivalent med bare ETT ukjent eller ETT modifisert nukleotid.
En nukleotidsekvens skal angis med maksimum seksti (60) baser pr linje, med et mellomrom mellom hver gruppe på 10 baser.
Basene i en ikke-kodende nukleotidsekvens skal angis i grupper på 10 baser, mens kodende nukleotidsekvens skal angis som basetripletter (kodons).Overskytende grupper på mindre enn ti (10) baser ved slutten av en ikke-kodende sekvens, skilles fra omkringliggende grupper med et mellomrom.
Nummereringen av nukleotidene skal starte ved den første basen i sekvensen med nummer 1. Nummerering av basene skal skje i retningen 5' til 3'.I høyre marg angis nummeret på den siste basen på den aktuelle linjen.
For sirkulære nukleotidsekvenser kan startsted for nummereringen velges fritt av søker.
En nukleotidsekvens som består av en eller flere ikke-kontinuerlige segmenter av en større sekvens, eller av segmenter fra forskjellige sekvenser, skal nummereres som separate sekvenser med separate sekvensidentifikasjonsnummer. Tilsvarende gjelder for en sekvens med en eller flere gap, slik at antallet sekvenser er likt med antallet segmenter.
8.1.5 Aminosyresekvenser (eksempel gis i 8.1.10)
Aminosyrene i en protein- eller peptidsekvens skal angis i retningen amino til karboksy fra venstre mot høyre. Amino- og karboksygruppene skrives ikke i sekvensen.
Aminosyresekvenser skal angis ved bruk av trebokstavkoder, hvor den første bokstaven skal være en stor bokstav i samsvar med symbolene i tabell 3. En aminosyresekvens som inneholder en blank eller et internt termineringssymbol (for eksempel "Ter" eller "*" eller "."), skal presenteres som en separat aminosyresekvens og ikke angis i en enkel aminosyresekvens.
I selve sekvensen skal modifiserte eller uvanlige aminosyrer angis som den tilsvarende umodifiserte aminosyren eller som Xaa, forutsatt at den modifiserte aminosyren er en av dem som er angitt i tabell 4. Modifiseringen skal beskrives ytterligere i sekvenslisten under <220> "Egenskaper" eller i søknadens beskrivelse, men ikke i selve sekvensen, ved bruk av de angitte koder i tabell 4. Aminosyresekvenser som inneholder post-translasjonelt modifiserte aminosyrer, skal angis som den opprinnelige aminosyresekvensen ved bruk av symbolene i tabell 3.Symbolet "Xaa" er ekvivalent til bare EN ukjent eller modifisert aminosyre.
En protein- og peptidsekvens skal angis med maksimum seksten (16) aminosyrer per linje og med et mellomrom mellom hver aminosyre.
Aminosyrer som tilsvarer kodonene i de kodende delene av nukleotidsekvensen, skrives rett under tilsvarende kodon. Hvis kodonet er delt ved et intron, skrives aminosyresymbolet under den del av kodonet som inneholder to nukleotider.
Nummereringen av aminosyresekvenser begynner ved den første aminosyren ved den N-terminale delen av det modne proteinet med nummer 1.Pre-, pro-, pre-pro- og signalsekvenser kan ha negative tallverdier regnet fra første aminosyre av det modne proteinet, dersom det er ønskelig. Null (0) brukes ikke for å skille forannevnte sekvenser fra det modne proteinet. Nummereringen skal angis under hver femte (5.) aminosyre i sekvensen.
For sirkulære aminosyresekvenser kan startsted for nummereringen velges fritt av søker.
En aminosyresekvens som er bygget opp av en eller flere ikke-kontinuerlige segmenter fra en større sekvens, eller av segmenter fra forskjellige sekvenser, skal nummereres som separate sekvenser, med separate sekvensidentifikasjonsnummer. En sekvens med en eller flere gap, skal nummereres som separate sekvenser med egne sekvensidentifikasjonsnummer.
8.1.6 Annen tilgjengelig informasjon i sekvenslisten
Rekkefølgen av informasjon i sekvenslisten skal følge rekkefølgen i standardoppsettet (II, 8.1.9.1).
Bare identifikasjonsnummer for dataelementer som er definert i standardoppsettet, skal benyttes for presentasjon av informasjon i sekvenslisten. De korresponderende beskrivelsene av identifikasjonsnummerne skal ikke benyttes. Informasjonen skal følge umiddelbart etter identifikasjonsnummeret, og det er bare identifikasjonsnummer med relevant informasjon som bør angis i sekvenslisten. To unntak til dette er identifikasjonsnummerne <220> "Egenskaper" og <300> "Relevant publisert informasjon" , og som er tilknyttet informasjon i <221> til <223> og <301> til <313>. Disse identifikasjonsnummerne skal alltid inkluderes, men eventuelt være blanke.
Generelt skal det være en blank linje mellom ulike identifikasjonsnummer, hvis tallet i første eller andre posisjon er endret. Et unntak til dette er at det ikke skal være noen blank linje før identifikasjonsnummeret <310> "Patent- eller søknadsnummer". I tillegg skal det være en blank linje foran ethvert gjentatt identifikasjonsnummer.
8.1.6.1 Obligatoriske dataelementer
Sekvenslisten skal inneholde, i tillegg til og umiddelbart foran den aktuelle nukleotid- og/eller aminosyresekvensen, den følgende informasjonen:
Hvis navnet til søkeren ikke er skrevet i henhold til det latinske alfabetet, skal navnet angis enten ved en ren omskriving ved bruk av bokstaver i det latinske alfabetet eller ved en oversettelse til engelsk.
Dataelementene, med unntak av de som er under identifikasjonsnumrene <110>, <120> og <160> skal gjentas for hver sekvens i sekvenslisten. Hvis ingen sekvens er tilgjengelig, er bare dataelementer under identifikasjonsnumrene <210> og <400> er obligatoriske.
Hvis sekvenslisten innleveres før søknaden har fått et søknadsnummer skal følgende dataelement medtas i sekvenslisten:
Identifikasjonsnummer
Når sekvenslisten inngis etter at søknaden som den er en del av, har fått et søknadsnummer, skal følgende dataelementer medtas i sekvenslisten:
Når sekvenslisten tilhører en søknad som begjærer prioritet fra en tidligere søknad, skal følgende dataelementer medtas i sekvenslisten:
Hvis "n" eller "Xaa" eller en modifisert base eller en modifisert eller uvanlig L-aminosyre er angitt i sekvensen, er de følgende dataelementene obligatoriske:
Hvis opprinnelsen til sekvensen er "syntetisk sekvens" eller "ukjent", er de følgende dataelementene obligatoriske:
8.1.6.2 Valgfrie dataelementer
Alle dataelementer i standardoppsettet, som ikke er nevnt under 8.1.6.1 "Obligatoriske dataelementer", er valgfrie dataelementer.
8.1.6.3 Egenskaper
Ved angivelse av egenskapene til en sekvens under <220>, skal egenskapene beskrives ved hjelp av uttrykk angitt i tabell 5 og 6 (Disse tabellene inneholder utdrag fra DDBJ/EMBL/GenBank/SWISS PROT sine egenskapstabeller.).
8.1.6.4 Fritekst
Bruken av fritekst, under <223> "Annen informasjon angitt iht. tabell 1-6 eller ved bruk av fritekst" i sekvenslisten, skal begrenses til korte angivelser som er uunnværlige for å forstå sekvensen. Den skal ikke overskride 4 linjer med maksimum 65 tegn pr linje for hvert dataelement, når det skrives på engelsk. Ytterligere informasjon skal inkluderes i beskrivelsen på en av patentmyndigheten akseptert språk.
Fritekst skal fortrinnsvis være på engelsk.
Når sekvenslisten inneholder fritekst, skal denne friteksten gjentas i beskrivelsen på et av patentmyndigheten akseptert språk. Det anbefales at friteksten i beskrivelsen settes under overskriften "Sekvenslistefritekst".
8.1.7 Etterinnlevering av sekvenslister
Sekvenslister innlevert senere enn basisdokumentene eller endringer foretatt i tidligere angitte sekvenser, skal være ledsaget av en erklæring i henhold til Forskrift om nærmere bestemmelser til patentloven og patentforskriften:
§ 14-4. Ved inngivelsen av nye beskrivelseseksemplarer skal søkeren avgi en erklæring om hvilke deler av beskrivelsen som ikke stemmer med tidligere inngitt beskrivelse, samt på hvilken måte den endring som er foretatt, innebærer noe nytt med hensyn til realiteten. Med mindre særlige grunner tilsier noe annet, skal Patentstyret uten særskilt kontroll godta en slik erklæring.
8.1.8 Maskinlesbar form
En kopi av sekvenslisten skal inngis på maskinlesbar form hvis det er nødvendig av hensyn til nyhetsgranskningen av søknaden. Dette vil hovedsakelig gjelde søknader uten prioritet.
Enhver sekvensliste på maskinlesbar form, inngitt i tillegg til den skrevne/skriftlige sekvenslisten, skal være identisk med den skrevne listen og skal inneholde en erklæring om at informasjonen som finnes på maskinlesbar form er identisk med den skrevne sekvenslisten.
Hele sekvenslisten, skal finnes på EN elektronisk fil, fortrinnsvis på en diskett eller et annet elektronisk medium som aksepteres av eventuell internasjonal granskningsmyndighet (Patentstyret aksepterer maskinlesbare former som godkjennes av internasjonale granskningsmyndigheter). og skal kunne skrives ut. Filen som er lagret på diskett eller et annet elektronisk medium som aksepteres av eventuell internasjonal granskningsmyndighet, skal dekodes ved bruk av IBM (IBM-registrert varemerke) kodeangivelse side 437 (De spesifiserte kodeangivelsessider er de facto standarder for PC) , IBM kodeangivelse side 932 eller en kompatibel kodeangivelses side. En kompatibel kode side som vil være nødvendig for, for eksempel japansk, kinesisk, arabisk, gresk eller hebraiske bokstaver, er en som oversetter til romerske tall (med heksadesimal posisjon slik som i de ovennevnte spesifiserte kodeangivelsessidene) og alfabet.
Maskinlesbar form oppnås fortrinnsvis ved bruk av spesielt egnet software, slik som PatentIn (jf. punkt 8.1.1) eller andre dataprogrammer. Dette kan gjøres på hvilken som helst måte så lenge sekvenslisten på den inngitte diskett eller et annet elektronisk medium er lesbar på et operativsystem som aksepteres av eventuelle internasjonale granskningsmyndigheter. (Patentstyret aksepterer maskinlesbare former som godkjennes av internasjonale granskningsmyndigheter).
Fil-kompresjon er akseptert når man anvender diskett media, så lenge den komprimerte filen er på et selvutpakkende format som vil dekomprimere på et operativsystem system som aksepteres av eventuell internasjonal granskningsmyndighet.
Disketten eller et annet elektronisk medium som aksepteres av eventuell internasjonal granskningsmyndighet2, skal ha permanent merkelapp som inneholder søkers navn, oppfinnelsens tittel, et referansenr., datoen da dataene ble lagt inn, datamaskinens system og navnet på eventuell internasjonal granskningsmyndighet (Patentstyret aksepterer maskinlesbare former som godkjennes av internasjonale granskningsmyndigheter).
Dersom disketten eller annet elektronisk medium som aksepteres av eventuell internasjonal granskningsmyndighet2 inngis etter søknadens inngivelsesdag, skal merkelappen også inneholde søknadsdag og -nummer.
Enhver korrigering av den skrevne sekvenslisten som skyldes åpenbare skrivefeil, skal følges av en sekvensliste på maskinlesbar form som inneholder denne rettelsen, korrigeringen eller endringen.
8.1.9 Standardoppsett og tabellsamling
8.1.9.1 Standardoppsett
O
<304>
8.1.9.2 Tabellsamling
Tabell 1: Symboler for baser
Symbol
Betydning
Symbolets opprinnelse
Tabell 2: Symboler for modifiserte nukleotider
Tabell 3: Symboler for L-aminosyrer
Tabell 4: Symboler for modifiserte eller uvanlige aminosyrer
Tabell 5: Nøkkelord for beskrivelse av nukleotidsekvenser
Nøkkelord <221>
Beskrivelse
(kilde)
Tabell 6: Nøkkelord for beskrivelse av aminpsyresekvenser
Nøkkelord<221>
8.1.10 Eksempelsamling
<110> Smith, John; Smithgene Inc.
<120> Example of a Sequence Listing
<130> 01-00001
<140> PCT/EP98/00001
<141> 1998-12-31
<150> US 08/999,999
<151> 1997-10-15
<160> 4
<170> PatentIn version 2.0
<210> 1
<211> 389
<212> DNA
<213> Paramecium sp.
<220>
<221> CDS
<222> (279) (389)
<300>
<301> Doe, Richard
<302> Isolation and Characterization of a Gene Encoding a Protease from Paramecium sp.
<303> Journal of Genes
<304> 1
<305> 4
<306> 1-7
<307> 1988-06-31
<308> 123456
<309> 1988-06-31
<400> 1
agctgtagtc attcctgtgt cctcttctct ctgggcttct caccctgcta atcagatctc 60 agggagagtg tcttgaccct cctctgcctt tgcagcttca caggcaggca ggcaggcagc 120 tgatgtggca attgctggca gtgccacagg cttttcagcc aggcttaggg tgggttccgc 180 cgcggcgcgg cqgcccctct cgcqctcctc tcgcgcctct ctctcgctct cctctcgctc 240 ggacctgatt aggtgagcag gaggaggggg cagttagc atg gtt tca atg ttc agc 296 Met Val Ser Met Phe Ser 1 5
ttg tct ttc aaa tgg cct gga ttt tgt ttg ttt gtt tgt ttg ttc caa 344 Leu Ser Phe Lys Trp Pro Gly Phe Cys Leu Val Cys Leu Phe Gln Cys 10 15 20
tgt ccc aaa gtc ctc ccc tgt cac tca tca ctg cag ccg aat ctt 389 Pro Lys Val Leu Pro Cys His Ser Ser His Leu Gln Pro Asn Leu 25 30 35
210> 2
211> 37
212> PRT
213> Paramecium sp.
400> 2
Met Val Ser Met Phe Ser Leu Ser Phe Lys Trp Pro Gly Phe Cys Leu 1 5 10 15
Val Cys Leu Phe Gln Cys Pro Lys Val Leu Pro Cys His Ser Ser His 20 25 30
Leu Gln Pro Asn Leu 35
210> 3
211> 11
213> Artificial Sequence
220>
223> Designed peptide based on size and polarity to act as a linker between the alpha and beta chains of Protein XYZ.
400> 3
Met Val Asn Leu Glu Pro Met His Thr Glu Ile 1 5 10
210> 4
400> 4
000