160731
statistikk
2014-06-26T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvregsys, Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botid, lønnstakere, yrkesgrupper, selvstendig næringsdrivende, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet)Sysselsetting, Arbeid og lønn, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2013, 4. kvartal

Innhold

Innvandringen ga økt sysselsetting i Norge

Antall sysselsatte i hele landet økte med 30 000 fra 4. kvartal 2012 til 4. kvartal 2013 Av disse var nærmere 24 500 innvandrere. Denne befolkningsgruppen stod dermed for over 80 prosent av sysselsettingsveksten. Innvandrere fra EØS-landene bidro mest til denne veksten.

Sysselsatte i alt og sysselsatte innvandrere etter verdensregion. Absolutte tall og i prosent av personer 15-74 år i hver gruppe. 4. kvartal
2013 Endring siste tolv måneder
Absolutte tall Prosent 2012 - 2013
Absolutte tall Prosentpoeng
Hele befolkningen 2 619 000 68,6 30 000 -0,1
 
Befolkningen eksklusive innvandrere 2 260 579 69,5 5 551 -0,2
 
Innvandrere i alt 358 421 63,1 24 449 0,3
Norden 47 824 76,3 1 145 0,2
Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia 41 390 70,7 2 101 0,7
EU-land i Øst-Europa 102 846 72,9 11 550 0,1
Øst-Europa utenfor EU 30 079 62,8 1 607 0,7
Nord-Amerika og Oseania 6 621 66,0 120 -0,4
Asia 91 173 55,2 5 255 0,6
Afrika 26 794 41,9 2 091 -0,6
Sør- og Mellom-Amerika 11 694 63,1 580 -0,1

Antall sysselsatte innvandrere fra EU-landene i øst økte med over 11 500. Svært mange av disse var nyankomne som bosatte seg i Norge i 2013. Tar vi med innvandrerne fra de øvrige EØS-landene, var det til sammen en økning på 14 800 sysselsatte i disse gruppene. Av de øvrige innvandrergruppene var det dem fra Asia som hadde størst sysselsettingsvekst med i underkant av 5 300 personer.

Bare svak økning i sysselsettingsprosenten for innvandrere

Selv om antall sysselsatte innvandrere økte mye siste år, gikk sysselsettingsprosenten for innvandrere i alt opp med bare 0,3 prosentpoeng, fra 62,8 prosent i 2012 til 63,1 prosent i 2013. Dette skyldes at antall bosatte innvandrere økte nesten like mye som antall sysselsatte innvandrere i løpet av 2013. I hele den norske befolkningen i samme aldersgruppe - altså 15-74 år - lå andelen sysselsatte på 68,6 prosent. Her var det en svak nedgang på 0,1 prosentpoeng fra året før, noe som blant annet må ses på bakgrunn av den økte andelen over 67 år i befolkningen.

Aldersavgrensningen betyr mye for forskjellen i sysselsetting

Det er altså en forskjell i sysselsettingsprosenten på 5,5 prosentpoeng mellom innvandrere og hele befolkningen når vi holder oss til alderspopulasjonen 15-74 år som er mest brukt innenfor arbeidsmarkedsstatistikk. Ser vi på de mest yrkesaktive aldersgruppene, framkommer det imidlertid større forskjeller, som for eksempel 11,6 prosentpoeng for aldersgruppen 25-39 år og 13,3 prosentpoeng for dem mellom 40 og 54 år. Majoritetsbefolkningen har en mye høyere andel personer i aldersgruppen 67-74 år enn det innvandrere har. Dette er en aldersgruppe med svært lav sysselsettingsprosent, noe som trekker gjennomsnittet ned i majoriteten når alderspopulasjonen 15-74 år betraktes under ett.

Større kjønnsforskjell blant innvandrere

Blant innvandrerne i aldersgruppen 15-74 år var det 67,9 prosent av mennene og 57,7 prosent av kvinnene som var sysselsatte i 4. kvartal 2013. Dette gir en differanse på 10,2 prosentpoeng i menns favør. I befolkningen totalt var forskjellen mindre mellom kjønnene. Her var 71,4 prosent menn og 65,6 prosent kvinner sysselsatte, det vil si en differanse på 5,8 prosentpoeng. Dermed går det også fram at det er større avstand til sysselsettingsnivået i hele befolkningen blant innvandrerkvinner enn det er blant innvandrermenn.

Store forskjeller mellom innvandrergruppene

Blant innvandrere fra EØS-området er tilgang til arbeid en viktig årsak til innvandringen, noe som gir seg utslag i et høyt sysselsettingsnivå. I 4. kvartal 2013 var sysselsettingsandelen for disse gruppene som følger: 76,3 prosent for de nordiske , 72,9 prosent for personer fra EU-land i Øst-Europa, mens 70,7 prosent av innvandrerne fra Vest-Europa var sysselsattte. Dernest kom innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania med en andel på 66 prosent sysselsatte. Innvandrere fra Sør- og Mellom Amerika og Øst-Europa utenom EU lå ganske likt på rundt 63 prosent sysselsatte. Gruppen fra Asia lå en del lavere med 55,2 prosent, mens innvandrere fra Afrika hadde 41,9 prosent sysselsatte.

Disse nivåforskjellene har vært relativt stabile, uavhengig av konjunkturene på arbeidsmarkedet. Gruppene fra Asia og Afrika har et større innslag av flyktninger med kortere botid i Norge enn andre grupper. I særlig grad gjelder dette den afrikanske. Lengre botid i Norge høyner sysselsettingsnivået i de fleste innvandrergrupper, men forskjellene gruppene imellom utjevnes likevel ikke. Også blant dem med botid på over 10 år ligger de afrikanske innvandrerne lavest med en sysselsettingsandel langt under gjennomsnittet for innvandrere.

Dessuten er sysselsettingsnivået blant kvinner fra enkelte land i Asia og Afrika svært lavt uavhengig av botid. Dette trekker også gjennomsnittet ned i disse gruppene. Forholdet gjelder både etablerte grupper - som dem fra Pakistan og Tyrkia - og innvandrere med kortere botid bak seg i Norge - som dem fra Afghanistan, Somalia og Irak.

Høyest innvandrersysselsetting i Rogaland

Innvandrere bosatt i Rogaland og Møre og Romsdal hadde høyest sysselsetting i 4. kvartal 2013. I de to vestlandsfylkene var respektive 69,4 prosent og 68,6 prosent av innvandrerne sysselsatte. Telemark og Østfold hadde på sin side de laveste andelene sysselsatte blant innvandrere: henholdsvis 55,1 og 55,7 prosent. Sør-Trøndelag hadde sterkest vekst i andelen sysselsatte innvandrere med 2,0 prosentpoengs oppgang, mens Nord-Trøndelag derimot hadde størst nedgang på 2,2 prosentpoeng. I denne sammenheng er det viktig å understreke at innvandrerbefolkningens sammensetning med hensyn til landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid vil ha mye å si for sysselsettingsnivået og endringstallene i de enkelte fylkene. Dessuten spiller selvsagt også det generelle sysselsettingsnivået en viktig rolle.