Nøkkeltall for befolkning

Sist oppdatert: 1. oktober 2014

Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Aldersfordelingen sier for eksempel noe om etterspørsel etter utdannings- og studieplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og sosialtjenester. Den regionale fordelingen av befolkningen gir også viktige rammer for fylker og i kommuner.

Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av landet. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av landet, får vi det vi kaller en nettoinnvandring . Til sammen bestemmer dette befolkningsveksten.

Befolkning
	Antall	Fem år tidligere	Ti år tidligere	Periode
Folketall 1. januar	5 109 056	4 799 252	4 577 457	2 014
Hjemmeboende barn under 18 år	1 108 848	1 088 716	.	2 013
Privathusholdninger	2 258 794	2 104 530	.	2 013
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre	759 185	508 199	348 940	2 014
Innvandrere	633 110	422 595	289 104	2 014
Norskfødte med innvandrerforeldre	126 075	85 604	59 836	2 014

Befolkningsendringer
	Antall	Fem år før	Ti år før	Periode
Levendefødte	58 995	60 497	56 458	2013
Døde	42 478	41 712	41 282	2013
Innvandringer	75 789	66 961	35 957	2013
Utvandringer	35 716	23 615	24 672	2013
Nettoinnvandring	40 073	43 346	11 285	2013
Inngåtte ekteskap	23 410	25 125	22 361	2013
Skilsmisser	9 736	10 158	10 757	2013
Overgang til norsk statsborgerskap	13 223	10 312	7 867	2013
Adopsjoner	382	553	870	2013

Demografiske mål og beregninger
	Verdi	Fem år tidligere	Ti år tidligere	Periode
Samlet fruktbarhetstall SFT, kvinner	1,78	1,96	1,80	2013
Samlet fruktbarhetstall SFT, menn	1,61	1,74	1,64	2013
Forventet levealder, menn	79,65	78,32	77,05	2013
Forventet levealder, kvinner	83,61	82,96	81,94	2013
Spedbarnsdødelighet, døde under ett år per 1000 levendefødte	2,5	2,7	3,4	2013
Folketilvekst, i prosent av folketallet ved inngangen av året	1,1	1,3	0,6	2013

Høy befolkningsvekst …
Norges befolkning passerte 5 millioner i 2012, en økning på over 1,7 millioner siden 1950. De første årene etter krigen var den årlige befolkningsveksten nærmere 1 prosent, hovedsakelig som et resultat av høye fødselstall. Veksten sank til en tredjedels prosent på 1980-tallet, men har siden økt til over 1 prosent. I dag er nettoinnvandringen viktigere for befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet.
... også de neste årene
Resultatet av befolkningsframskrivingene avhenger av hvilke antakelser vi legger til grunn. Mellomalternativet, som er en prognose basert på middels fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring, gir vekst også resten av dette hundreåret.
Folketallet vil passere 6 millioner rundt 2031 og 7 millioner rundt 2065, ifølge mellomalternativet. En betydelig del av veksten framover vil trolig skyldes nettoinnvandring. Blir både innvandringen, fruktbarheten og levealderen lav, vil folketallet ikke passere 6 millioner, og fra 2050 vil Norge få stadig færre innbyggere. I alternativet med høy fruktbarhet, levealder og innvandring kan folketallet komme opp i over 8 millioner i 2050.
Flere innvandrere
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge utgjorde 14,9 prosent av folkemengden per 1. januar 2014, i alt 759 185 personer, og består av personer med bakgrunn fra 221 forskjellige land og selvstyrte regioner. Tallet på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre økte med 48 700 i 2013. Det var den høyeste tilveksten noensinne. Ved siste årsskiftet var det 633 100 innvandrere og 126 075 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge.
Eldrebølge på vei
I dag er drøyt én av ti personer i Norge 70 år eller mer. Denne andelen vil øke. I mellomalternativet vil omtrent hver femte person i Norge i 2060 være 70 år eller mer. Andelen eldre vil særlig øke når de store etterkrigskullene blir gamle. Selv om Norge eldes, vil eldrebølgen i Norge bli langt svakere enn i mange andre land. Dette er fordi Norge har hatt en mindre negativ fruktbarhetsutvikling og en relativt høy innvandring sammenliknet med andre land i Europa og den vestlige verden for øvrig.

Lav fruktbarhet ...
Etterkrigstidens babyboom varte til midten av 1960-tallet, og ble avløst av en nedgang som nådde bunnen på begynnelsen av 1980-tallet. Deretter økte fruktbarheten igjen noe, og stabiliserte seg på om lag 1,9 barn per kvinne, og er nå gått ned til 1,8 barn per kvinne. Ser vi bort fra inn- og utvandring, må det samlede fruktbarhetstallet i et land være ca. 2,1 for at folketallet ikke skal synke på lengre sikt.
… og synkende dødelighet
Dødeligheten var i hovedsak synkende i hele forrige århundre, med unntak av perioden fra 1950 til 1970: Da økte dødeligheten for menn i de fleste aldersgrupper, hovedsakelig på grunn av flere dødsfall med årsak hjerte- og karsykdommer.
Synkende dødelighet gjenspeiles i økt forventet levealder: En nyfødt gutt kan i dag forvente å bli 79,7 år en jente 83,6 år. Kjønnsforskjellen i levealder var økende fram til 1980-tallet, da forskjellen var nesten syv år, deretter har den de siste årene sunket til fire år.
Flere bor alene …
Etter annen verdenskrig hadde kjernefamiliene sin storhetsperiode. Giftermålshyppigheten var høy og andelen en-personhusholdninger sank svakt. Fra begynnelsen av 1970-tallet sank ekteskapshyppigheten, samtidig som antall skilsmisser økte. Andelen en-personhusholdninger er nå doblet: 40 prosent av husholdningene består av aleneboende, og det omfatter 18 prosent av alle personer. I befolkningen som helhet er det om lag like stor andel menn og kvinner som bor alene. Men mens enslige kvinner er i flertall i den eldre delen av befolkningen, er mennene i flertall blant de yngre. En-personhusholdninger er vanligst i sentrum i de store byene og i spredtbygde strøk.
… og flere er samboere
De siste års nedgang i antallet bestående ekteskap skyldes ikke bare at flere skiller seg og at flere bor alene. I tillegg velger et økende antall å bo sammen uten å inngå ekteskap. Ugifte samboere kom inn i statistikken allerede på slutten av 1970-tallet, men det er først i løpet av de siste tiårene at samlivsformen har fått en større utbredelse. Samboerpar utgjorde i 2013 25 prosent av alle par, en økning fra 10 prosent i 1990. Og mens samboerne tidligere oftest var barnløse, er flertallet nå samboere med barn. Blant de unge under 30 år er det mer vanlig å være samboende enn gift.