140463
statistikk
2013-12-19T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere
no
innvhold, Holdninger til innvandrere og innvandring, flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandringBefolkning, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
true

Holdninger til innvandrere og innvandring, 2013

Innhold

Mindre tro på verdien av innvandreres arbeidsinnsats

Befolkningen hadde mindre tro på verdien av innvandreres innsats i arbeidslivet i 2013 enn året før. Andelen som sluttet opp om påstanden ”Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv”, gikk ned med 8 prosentpoeng fra 2012 til 2013.

Holdninger til innvandrere og til mottak av flyktninger. Prosent
2004 2012 2013
Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
Helt enig 21 32 29
Nokså enig 47 48 43
Nokså uenig 15 8 10
Helt uenig 6 3 4
Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
Helt enig 27 34 32
Nokså enig 39 39 37
Nokså uenig 14 10 13
Helt uenig 8 5 4
Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
Helt enig 14 10 11
Nokså enig 27 23 24
Nokså uenig 31 31 30
Helt uenig 16 23 22
Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
Lettere 6 7 7
Som i dag 44 44 47
Vanskeligere 47 43 42
Figur 1. Holdninger til påstanden «Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv»
Figur 2. Holdninger til påstanden «Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi»
Figur 1. Holdninger til påstanden «Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv»Figur 2. Holdninger til påstanden «Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi»

Det framgår av den årlige undersøkelsen av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i tiden 1. juli til 10. august i år.

Andelen som sa seg helt eller nokså enige i at ”Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv”, var 72 prosent i år, mot 80 prosent året før. Fjorårets måling av tilslutningen til påstanden var den høyeste siden spørsmålet ble innført i 2002. Årets måling viste at 14 prosent var uenige i påstanden, og 13 prosent svarte ”både og”.

Svekket tro på verdien av arbeidsinnvandring

En annen påstand om innvandrere i arbeidslivet fikk også mindre støtte i årets undersøkelse. Andelen som sa seg helt eller nokså enige i at ”Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi”, gikk ned med 5 prosentpoeng. 66 prosent er nå enige i påstanden, mens 16 prosent er uenige.

Reduserte forventninger om å bli norske

Vi ser en mindre nedgang på 4 prosentpoeng i andelen som slutter opp om påstanden: ”Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig”. Det er likevel fortsatt flest som støtter dette utsagnet, 49 prosent, mot 41 prosent uenige.

Halvparten avviser at innvandrere misbruker velferdsordningene

Det er fortsatt en halvpart som avviser at ”Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene”, mens en tredel tror at dette er tilfelle. Omtrent samme svarfordeling gjelder for påstanden om innvandrere flest som en ”kilde til utrygghet i samfunnet”. Sju av ti er ellers enige i at innvandrere flest ”beriker det kulturelle livet i Norge”, noen prosentpoeng ned fra året før, men ikke statistisk signifikant. Andelen som mener at innvandrere i Norge ”bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn”, er uendret fra året før, 86 prosent.

I år er det 42 prosent som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger å få opphold i landet, mens 47 prosent synes adgangen til opphold bør være som i dag. I fjor var befolkningen delt i to like store leirer i dette spørsmålet. Som tidligere mener 7 prosent det bør bli lettere å få opphold. Endringene er ikke statistisk signifikante.

Forskjeller i befolkningens holdninger

I hovedsak er kvinner og menn overens i holdningen til innvandrere, men i noen spørsmål er kvinner litt mer liberale, unntatt i spørsmål om arbeid. De eldste er gjennomgående mer skeptiske til innvandrere og innvandring enn andre aldersgrupper. Etter utdanning er aksepten av innvandrere størst blant de høyt utdannede. Etter bostedsstrøk er velviljen størst i de mest tettbygde strøkene.

Formålet med undersøkelsenÅpne og lesLukk

Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring gjennomføres på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Formålet er å lodde stemningen i befolkningen til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe.