Mikrosimuleringsmodellen MOSART

Navnet MOSART er et akronym for "MOdell for mikrosimulering av Skolegang, ARbeidstilbud og Trygd." Modellen starter med et representativt utvalg av befolkningen i Norge i 1993, og simulerer det videre livsløpet for hvert enkelt individ med hensyn til inn- og utvandring, død, fødsler, husholdningsdannelse, skolegang og innvirkning på utdanningsnivå, overganger til langtidsytelser fra Folketrygden og arbeidstilbud og -inntekter. Utfra de simulerte livsløpene beregnes ytelser fra Folketrygden. Modellen har også en enkel simulering av andre inntektskomponenter og sparing, med en tilhørende beregning av skatt. Startpunktet for simuleringen er et utvalg av befolkningen med faktiske opplysninger for pensjonspoenghistorier og andre viktige kjennetegn i startåret, da disse opplysningene er viktige for blant annet framtidige pensjonsutbetalinger.

Simuleringen av hvert enkelt livsløp bygger på en antakelse om at hvert enkelt individ i hvert enkelt år har gitte sannsynligheter avhengig av sine egne kjennetegn for å oppleve begivenheter som påvirker de kjennetegnene vi modellerer. Modellen trekker så om disse begivenhetene inntreffer ved at "datamaskinen ruller terning". Når dette gjøres for et tilstrekkelig stort utvalg, kan man si noe om utviklingen for befolkningen og grupper av befolkningen, gitt de forutsetningene man gjør om sannsynlighetene som påvirker utviklingen i hvert enkelt livsløp. I en referansebane vil disse forutsetningene typisk være at alle sannsynlighetene holder seg på dagens nivå, og framskrivningen viser da konsekvensen av hva som skjer hvis "alt fortsetter som nå".Rundt referansebanen presenteres alternative beregninger som belyser følsomheten for endringer i forutsetningene (for eksempel endret fruktbarhet) og konsekvenser av endringer i politikken (for eksempel endringer i grunnbeløpet).

Simuleringen av langtidsytelser omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjon fra Folketrygden, avtalefestet pensjon og attføring. Simuleringen av ekteskap og samboerskap (husholdningsdannelse) gjør det mulig å se ektefellenes pensjonsrettigheter i sammenheng, for eksempel arv av pensjonsrettigheter. MOSARTs styrke som trygdemodell er et godt datagrunnlag og at modellen ser de ulike kjennetegnene i sammenheng på individnivå ("personregnskap"). For eksempel vil yrkesprosentene og den demografiske utviklingen påvirke både arbeidsstyrken som skal finansiere folketrygden og de rettigheter som blir opptjent i folketrygden, og MOSART vil sikre konsistens mellom forutsetningene på disse ulike områdene.

Utvalget i datagrunnlaget for modellen omfatter 12 prosent av befolkningen i Norge ved utgangen av 1993, samt et supplerende utvalg av samme størrelse med personer som har dødd i eller utvandret fra Norge i perioden 1967-1993. Samboere med felles barn og ektepar er trukket ut sammen. For hele utvalget har vi fullstendige pensjonspoengrekker for årene 1967 -1994 og forløpsdata for barnetall, ekteskapelig status, utdanning og trygd for årene 1985 - 1993. Datagrunnlaget brukes både som et startpunkt for framskrivingen og for å kunne beregne sannsynligheter for at ulike begivenheter vil inntreffe for personer med gitte kjennetegn.