Forskningsområde
Offentlig økonomi
Forskningen omfatter virkninger av endringer i skattesystemet, demografi, offentlige overføringer og omfanget av offentlig tjenesteproduksjon. Betydningen for offentlige inntekter og utgifter, arbeidstilbud, makroøkonomi og inntektsfordeling står i sentrum for de fleste av analysene. Årsakssammenhenger kartlegges ved hjelp av statistiske metoder anvendt på mikrodata, og virkningsanalysene gjør bruk av mikroøkonomiske og makroøkonomiske beregningsmodeller.
Forskningsfelt
-
Arbeidsmarked
Feltet omfatter studier av tilbud av og etterspørselen etter arbeidskraft, og hvordan disse påvirker utfall som lønn, sysselsetting og arbeidsledighet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold. Siden arbeidsmarkedet er sentralt for økonomiens virkemåte, og er viktig for de fleste menneskers økonomi og levekår, har feltet klare overlapp med andre felt.
-
Inntektsfordeling
Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.
-
Kommunal økonomi
Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.
-
Offentlige finanser på lang sikt
Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.
-
Pensjoner
Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.
-
Skatt
Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.
-
Utdanningsøkonomi
Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.
Nyhetssaker om offentlig økonomi
-
Kan value added-indikatorer identifisere skolenes bidrag til elevenes læring?
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Det er økende fokus på elevers læringsutbytte og kvalitet i skolen. Value added-indikatorer gjør det mulig å sammenligne resultatene til skoler med forskjellig elevsammensetning, og kan dermed gi bedre uttrykk for skolenes bidrag til elevenes læring enn ukorrigerte resultater.
-
Gratis barnehagetid gir bedre skolekarakterer
Utdanningsøkonomi
Publisert:
I 1998 fikk barn fra innvandrerfamilier tilbud om gratis kjernetid i barnehagen. Ti år senere gjør jentene det bedre på skolen, mens tilbudet ikke hadde noen effekt på guttene.
-
Hva betyr utdanning for lønn over et livsløp?
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Ett år mer utdanning i Norge gir en avkastning på 2,5 prosent på lønn, hvis lønnen måles gjennom et helt yrkesliv.
-
LOTTE-Arbeid
Inntektsfordeling
Publisert:
Mikrosimuleringsmodellen LOTTE-Arbeid gir anslag på proveny- og fordelingseffekter av endringer i skattesystemet når det tas hensyn til at skatteendringer påvirker arbeidstilbudet for lønnstakere. Modellverktøyet gir også anslag på hvordan slike endringer påvirker arbeidstilbudet, herunder både effekter på deltakelse og endringer i ønsket arbeidstid på årsbasis. Modellen er presentert i Dagsvik m.fl. (2007) og er mer utførlig dokumentert i Dagsvik m.fl. (2008a og 2008b) (se lenke i høyre marg).
-
Mange kvinner utenfor arbeidsstyrken søker ikke jobb fordi de er “motløse”
Arbeidsmarked
Publisert:
En av tre gifte eller samboende kvinner som sto utenfor arbeidsmarkedet i årene 1988 til 2008, lot være å søke jobb fordi de ikke trodde de kunne finne en akseptabel jobb.
-
Vil trenge flere med bachelorgrad
Arbeidsmarked
Publisert:
Etterspørselen etter arbeidstakere med universitets- eller høyskoleutdannelse vil øke for de fleste fagområder de kommende 20 årene. Behovet vil bli spesielt stort for folk med bachelorgrad innen økonomi- og administrasjon eller helse, pleie og omsorg. Arbeidstakere med yrkesfag fra videregående skole vil også bli mer ettertraktede.
-
Fordelingsvirkninger av offentlige tjenester når behovene varierer
Inntektsfordeling
Publisert:
Til tross for en bred enighet om at det er ønskelig å inkludere verdien av offentlige tjenester i analyser av inntektsfordeling, foreligger det lite pålitelig informasjon om hvordan slike goder påvirker estimater for fattigdom og inntektsulikhet. Formålet med denne publikasjonen er å utarbeide en teoribasert tilnærming for å evaluere fordelingsvirkninger av kommunale tjenester.
-
Kutt i personskatter er ikke selvfinansierende
Skatt
Publisert:
Lavere personskatter reduserer i første omgang inntektene til staten, men lavere personskatt kan også føre til høyere økonomisk aktivitet og dermed vil inntektene øke igjen. En betydelig andel av det initiale tapet av skatteinntekter kommer tilbake til det offentlige, men skattelettelsene er langt fra selvfinansierende.
-
Yrkesaktivitet gir økte utgifter til barnehager
Kommunal økonomi
Publisert:
Antall barn i alderen 1-5 år samt antall barn med yrkesaktive foreldre gir kommunene økte utgifter til barnehager. Når vi tar hensyn til foreldrenes yrkesaktivitet, finner vi at utdanningsnivå har en usikker effekt på utgiftsbehovet i barnehager.
-
Ny prognosemodell for arbeidsledighet blant innvandrere
Arbeidsmarked
Publisert:
De to neste årene kommer arbeidsledigheten i antall personer til å øke for innvandrere fra alle verdensdeler, men ledighetsraten vil ikke komme til å overstige 2004-nivået. Det viser anslagene basert på en ny prognosemodell utarbeidet av Forskningsavdelingen til SSB.
