Kollektivtransport

Hvem skal rapportere?

Alle virksomheter som driver rutegående kollektivtransport med buss, båt eller bane har rapporteringsplikt. Etter avtale kan det imidlertid gis tillatelse til fellesrapportering. Bilferger og skoleruter lukket for allmenn benyttelse, er unntatt fra undersøkelsen. Det gjøres en enkel og overordnet datainnsamling kvartalsvis, mens årsundersøkelsen er mer omfattende og detaljert.

Kvartalsrapporteringen

Tre uker inn i nytt kvartal sendes det ut brev om rapportering for forrige periode. Det er i utgangspunktet lagt opp til at all datalevering skal skje elektronisk gjennom SSBs egen internettrapporteringsportal Idun, men papirskjema kan fortsatt bestilles på skjematelefon 815 20 060.

Hva skal rapporteres

• Utkjørt distanse i alt, dvs. inklusive posisjonskjøring. For buss er den vanlige benevnelsen vognkilometer, mens båt- og togkilometer er tilsvarende termer for passasjerbåter og bane.
• Påstigninger i alt. Dette er det som til daglig kalles passasjertall, men påstigningsdefinisjonen innebærer at også overgang mellom transportmidler skal registreres. Om en reise f.eks. krever et bussbytte, skal det telles som to påstigninger, selv om det bare er brukt én billett. Det er viktig å merke seg at all skoleskyss skal telles med her. Om skoleskyssen ikke har fullstendige registreringer, må det gjøres en form for beregning av skoleskysspåstigningene.
• Billettinntekter i alt (inkl. mva.). Her skal passasjerenes egenbetaling rapporteres. Offentlig kjøp (tilskudd), eksempelvis for skoleskyss, skal ikke tas med her.

Årsrapporteringen

Årsskjemaet er langt mer utfyllende, og her er det lagt til rette for rapportering både elektronisk og på papirskjema. Best oversikt over hva som rapporteres, får en ved å se på skjemaet som brukes

Vanlige problemstillinger

• Samlet reiselengde regnes i passasjerkm. Om tre passasjer er på tur sammen og reiser 20 km, har de skapt 3 (passasjer) x 20 (km) = 60 passasjerkm. SSB er klar over at en sjelden har godt og fullstendig datagrunnlag for denne variabelen. En må derfor estimere etter beste evne, og en metode som har vist seg å være brukbar, er å ta utgangspunkt i ruteplanen. For hver rute/linje ser en på hvor hovedtyngden av passasjerene reiser, og ganger deretter opp med antall påstigninger. Til slutt summeres passasjerkilometertallene til et totaltall for alle rutene.
• Sete-/plasskm er prinsipielt ganske likt med passasjerkm. Her er det viktig å passe på at det ikke er utkjørt distanse som er grunnlaget, men bare kjøring i rute (rutekm). Om et transportmiddel registrert for 50 sitteplasser og 10 ståplasser kjører en tur på 100 km, blir det 5 000 setekm og 6 000 plasskm.
• Billettinntekter og offentlig kjøp. Godtgjøring for gratis skoleskyss skal rapporteres som offentlig kjøp - det gjelder både den kommunale og fylkeskommunale andelen. Ved bruttokontrakt skal en ta utbetalt kontraktsbeløp (inklusive alle ev. insentivstillegg) og trekke fra billettinntektene for å finne det offentlige kjøpet. Billettinntekter skal oppgis inkl. mva.
• Kostnader skal oppgis ekskl. mva.

Spesielt for buss

• Ruteform. I busskjemaet skilles det mellom fylkesintern og fylkesoverskridende trafikk. Alle reiser med ei fylkesoverskridende rute skal tas med under fylkesoverskridende trafikk, også de som strengt tatt både går på og av i samme fylke. Det skal også spesifiseres tall for 13 ulike byområder. Disse tallene er per definisjon også med de fylkesinterne tallene.