Strukturundersøkelsen

Vi har forståelse for at dette nødvendigvis vil føre til at utfylling av Strukturstatistikken bygger på en skjønnsmessig fordeling av tallene mellom avdelingene. Dersom det er vanskelig å fordele alle tall, kan en kvalifisert gjetting være bra nok, fordeling av lønnskostnadene på de ulike lokasjonene bør være et minimum.

Statistikken er basert på et skille mellom opplysninger for hele foretaket (den juridiske enheten) og opplysninger om de enkelte virksomhetene (avdelingene) i foretaket. Oppdelingene av foretak i virksomheter/avdelinger er gjort for å kunne lage en regionalfordelt statistikk på ulike variable, og for å kunne fordele arbeidstakerne på ulike kommuner i Arbeidsgiverregisteret.

Tall over bla. verdiskapning er viktig faktorer i samfunnsøkonomisk sammenheng. Og det er derfor et stort behov for en allsidig og detaljert strukturstatistikk. Planleggere, politikere og ledere av private og offentlige bedrifter og interesseorganisasjoner trenger opplysninger fra statistikken i sitt arbeid. Også for debatten om økonomisk-politiske spørsmål er statistikken viktig, og den inngår som en viktig del av datagrunnlaget i det norske nasjonalregnskapet. Uten en pålitelig oversikt over sammensetningen av, og utviklingstrekkene for norsk industri, vil mye av debatten om industrispørsmål være nokså formålsløs.

Oppgavene til Industristatistikken innhentes med hjemmel i § 2-2 (1) i lov av 16. juni 1989, nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven), jf kgl. res. av 16. juni 1989 og delegeringsbrev fra Finansdepartementet av 13. februar 1990. Dersom De mener at De ikke har plikt eller lovlig adgang til å gi oppgaver, kan De klage over pålegget innen 3 uker. Klageretten gjelder ikke spørsmålet om oppgaveplikten er rimelig eller nødvendig. Oppgavene til Industristatistikken er undergitt taushetsplikt etter statistikklovens § 2-4. Statistisk sentralbyrå vil bruke opplysningene til å utarbeide offisiell statistikk, og til statistisk bruk for forskning og offentlig planlegging. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en betryggende måte.

Ja, det er henvist til opplysningsplikten i følgebrevet og på skjema.

Vi kan klare oss med hovedtall og anslag (i alle fall for små enheter). For store enheter må vi ha noe fordeling på kostnadspostene. For foretak med flere bedrifter må i det minste lønnskostnader fordeles pga. regional fordeling av sysselsetting etc.

Ja, svar på det elektronisk med relevante opplysninger og informasjon selv om talloppgave ikke kan besvares.

Ja. Ordinære purringer med varsel/vedtak om tvangsmulkt sendes ut og saken blir oversendt Statens innkrevingssentral for innkreving og ev. tvangsinndrivelse.

Kun brev med oppgaveplikt er sendt ut tidligere. Vennligst gå inn på den elektroniske portalen og fyll ut skjemaet etter å ha loget inn med tidligere tilsendte brukernavn og passord. Dersom dere ikke har dette tilgjengelig vennligst kontakt SSB.

Når ca. var dette, kan det muligens være en sammenblanding med et annet skjema/en annen undersøkelse? Sjekk den elektroniske rapporteringen, kvittering for innsendt oppgave?

Ja, men dere vil til tross for dette komme inn i våre ordinære purrerutiner likevel, der dere får en ny frist å forholde dere til.

Nei, i hovedsak ikke. Strukturstatistikken er mer omfattende enn de dataene som ligger i disse administrative regnskapstallene. SSB har krav til fra EU og vårt eget Nasjonalregnskap til å lage statistikk på virksomhetsnivå (lokale enheter), og på noen spesielle kjennemerker for foretaks-rapportering eks. innkjøpt og aktivert IKT-kostnader.

Det er riktig at alle foretak skal sende inn kopi av Næringsoppgaven til Skattedirektoratet, som samarbeider med SSB og Brønnøysund¬registrene om bruk av lignings- og regnskapsdata, og om utvikling av systemer for elektronisk datautveksling. I tilegg må vi be om noen opplysninger som ikke ligger i disse administrative dataene. Dette gjelder særlig for foretak som er splittet i flere virksomheter (avdelinger) vil det nødvendigvis føre til at utfylling av Strukturstatistikken bygger på en skjønnsmessig fordeling av tallene mellom avdelingene.

Spørsmålene om investeringer er tatt med her til kontrollformål mot regnskapet/Næringsoppgaven. Strukturstatistikken skiller seg fra kvartalsvis investeringsstatistikk med hensyn på oppgaveenhet og utvalg.