Levekårsundersøkelsen

Er du valgt ut til å delta?

Et tilfeldig utvalg deltakere trekkes fra folkeregisteret, og de som er trukket ut til å delta mottar informasjonsmateriell i posten.

 Her finner du mer informasjon som er relevant for deg som er valgt ut til å delta.

Hva handler undersøkelsen om?

Vi fokuserer på noen utvalgte temaer når vi skal beskrive levekårene.

Hovedtemaene er:

• Bolig: Hvordan bor folk, og hvordan og hvorfor varierer boligsituasjonen mellom ulike grupper?
• Helse: Hvordan er den generelle helsetilstanden i befolkningen, og hva påvirker den?
• Arbeid: Hvilken tilknytning har folk til arbeidslivet, og hva har det å si for den enkeltes trivsel, helse og økonomi?
• Økonomi: Hvordan oppleves husholdningens økonomi, og hvor lett eller vanskelig er det å få pengene til å strekke til?

Men levekår handler om mer enn dette. Det omfatter også ulike aktiviteter vi deltar i, hvilken kontakt vi har med andre og hvordan omgivelsene våre er.

Her finner du mer informasjon om Levekårsundersøkelsen og hva den handler om

Hva skal undersøkelsen brukes til?

Offisiell norsk statistikk:

Statistisk sentralbyrå lager offisiell statistikk som beskriver levekårene i Norge. Resultater fra undersøkelsen publiseres i SSBs egne publikasjoner som er gratis tilgjengelig for alle på www.ssb.no.

Europeisk samarbeid:

Undersøkelsen er del av et stort europeisk samarbeid (EU-SILC) som Statistisk sentralbyrå deltar i. Det gjør at vi kan bruke resultatene til å sammenlikne levekår i mange europeiske land. EUs statistikkorgan Eurostat publiserer resultater fra EU_SILC som er tilgjengelig for alle.

Statistikken brukes for eksempel av:

Departementene, i sitt planleggings- og utviklingsarbeid

Universiteter og forskningsmiljøer, til undervisning og forskning

Ulike interesseorganisasjoner

Mediene, i artikler og reportasjer

Er du valgt ut til å delta?

Hvordan vet du at du har blitt valgt ut?

1. Informasjonsbrev. Vi sender først et informasjonsbrev og en brosjyre i posten til alle som er trukket ut til å delta. Dette gjør vi for at du skal vite hva undersøkelsen handler om og hva den skal brukes til.
2. Telefon. Når du har mottatt brev, vil du innen kort tid bli ringt opp av en av våre intervjuere for å gjennomføre intervjuet.

Har du ikke hørt fra oss?

Dersom du ikke har blitt kontaktet av en av våre intervjuere, kan det skyldes at vi ikke har funnet telefonnummeret ditt. I så fall ber vi deg kontakte oss og oppgi hvilket telefonnummer vi kan nå deg på.

Du kan også kontakte oss selv for å avtale tid for intervju hvis du ikke vil vente på telefon.

Det er mulig å tilpasse intervjusituasjonen dersom du har spesielle behov for å kunne gjennomføre intervjuet. Ta kontakt dersom du har behov for tilpasning.

Hvordan gjennomføres undersøkelsen?

Intervjuet gjennomføres på telefon. Dette kan du avtale med intervjueren som ringer deg, eller du kan ta kontakt med oss i forkant for å avtale.

Intervjuet gjennomføres ved at intervjueren leser spørsmålene som skal besvares, og registrerer svarene direkte inn i en databasen.

Undersøkelsen inneholder for det meste enkle faktaspørsmål om din egen og husstandens situasjon på ulike områder som bolig, helse, arbeid og økonomi. Det er den i husstanden som er trukket ut som skal besvare spørsmålene på vegne av husstanden. Dersom den som er trukket ut ikke har detaljert informasjon om for eksempel boligen eller husstandens økonomi, bør den i husstanden som kan mest om dette være tilstede. Hver enkelt over 16 år i husstanden kan svare på spørsmål om sine egne arbeidsforhold.

Undersøkelsen følger utviklingen i levekår over tid, og de samme personene kontaktes inntil fire eller åtte år på rad.

Anonymisering

Etter at alle intervjuene er gjennomført, blir all informasjon anonymisert ved at navn, adresse, fødselsnummer og andre kjennetegn blir fjernet. Statistisk Sentralbyrå har utnevnt et eget personvernombud godkjent av Datatilsynet.

Mer om SSBs levekårsundersøkelser

Den stadige utviklingen i samfunnet medfører at også befolkningens levekår endres. Ulike grupper av mennesker påvirkes på ulike måter av endringene: Om du er kvinne eller mann, ung eller gammel, om du bor i by eller på landet, om du er i arbeid eller ikke, har noe å si for hvordan du påvirkes av forandringer i samfunnet. Effektene av endring kan måles ved at man undersøker forhold som har noe å si for vår velferd, Eksempler på slike forhold er helse, økonomiske ressurser, utdanning, boligsituasjonen, fritidsaktiviteter, sosiale relasjoner, eller hvor utsatt man er for kriminalitet. Det er dette Statistisk sentralbyrå (SSB) måler gjennom levekårsundersøkelsene.

Levekår som offisiell norsk statistikk

SSB har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet, og ansvar for å samordne all offisiell statistikk i Norge. Å ha kunnskap om befolkningens levekår er interessant for mange, for eksempel politikere og andre beslutningstagere, forskere, journalister og ikke minst for allmennheten. Derfor gjennomfører SSB årlige undersøkelser om det norske folks levekår.

Internasjonal samordning av levekårsstatistikk

SSB har lang tradisjon for å gjennomføre levekårsundersøkelser. Fra 1973 til 1995 ble det gjennomført mange enkeltstående undersøkelser. Fra 1996/97 ble det opprettet et system for levekårsrelaterte undersøkelser etter en modell med to årlige undersøkelser: en panelundersøkelse og en tverrsnittsundersøkelse. Fra og med 2003 ble den årlige panelundersøkelsen innlemmet i the EU-Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC). En EU-forordning og en omfattende publikasjon beskriver i detalj hva undersøkelsen skal måle.

Fra 2011 ble systemet med to årlige levekårsundersøkelser lagt om. Det var flere årsaker til omleggingen, blant annet et ønske om en mer internasjonal samordning. Norge er forpliktet til å delta i EU-SILC gjennom EØS-avtalen, derfor var det naturlig å la panelundersøkelsen bli den sentrale årlige undersøkelsen.

Hva handler levekårsundersøkelsen om

Når vi bruker ordet "levekår" tenker vi først og fremst på sentrale temaer som tar en stor plass i dagliglivet og som påvirker hvordan vi har det i hverdagen. Derfor blir de som deltar spurt om blant annet:

• Bolig: Her spør vi både litt om selve boligen, om bomiljøet og om økonomiske forhold knyttet til bolig. Dette bidrar til kunnskap om hvordan folk bor, og hvordan og hvorfor boligsituasjonen varierer. Det gir også nyttig kunnskap om hvordan boligmarkedet virker, og hvordan boligøkonomien påvirker folks hverdag.
• Arbeid: Tilknytningen til arbeidsmarkedet er viktig, både for dem som er jobb og dem som av ulike årsaker ikke er det. Hvor mye jobbes det i husholdningene, og hvordan påvirker det økonomien? Det er også viktig å vite hvordan situasjonen er for dem som av mange ulike årsaker ikke er i jobb. Er det mulig å opprettholde gode levekår for dem?
• Økonomi: Den totale inntekten er selvfølgelig viktig, men vi ønsker også å vite mer om hvordan økonomien oppleves og om det er lett eller vanskelig å få pengene til å strekke til. Hva er det som gjør at noen klarer seg bra, mens andre har en vanskelig økonomisk situasjon?
• Helse: Helsen er avgjørende for hvordan vi har det i hverdagen og hvilke muligheter vi har. Derfor spør vi om hvordan den generelle helsen er, slik at vi kan vite mer om hva som påvirker helsen, og hva det betyr å ha god eller dårlig helse.

Levekår handler også om mer enn dette. Det omfatter også ulike aktiviteter vi deltar i, hvilken kontakt vi har med andre og hvordan omgivelsene våre er. Skal en levekårsundersøkelse gi et godt bilde av hvordan vi har det, må den også inneholde spørsmål om for eksempel deltakelse både i organisasjoner, aktiviteter og politikk, om familie og venner, om man har vært utsatt for lovbrudd, om friluftsliv og fysisk aktivitet, og om kulturaktiviteter. Vi stiller ikke alle spørsmålene hvert år, men de som deltar flere ganger vil komme innom disse temaene etter hvert.

Hvem velges ut til levekårsundersøkelsen

Til undersøkelsen trekkes et tilfeldig utvalg på 14 000 personer fra folkeregisteret, i alderen 16 år og oppover. Det at undersøkelsen er en panelundersøkelse innebærer at vi spør de samme personene i flere år på rad for å følge utviklingen i levekårene. Personene i utvalget blir derfor kontakten én gang i året i inntil fire eller åtte år.