Interpellasjon nr. 85 (2011-2012)
Datert: 13.04.2012
Til behandling
I 2008 la regjeringa fram St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn. Stortingsmeldinga pekte ut en retning i kriminalomsorgen med hovedfokus på endringsarbeid, rehabilitering og tilbakeføring av de straffedømte til et liv uten kriminalitet etter endt soning. Meldinga ble meget godt mottatt, spesielt i kriminalomsorgen, men også i samfunnet forøvrig. Meldinga var og gjenstand for grundig politisk behandling i Stortinget.
Hvordan er meldinga fulgt opp og implementert i kriminalomsorgen og hos de aktuelle samarbeidspartene?
Interpellasjon nr. 84 (2011-2012)
Datert: 10.04.2012
Til behandling
Karlsen-utvalget, som St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja bygger på, foreslo i sin NOU at fullført videregående opplæring skal gjøre elevene generelt studieforberedt uavhengig av utdanningsprogram. Utvalget foreslo også å bygge ut Y-veien til flere fagområder. Både LOs og NHOs representanter i NOUen stilte seg bak dette forslaget. Noe av bakgrunnen for forslaget var at utvalget mente at dette kunne bidra til å øke statusen til fag og yrkesopplæringen. Elever fra flere sosiale lag vil lettere kunne velge et yrkesfaglig tilbud på videregående opplæring. I dag velger nesten ni av ti med foreldre som har høyere utdanning å begynne på studiespesialisering. Utvalget mente også at styrkingen av basiskompetansen i skolen kunne forsvare at flere ville være studieforberedt.
Hvilke tanker gjør statsråden seg om disse forslagene, og deler statsråden det synspunkt at man gjennom å likestille de to løpene i videregående opplæring hever statusen?
Interpellasjon nr. 83 (2011-2012)
Datert: 29.03.2012
Til behandling
Undertegnede viser til den organisasjon og struktur som eksisterer knyttet til å ivareta barns rettssikkerhet i møte med barnevernet. Det er, slik jeg ser det, viktig at man igangsetter en debatt knyttet til om dagens struktur og organisering er den optimale i forhold til å ta hensyn til barnas rettssikkerhet. Det vises i denne sammenheng blant annet til den praksis som eksisterer knyttet til sakkyndige, ankeprosesser og fylkesnemndene som avgjørende myndighet. Barnevernets viktigste jobb er å ivareta barn. Barns rettssikkerhet er et område som derfor bør ha et sterkt fokus.
Hvordan vurderer statsråden situasjonen knyttet til barns rettssikkerhet, og hvilke strukturelle og organisatoriske grep vil hun foreta seg med tanke på eventuelle forbedring?
Interpellasjon nr. 81 (2011-2012)
Datert: 28.03.2012
Til behandling
20. og 21. mai avholder NATO sitt toppmøte i Chicago. Møtet vil være en oppfølging av møtet i Lisboa i 2010. Sentrale temaer på dagsorden er NATOs forpliktelser i Afghanistan gjennom og etter transisjonen, styrking av NATOs globale nettverk av partnere, og nødvendige kapasiteter for å beskytte NATOs befolkning og territorium. Til det siste punktet hører også den meget viktige diskusjonen om såkalt "Smart defence" som i forbindelse med toppmøtet er tenkt gjort til en langsiktig strategi.
På hvilken måte forholder Norge seg til de temaene som reises på NATOs toppmøte i Chicago?
Interpellasjon nr. 82 (2011-2012)
Datert: 28.03.2012
Til behandling
Dokumentasjon fra Norges Blindeforbund viser at de som får synsrehabilitering i gjennomsnitt får dette 5 år etter synstap, og altfor ofte får man opplæring mange år etter at synet har blitt kraftig redusert. De fleste får det dessverre ikke i det hele tatt. Dette fører til at mange får unødvendig nedsatt livskvalitet, en del faller ut av arbeidslivet, noen får livsstilssykdommer og depresjoner, ekteskap blir oppløst og det blir vanskelig å komme opp på det funksjonsnivået som ville vært mulig med rask rehabilitering. Det finnes ikke henvisningsrutiner om rehabilitering som fungerer, og ofte er det tilfeldigheter som fører til at personen får hjelp.
Hvordan vil statsråden sikre at alle med behov for synsrehabilitering får et tilstrekkelig tilbud om dette når synet svikter?
Interpellasjon nr. 80 (2011-2012)
Datert: 22.03.2012
Svart på: 17.04.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen
Om hvordan norske myndigheter best kan forebygge at norske statsborgere benytter seg av surrogati, og hvordan vi kan ivareta barnets rettigheter og unike egenverdi
Interpellasjon nr. 79 (2011-2012)
Datert: 20.03.2012
Til behandling
Bioteknologiloven kapittel 5 setter viktige rammer for genetiske undersøkelser av mennesker og bruk av disse. Det fremgår av Innst. O. nr. 16 for 2003-2004 at det var bred politisk enighet om at slike undersøkelser bare skal gjøres som et ledd i medisinsk diagnostikk og behandling, og at resultatene ikke skal brukes utenfor helsetjenesten. Et bredt flertall sluttet seg også til krav om samtykke ved slike undersøkelser, og til bestemmelsen om genetisk veiledning. Stortinget vedtok videre et forbud mot prediktive genetiske undersøkelser av barn, med mindre dette kunne avdekke forhold som kan behandles. Den teknologiske utviklingen innebærer at genetiske undersøkelser blir mer utbredt og kan gi mer informasjon enn tidligere.
Er statsråden enig i at bioteknologiloven kapittel 5 fortsatt er viktig for å sikre etiske og juridiske rammer for disse undersøkelsene?
Interpellasjon nr. 76 (2011-2012)
Datert: 08.03.2012
Til behandling
Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at det i 2011 ble diagnostisert 269 nye hivsmittede i Norge, 190 (71 pst.) menn og 79 kvinner. Blant menn som har sex med menn fortsetter hivtallene å øke og smittesituasjonen i denne gruppen mener Folkehelseinstituttet gir grunn til bekymring. Blant menn som har sex med menn representerer antallet smittede i 2011 det høyeste noe år, og en tredobling av antall tilfeller i forhold til situasjonen for ti år siden. Over halvparten er smittet i løpet av de to siste årene. Dette viser at det er behov for både forsterket og målrettet innsats mot denne gruppen og det er behov for å tenke nytt rundt arbeidet for å stoppe spredningen av HIV.
Hva vil regjeringen gjøre for å snu denne utviklingen?
Interpellasjon nr. 77 (2011-2012)
Datert: 08.03.2012
Til behandling
Livsstil er hovedårsaken til svært mange av våre alvorligste sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet oppfordret myndighetene til aktivt å ta i bruk prispolitikken for å stimulere til et sunt kosthold. Sunn mat må bli billigere og usunn mat dyrere er budskapet. I NOU 2007:8 "En vurdering av særavgiftene" blir helse- og sosialrelaterte avgifter vurdert som virkemidler i helsepolitikken. Helse- og omsorgskomiteen har også i sin innstilling på årets budsjett understreket dette. Staten må ta i bruk prisvirkemidler langt mer, og aktivt, for å oppnå disse endringer, og viser til merknader om dette i tidligere budsjettinnstillinger.
I hvilken grad er prisvirkemidler egnede virkemidler for å bedre kosthold, og i så fall, hvilke tiltak bør prioriteres?
Interpellasjon nr. 78 (2011-2012)
Datert: 08.03.2012
Til behandling
Norske bedrifter investerer stadig mer i fremvoksende økonomier, og internasjonale investeringer utgjør en økende faktor i det å skape utvikling i fattige land. I mange utviklingsland kan manglende forutsigbarhet ved det juridiske rammeverk hindre direkteinvesteringer. Eksponeringen for politisk risiko er stor og bilaterale investeringsavtaler, BITS, utgjør et viktig verktøy for å sikre at norske bedrifter investerer. Norge har så langt inngått langt færre BITS enn våre naboland og EU. Det kan skape en konkurransemessig ulempe for norske bedrifter. Den norske modellavtalen for bilaterale investeringer gir ifølge norsk næringsliv verken tilfredsstillende beskyttelse mot ekspropriasjon eller effektiv håndheving ved å kreve uttømming av lokal rettsanvendelse. Derved gis et svakere vern enn andre lands BITS.
Hva vil statsråden gjøre for å øke omfang og kvalitet på avtaler for å beskytte norske investeringer?
Interpellasjon nr. 75 (2011-2012)
Datert: 01.03.2012
Svart på: 16.04.2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud
Om å sikre like konkurransevilkår i norsk bussbransje, da det NSB-eide Nettbuss AS snart har 40 pst. av bussmarkedet i Norge og gjennom morselskapet kan oppnå en rekke fordeler som private bussaktører ikke har tilgang til
Interpellasjon nr. 74 (2011-2012)
Datert: 29.02.2012
Svart på: 17.04.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Om tiltak for å legge forholdene til rette for forhandlinger om et forbud mot atomvåpen, og hvilket tidsperspektiv utenriksministeren ser for seg i den sammenhengen
Interpellasjon nr. 73 (2011-2012)
Datert: 28.02.2012
Svart på på vegner av: Miljø- og utviklingsministeren
Svart på: 17.04.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell
Om konkrete tiltak for å løse problemene knyttet til svovel- og tungmetallutslippene fra den russiske industrigiganten Norilsk Nickel, få kilometer fra den norsk-russiske grensen
Interpellasjon nr. 72 (2011-2012)
Datert: 23.02.2012
Til behandling
I Oslo og andre storbyer får stadig flere betalingsproblemer. Mange inngår avtale om gjeldsordning i henhold til gjeldsordningsloven, noe som innebærer å leve under et svært stramt regime i årevis. Det bygger seg også opp en større gruppe gjeldsofre som tidligere har fått innvilget gjeldsordning, men som nå faller utenfor loven på grunn av formuleringen i fortolkningen av § 1-4, fjerde ledd om mulig annen gangs gjeldsordning. En del mennesker i slike umenneskelige situasjoner faller etter hvert utenfor arbeidslivet og blir uføretrygdet. Loven ble til i kjølvannet av byfornyelsessakene på slutten av 1980-tallet.
Vil statsråden evaluere gjeldsordningsloven etter 20 år, og finnes det også andre verktøy for gjeldsofre for eksempel gjeldsforhandlinger i kommunene?
Interpellasjon nr. 71 (2011-2012)
Datert: 17.02.2012
Svart på: 26.03.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Om videreutvikling av det norsk-russiske samarbeidet, med spesiell henvisning til varslings- og redningssamarbeidet og forbedrede grense- og visumavtaler
Interpellasjon nr. 70 (2011-2012)
Datert: 16.02.2012
Svart på på vegner av: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Svart på: 29.03.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Om å sikre at Stortingets intensjon for fagskolene oppfylles, da NOKUT nå krever videregående utdanning med beslektede linjevalg som opptakskrav
Interpellasjon nr. 67 (2011-2012)
Datert: 08.02.2012
Svart på: 22.03.2012 av justisminister Grete Faremo
Om å sikre at pengene som bevilges til justissektoren, benyttes bedre enn i dag
Interpellasjon nr. 68 (2011-2012)
Datert: 08.02.2012
Svart på: 22.03.2012 av justisminister Grete Faremo
Om å sikre at vi ikke kommer enda mer på etterskudd hva angår politidekning, bl.a. med henvisning til at kostnadene til en omfattende IKT-oppgradering vesentlig skal hentes fra politidistriktenes driftsbudsjetter
Interpellasjon nr. 69 (2011-2012)
Datert: 08.02.2012
Til behandling
Mer enn 70 000 barn lever med vedvarende fattigdom i Norge. Sammenlignet med treårsperioden 2004 til 2006, er det 6 500 flere barn som nå lever i fattigdom. Et inkluderende arbeidsliv er det beste vírkemiddelet mot fattigdom. Gode velferdsordninger og et sosialt ansvarlig skattesystem bidrar til relativt begrensende inntektsforskjeller i Norge, sammenlignet med mange andre land. Det er imidlertid behov for bedre og sterkere målretting av den offentlige innsatsen. Relativ fattigdom gir ikke et treffsikkert bilde av hvem som trenger hjelp. En tydeligere definisjon av fattigdom og mer kunnskap om hvem som er fattige, kunne hjulpet flere ut av fattigdom. Tiltak for inntektssikring og arbeidsretting, tiltak for bedre levekår og tiltak for sosial inkludering av barn og unge er viktige innsatsområder.
Hvordan viI statsråden gå fram for å snu trenden og redusere barnefattigdommen i Norge?
Interpellasjon nr. 66 (2011-2012)
Datert: 07.02.2012
Svart på: 29.03.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Om regjeringas mål om at fleire yrke og stillingar skal ha ein jamnare kjønnsbalanse, og tiltak for å stimulera til meir utradisjonelle utdanningsval for jenter og gutar innanfor vidaregåande opplæring og høgare utdanning