Hopp til støttemeny
Hopp til hovedmeny
Hopp til søk
Hopp til lokalmeny
Hopp til hovedinnhold
Hopp til bunntekst
Skriv ut siden Skriv ut  

Ordbok

Lurer du på hva et anmodningsvedtak er eller hva som menes med opplysningsplikt? Her finner du forklaring på begreper som ofte brukes innen politikk.

Velg bokstav

D

dagsorden

liste over de sakene som skal behandles på et møte.

debatt

nesten alle saker som behandles i Stortinget blir diskutert i salen før en eventuell avstemning. Vanligvis er det komiteen som har behandlet saken, og vedkommende statsråd, som deltar i debatten. Det skrives referat fra alle debattene.

delegere

overføre eller overdra myndighet, vanligvis fra ett offentlig organ til et annet (for eksempel fra Stortinget til regjeringen eller departementene).

demokrati (folkestyre)

representativt demokrati: folket velger representanter som handler på vegne av folket, og dermed ivaretar velgernes interesser og står til rette for sine velgere ved neste valg. Direkte demokrati: folket kan gjennom valg kan ta stilling til konkrete saker, som i folkeavstemninger.

departement

sentral administrasjon av et fagområde (for eksempel Forsvarsdepartementet), ledes av en statsråd.

direktorat

forvaltningsorgan med en direktør som sjef; en del av statsadministrasjonen; underlagt et departement. Det finnes to hovedtyper: 1) Direktorater som avgjør saker dels på selvstendig og dels på statsrådens ansvar, og 2) direktorater som tar de fleste avgjørelser selvstendig og på eget ansvar.

dobbeltstemme

ved stemmelikhet avgjør presidentens dobbeltstemme. Ellers deltar presidenten i voteringen etter samme regler som de andre representantene.

dokument (dok.)

betegnelse på en serie med publikasjoner som blir behandlet i Stortinget. Representantens egne forslag til saker blir lagt frem som dokumenter. Riksrevisjonen legger også frem sine saker til Stortinget som dokumenter.

drøftinger (forhandlinger)

samtaler/diskusjoner. I Stortinget er det ofte drøftinger mellom partiene om ulike politiske spørsmål, blant annet for å forsøke å danne flertall for politiske alternativer i fagkomiteene.

E

etat

en forvaltningsenhet (administrasjon) innenfor et fagområde, underlagt et departement. For eksempel NAV og Arbeidstilsynet, som er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

F

fagkomité (komité)

nesten alle saker behandles av en fagkomité før den tas opp i Stortinget eller Odelstinget. Alle stortingsrepresentantene sitter i én av disse tretten fagkomiteene.

finansdebatten

en debatt om regjeringens økonomiske politikk. Grunnlaget for debatten er finanstalen, som er holdt av finansministeren om regjeringens forslag til statsbudsjett. Er en av Stortingets viktigste debatter.

finansinnstillingen (budsjettinnstilling S. I)

finanskomiteens innstilling om forslaget til statsbudsjett med forslag til rammevedtak (grense for hvor mye penger som kan benyttes innenfor et bestemt område).

finanstalen

finansministerens redegjørelse i forbindelse med regjeringens fremleggelse av forslaget til nytt statsbudsjett.

flertall

vanlige saker (for eksempel lov- og budsjettvedtak) avgjøres i Stortinget ved alminnelig flertall (over halvparten av stemmene, og halvparten av representantene må være til stede ved avstemningen). For å forandre Grunnloven kreves det to tredjedels flertall, og dessuten må to tredjedeler av representantene være til stede. Relativt flertall (den som får flest stemmer anses som valgt) benyttes i tilfeller med skriftlige avstemninger ved personvalg, men ikke ved valg av presidenter og sekretærer i Stortinget og avdelingene, hvor det kreves alminnelig flertall.

flertallsregjering

regjering som har støtte av flertallet i Stortinget.

folkeavstemning (referendum)

den stemmeberettigede delen av befolkningen tar stilling til en enkelt sak eller et enkelt politisk spørsmål gjennom valg.

folkestyre (demokrati)

representativt demokrati: folket velger representanter som handler på vegne av folket, og dermed ivaretar velgernes interesser og står til rette for sine velgere ved neste valg. Direkte demokrati: folket kan gjennom valg kan ta stilling til konkrete saker, som i folkeavstemninger.

folkesuverenitet

statens makt utgår fra folket. Folket (det vil si den voksne del av befolkningen, velgerne, ved lik og allmenn stemmerett) har gitt staten myndighet til å vedta lover som setter grenser for den enkelte borgers frihet. Folkesuvereniteten blir i vårt representative system utøvd av Stortinget, som dermed styrer på vegne av folket. Regjeringen kan fjernes av stortingsflertallet.

forberedende statsråd

uformelt møte som regjeringen holder for å klarere de sakene som skal legges frem for Kongen i statsråd.

forfatning (konstitusjon)

rettslig ordning som danner grunnlaget for hvordan en stat skal styres. Grunnloven (nedskrevne konstitusjonelle regler) er en viktig del av vår forfatning, men det er også rettsregler som er blitt til gjennom politisk praksis over lengre tid (konstitusjonell sedvanerett).

forholdstallsvalg

valgordning som går ut på at mandatene (plassene) fordeles mellom partiene (valglistene) i forhold til deres andel av stemmene. Denne ordningen har vi hatt i Norge siden 1920.

forretningsorden

regler for saksbehandlingen i Stortinget.

forslagsrett

forslag til Stortinget kan bare fremsettes av regjeringen i form av stortingsproposisjoner og odelstingsproposisjoner, eller av en stortingsrepresentant i form av representantforslag (dokument nr. 8). Representantforslag om lover kan kun medlemmer av Odelstinget fremme.

fraksjon

representantene fra det samme partiet i en fagkomité utgjør en fraksjon.

fraksjonsleder

den som leder representantene i en fraksjon. Mediene omtaler ofte fraksjonslederne som talsmenn for sitt fagområde (for eksempel finanspolitisk talsmann).

FrP

vanlig forkortelse for Fremskrittspartiet (1973 Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, navneskifte 1977).

fullmaktslov

lov der Stortinget overlater (delegerer) til regjeringen og forvaltningen å utforme nærmere detaljerte regler og forskrifter innenfor lovens område.

Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets informasjonshjørne
Telefon 23 31 35 96
Kontakt informasjonshjørnet

 

Ansvarlig redaktør: Inger Figved
Nettredaktør: Anita Blomberg
Om stortinget.no