Ordbok

maktfordeling

makten fordeles for å hindre maktmisbruk, slik dømmende, lovgivende og utøvende makt er delt mellom domstolene, Stortinget og regjeringen. Maktfordelingsprinsipp: innebærer at de tre statsmaktene skal være separate institusjoner som ikke griper inn i hverandres arbeid.

mandat

retten til å innta en plass i Stortinget; stortingsplasser. Det er 169 mandater.

manntall

kommunenes lister over hvem som har rett til å stemme ved valget.

mindretallsregjering

regjering der det partiet eller de partiene som danner regjeringen ikke har flertall i nasjonalforsamlingen (Stortinget).

mistillitsforslag

forslag som fremmes for Stortinget. Dersom det blir vedtatt, innebærer det et mistillitsvotum, en uttalelse der stortingsflertallet uttrykker mistillit til regjeringen eller til en enkelt statsråd, som dermed tvinges til å gå av.

nasjonalbudsjettet (St. meld. nr. 1)

regjeringens melding til Stortinget om den økonomiske politikken og utviklingen det kommende året.

negativt flertall

flere mistillitsforslag på forskjellig grunnlag får til sammen flertall, men uten at det er flertall for noen av dem enkeltvis. I en slik situasjon blir det regjeringens egen vurdering om den skal gå av.

nominasjon

den prosessen i de politiske partiene hvor det blir avgjort hvem som skal være kandidater ved et valg. Det er de politiske partiene som utpeker de personene som skal stå på valglistene.

Norges offentlige utredninger (NOU)

en grundig utredning av en sak eller et saksområde skrevet av et utvalg nedsatt av regjeringen. Danner ofte grunnlag for en melding eller proposisjon fra regjeringen til Stortinget.

Odelstinget

tre fjerdedeler av representantene er medlemmer av Odelstinget. Odelstinget behandler først alle lovforslag og oversender sin beslutning til Lagtinget.

odelstingsmelding (ot. meld.)

melding fra regjeringen om tilbaketrekking av et lovforslag, forekommer sjelden.

odelstingsproposisjon (ot. prp.)

lovforslag som kommer fra regjeringen og blir oversendt Odelstinget til behandling.

ombudsmann

en eller flere personer valgt av Stortinget for å føre juridisk kontroll med forvaltningens virksomhet og sikre borgerne mot overgrep fra myndighetene. Eksempelvis Sivilombudsmannen.

opplysningsplikt

regjeringen plikter i forbindelse med en sak, å legge frem alle relevante opplysninger, og de opplysningene som legges frem må være korrekte.

opposisjon

brukes om de partiene (opposisjonspartiene) som ikke sitter med regjeringsmakten, og som står i motsetning til regjeringen.

organisasjonskanalen

brukes ofte som en samlebetegnelse for folks påvirkningmuligheter av politiske beslutninger, gjennom bruk av fagorganisasjoner og interesseorganisasjoner.