I forbindelse med utformingen av kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner oppfordrer Sosial- og helsedirektoratet kommunene til å kartlegge den lokale rusmiddelsituasjonen. Lokale spørreundersøkelser av ungdom foreslås i en veileder som en av flere mulige veier å gå. Men det å gjennomføre slike undersøkelser byr på flere problemer. SIRUS-forskerne peker på at dette er et svært ressurskrevende arbeid der det kan være vanskelig å ivareta personvernet til de som svarer. Det er også et spørsmål hvor pålitelige data blir når man i små undersøkelser prøver å kartlegge bruk av rusmidler med lav utbredelse.

Forfatterne stiller seg også kritiske til nytteverdien av slike lokale undersøkelser. Er detaljert kunnskap om bruk av ulike rusmidler blant ungdom i kommunen avgjørende for å lage gode rusmiddelpolitiske handlingsplaner? Eller er generell kunnskap på rusfeltet vel så viktig?