Dette er den andre delrapporten om tilbud til barn av foreldre med rusmiddelproblemer som SIRUS har skrevet på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. Første delrapport omhandler barn innlagt sammen med foreldre i behandling (SIRUS rapport 5/2005). Bakgrunnen for delrapport 2 er behovet for økt kunnskap om hele spekteret av støtte- og behandlingstilbud i Norge for barn av rusmiddelbrukende foreldre.
Rapporten konkluderer med at det er det planlagte samspillet mellom de spesifikke rusmiddeltiltakene og de generelle støtte- og behandlingstilbudene for barn, ungdom og familier som synes å fungere. Det anbefales derfor at det utarbeides en overordnet strategi for kompetanseutvikling på rusmiddelrelaterte temaer innen familier for førstelinjens sosial- og helsetjenester, barnehager, skoler og spesialisthelsetjenester.
Rapporten gir bl.a. følgende faglige anbefalinger:
- Intensivert innsats overfor gravide misbrukere for å forebygge rusmiddelrelaterte skader i svangerskap og forankret ansvar for tett oppfølging av barna frem til skolealder.
- De gruppebaserte tilbudene utviklet for barn i skolealder samles i et nettverk for erfaringsutveksling og fagutvikling.
- Ivaretakelse av barna må innarbeides i behandlingstiltakene for rusmiddelmisbrukere. Tiltakene må få ansvar for at barnas situasjon blir utredet og ivaretatt.
- Samle erfaringskompetanse og teoretisk kompetanse i tidsavgrensete nettverk.
- Utvikle et forskernettverk for å koordinere ny evaluering og forskning med allerede pågående studier i feltet.
Sammendrag
SIRUS-rapport nr. 1 2006 "Tilbud til barn av foreldre med rusmiddelproblemer" (Solbakken B. H. & Lauritzen G.) er den andre av to delrapporter som er skrevet etter oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Delrapport I omhandler barn innlagt sammen med sine foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer (SIRUS rapport nr. 5/2005).
Behov for bred kunnskap
Begrunnelse for utarbeidelse av delrapport II er behovet for å øke kunnskapen om hele spekteret av støtte- og behandlingstilbud som er utviklet i Norge for barn av rusmiddelmisbrukende foreldre. For å fange opp de tiltakene som er utviklet, ble det sendt ut en omfattende spørreskjemaundersøkelse til alle landets helsestasjoner, barnevern- og sosialkontor, pedagogisk-psykologisk tjeneste, psykisk helsevern for barn og ungdom og voksne, behandlingstiltak innen rusmiddelbehandlingsfeltet og til frivillige organisasjoner.
Det var de spesifikke tilbudene som var grunnlag for kartleggingen, det vil si der foreldrenes rusmiddelproblem er viktigste kriterium for rekruttering av barna til tiltaket. Øvrige tilbud til barna i helse- og sosialtjenesten betraktes som generelle tilbud og blir omtalt i relasjon til de spesifikke. I rapporten benyttes oppdeling av målgruppen i fire undergrupper ut fra om foreldrenes rusmiddelproblem er kjent eller ikke og om barna viser eller ikke viser tegn til mistilpasning eller funksjonsvansker.
Vi står overfor en stor gruppe barn som er heterogen i forhold til flere faktorer. Rusmiddelbruken i familiene vil ha forskjellig uttrykksform, intensitet og varighet, og barn vil ha ulik grad av sårbarhet og mestringsevne overfor de belastninger de utsettes for. Problemfylt bruk av rusmidler i hjemmet samvarierer imidlertid med mange faktorer som generelt gir barna, det private nettverket og hjelpeapparatet grunnlag for stor uro.
Undersøkelsen viser at det er vanskelig å få svar innen kort tid fra et så stort utvalg informanter fra ulike deler av helse- og sosialapparatet. Etter avsluttet purring hadde vi materiale fra 821 respondenter. Mottatte skjemaer ble supplert med telefonhenvendelser. Det kan ikke fremheves at alle tilbud til barn av rusmiddelmisbrukere er inkludert i materialet, men det synes som om de fleste spesifikke tiltakene er beskrevet. Disse er fremstilt i tabells form i rapporten, og vi har valgt å presentere enkelte av tilbudene som representerer ulike typer av tiltak noe bredere.
Helsestasjonene
Av førstelinjetjenestenes 18 rapporterte tilbud er det helsestasjonenes innsats som utmerker seg, både ordinære helsestasjoner med spesifikk oppfølging av gravide rusmiddelmisbrukere og barn, og egne forsterkede helsestasjoner med bredt tverrfaglig sammensatte team og intensivert innsats i familiene og i et koordinert nettverkssamarbeid. Oppfølgingstiden fra disse forsterkede tilbudene er gjerne 2 år etter barnets fødsel. Helsestasjoner ulike steder i landet forankrer også gruppebaserte tilbud til barn og unge fra 7-8 års alder, og flere har grupper spesielt for ungdom. Det benyttes ofte anerkjente gruppeprogrammer med psykoedukative elementer, pedagogiske støttetilnærminger etc.
En forekomst av spesifikke tiltak på knappe 3 % innen førstelinjetjenestene er lavt. Samtidig er det nok disse virksomhetene som i størst grad når de rusmiddelutsatte barna med sin generelle innsats. Spørsmålet er i hvilken grad både førstelinjens helse- og sosialtjeneste og spesialiserte helsetjenester oppdager rusmiddelproblemer i hjemmet, slik at disse forholdene kan utløse adekvate hjelpetiltak for barn som viser tegn til alvorlige symptomdannelser eller ulik grad av mistilpasning. Ikke minst er årvåkenheten overfor foreldres rusmiddelproblemer viktig i psykisk helsevern for barn og unge. Få spesifikke tiltak ble registrert fra disse tjenestene, unntakene er gruppebaserte tilbud med noe ulik faglig teoretisk forankring og organisering.
Gruppebaserte tilbud
Det er altså gruppebaserte tilbud som det i stor grad er satset på når det gjelder barn fra skolealder og overfor ungdom.
Av behandlingsinstanser for rusmiddelproblemer er det 22 % som oppgir at de har et spesifikt tilbud til barn. Ved døgninstitusjonene er det to hovedtyper av tiltak:
1. Barn legges inn sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelavhengighet. Slike tiltak er beskrevet i prosjektets delrapport I og omtales ikke nærmere her.
2. Foreldre er innlagt til behandling, og institusjonen inviterer barna til å delta i familiebehandling og/eller motta et pårørendetilbud. Barnas deltakelse kan være poliklinisk eller de kan bo kortere eller lengre tid på institusjonen.
Innen de frivillige/ideelle organisasjonene finnes det mange generelle tiltak som kan nå frem til barn av foreldre med rusmiddelproblemer, men få som har et spesifikt tilbud til målgruppen. De fire som inngår i utvalget spenner fra familieklubber til råd og veiledningsfunksjoner på internett og gjennom telefonkontakt.
Rekruttering og oppfølging
Rapporten behandler temaer som berører både rekruttering av barn til tilbudene og til oppfølging av barn og familier gjennom en støtte- og behandlingsprosess. Samfunnets tabuisering av rusmiddelmisbruk, hemmeligholdelse og avmaktsposisjoner gjør det vanskelig å rekruttere barn til tilbudene og skape kontinuitet i oppfølgingsarbeidet også der hvor foreldres rusmiddelproblemer er kjente. Alvorlig rusmiddelmisbruk i hjemmet er ofte et uttrykk for svært sammensatte problemer, der blant annet psykososiale belastninger og økonomiske forhold spiller tungt inn. Dette innebærer et behov for en bred tverrfaglig innsats overfor barnas og familienes vansker, og en langsiktighet i tilbudene er i mange tilfeller nødvendig. Vår undersøkelse suppleres av erfaringer fra den danske Sundhedsstyrelsen, som har gjennomført en nasjonal satsning gjennom en årrekke på å øke oppmerksomhetene på barn i tilnærming til familier med rusmiddelmisbruk.
Faglige anbefalinger i rapporten:
En intensivert innsats overfor gravide misbrukere for å forebygge rusmiddelrelaterte skader i svangerskap og et forankret ansvar for tett oppfølging gjennom regelmessige undersøkelser av barna og omsorgssituasjonen frem til skolealder. Ulike modeller skisseres. En slik ansvarsforankring vil være i samsvar med påpekningen i prosjektrapport I av manglende koordinert oppfølging av barn som har vært innlagt i institusjon sammen med foreldre behandlet for rusmiddelavhengighet. Institusjonsoppholdet vil således inngå som en fase i en flerårig støtte- og behandlingsprosess i familien.
Skolen er en utfordrende og viktig arena for barn med store oppvekstbelastninger. Her er mulighet for vekst og utvikling, men også for nederlag og sosial isolasjon. Det anbefales at de gruppebaserte tilbudene som er utviklet for barn i skolealder samles i et nettverk for erfaringsutveksling og fagutvikling. Her foreslås også at de familieterapeutiske intervensjonstilbudene inngår slik at gruppetilbud som intervensjon i familie- og nettverksstrukturene nøye blir tematisert. Barn og unge vil trenge ulike tilbud, fra enkle støttesamtaler og tilrettelagt undervisningssituasjon til psykoterapeutisk behandling.
Oppmerksomhet på barna og ivaretakelse av deres behov må i en helt annen grad innarbeides i behandlingstiltakene for rusmiddelmisbrukere. Spørsmål om barn (antall, alder, omsorgssituasjonen for barnet) bør rutinemessig stilles til alle pasienter som kommer til behandling. Institusjoner og poliklinikker må ha et ansvar for at barnets situasjon blir utredet og ivaretatt. Det synes å være behov for sterkere satsning på familie- og nettverksbaserte intervensjoner. Ett av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelproblemer har som nasjonalt spisskompetanseområde barn i skolealder og familie- og nettverksterapeutisk arbeid overfor målgruppen. Denne innsatsen foreslås styrket, og det er en utfordring å kunne formidle kunnskap fra dette feltet også inn i familiekontorenes virksomhet.
Rapporten synes å bekrefte at det er stor kompetanse og velfungerende tiltak i enkeltmiljøer, selv om det i liten grad er gjort evaluering av tilbudene. Våre anbefalinger går derfor, som i rapport I, i retning av å samle erfaringskompetanse og teoretisk kompetanse i relevante, tidsavgrensede nettverk slik at kunnskapen blir oppsummert, videreutviklet og får et landsomfattende nedslagsfelt.
Det foreslås utarbeidet en overordnet strategi for kompetanseutvikling på rusmiddelproblematikk og spesifikt på rusmiddelrelaterte temaer innen familier både for førstelinjens helse- og sosialtjenester, barnehager, skoler og spesialisthelsetjenester. Denne rapporten, og ikke minst de danske modellerfaringene, viser at det er det planlagte samspillet mellom de spesifikke tiltakene og de generelle støtte- og behandlingstilbudene til barn, ungdom og familier som synes å fungere.
Likeledes anbefales det et forskningsnettverk, slik at nye evaluerings- og forskningsstudier koordineres med allerede pågående studier i feltet for å ivareta en kumulativ og komparativ forskningsinnsats.
Frivillige/ideelle tiltak kan være et viktig supplement til den offentlige helse- og sosialtjenesten. Disse synes å kunne nå barn som ikke blir kjent av det offentlige hjelpeapparatet, blant annet ved anonyme rådgivnings- og veiledningstiltak via internett og telefon. Det er en utfordring å kunne tilby faglig kompetanse til disse tilbudene slik at de fungerer etter intensjonen for barna.
Denne rapporten omhandler barn av foreldre med rusmiddelproblemer. Sammenhengen mellom psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk er imidlertid godt dokumentert, og det er derfor viktig at ivaretakelsen av barnets behov overordnes oppdelingen av hjelpeapparatet, og at tiltaksutviklingen koordineres.
