Den tiltagende elendigheten blant rusmiddelmisbrukere og den åpenlyse bruken og omsetningen av narkotika på "Plata" ved Oslo sentralstasjon var gjenstand for stigende bekymring hos sentrale myndigheter. I januar 2003 ble det framlagt en "Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum".
Det overordnede målet med Tiltaksplanen var å:
- Løse opp miljøet av rusmiddelmisbrukere i sentrum
- Hindre den omfattende stoffomsetningen samme sted
- Redusere rekrutteringen til miljøet
Planen inneholdt en rekke tiltak/elementer som tok sikte på å yte hjelp til rusmiddelmisbrukere og holde dem vekke fra sentrumsmiljøet. Det ble lagt opp til at politiet skulle bistå rusmiddelmisbrukere i å få nødvendig hjelp fra sosialtjenesten. Videre ble tett samarbeid mellom ulike kommunale etater, mellom Oslo kommune og andre kommuner, mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt, tillagt stor vekt.
Evalueringen er en gjennomgang av de ulike tiltakene/elementene og drøfter om og hvilken grad målet med Tiltaksplanen kan sies å være oppnådd.
Sammendrag
Utover statlige tilskudd fra den såkalte fattigdomsplanen, statlig tilskudd til ulike lavterskel helsetilbud og et ekstra engangs tilskudd til Oslo politidistrikt, ble Tiltaksplanen finansiert gjennom ordinære budsjettmidler.
SIRUS fikk i oppdrag fra det daværende Sosialdepartementet å evaluere planen. Datakildene har dels bestått av kvantitative data som i hovedsak kommer fra Oslo kommune, dels av kvalitative data innsamlet av SIRUS gjennom observasjon, intervjuer og lignende.
Resultater - enkelttiltak
1. • Døgninstitusjonene har tilbudt sine beboere matservering, om enn i varierende grad. Tilbudet har naturlig nok blitt satt pris på av beboerne, men det har variert hvor mange som har benyttet seg av tilbudet. Likeledes har døgninstitusjonene tatt initiativ til ulike aktiviteter for beboerne, men deltakelsen har vært begrenset.
2. • Det er etablert flere såkalte "væresteder". Café Trappa på Ila Hybelhus er størst. Det serveres her mer enn 200 måltider per dag. Andre "væresteder" etablert som del av Tiltaksplanen er: Møtestedet F7, Villa Mar Sagene, Villa Mar Øst og Villa Mar Vest.
3. • Desentralisert utdeling av sprøyter er kommet inn i mer organiserte former.
4. • Tilbudet om lavterskel helsetjenester ble utvidet.
5. • Det er etablert forenklede rutiner for bistand til hjemsendelse av rusmiddelmisbrukere som ikke er hjemmehørende i Oslo.
6. • Rusmiddelmisbrukere har deltatt i ryddeaksjoner for å fjerne brukte sprøyter fra gater og parker. Det har imidlertid vært få slike aksjoner.
7. • Oslo kommune har kommet et stykke på vei med å "rydde opp" i bruken av useriøse og kostbare private overnattingstilbud for rusmiddelmisbrukere. De vedtatte kvalitetsavtaler omgås imidlertid ved at utleiere omdefinerer driften fra døgnovernatting til mer langsiktige leieavtaler.
8. • Videreformidling av rusmiddelmisbrukere som kommer inn på akuttplassene på Ila Hybelhus, Dalsbergstien Hus og Marcus Thranes Hus, er gitt spesiell prioritet.
9. • Det er satt i gang et særskilt prosjekt med bo-oppfølging av rusmiddelmisbrukere i treningsleiligheter/kommunale leiligheter.
10. • Det er satt i gang et særskilt prosjekt med sikte på å etablere individuell plan for 25 utvalgte rusmiddelmisbrukere.
Oslo kommune, ved Rusmiddeletaten, må sies å ha lagt ned et stort arbeid for å realisere de mange enkeltprosjektene i Tiltaksplanen. Tiltakene ser stort sett ut til å ha fungert positivt for den aktuelle målgruppa. Det er imidlertid ikke grunnlag for å se at planen bidro til at rusmiddelmisbrukere holdt seg mer borte fra sentrumsområdet enn tidligere. Tiltaksplanen må derfor sies å ha blitt et supplement mer enn et alternativ til sentrumsmiljøet.
"Plata-aksjonen"
Rusmiddelmisbrukerne forsvant fra den gamle "Plata", men etablerte seg etter kort til i Skippergata. Miljøet i Skippergata er imidlertid mindre enn hva som var tilfelle på gamle "Plata", og det settes ikke her sprøyter åpenlyst. Endringene i sentrumsmiljøet må imidlertid først og fremst sees som et resultat av den såkalte "Plata-aksjonen" og ikke som resultat av Tiltaksplanen. "Plata-aksjonen" kom i stand som en følge av at Tiltaksplanens målsetting om å oppløse miljøet av rusmiddelmisbrukere i sentrum, ikke ble oppnådd.
Politiets økte innsats ble i offentligheten gitt betegnelsen "Plata-aksjonen". Det oppsto diskusjon om hvorvidt rusmiddelmisbrukere ble jagd fra "Plata" uten grunn og om "aksjonen" var lovlig. Det ble også gitt uttrykk for frykt for at fjerning av rusmiddelmisbrukere fra "Plata" ville føre til en økning i antall overdoser, noe som ikke har vist seg å være tilfelle. Det ble videre reist tvil omkring politiets utsagn om at et stort antall unge under 18 år oppholdt seg på "Plata".
Samarbeid
Det må også sies at kommunens og politiets samarbeid med organisasjonene i hovedsak framsto som positivt. Likevel kan det spores en viss misnøye fra så vel Kirkens Bymisjon som Frelsesarmeen, om at de etter egen oppfatning ikke ble trukket nok inn i planlegging og gjennomføring av Tiltaksplanen.
Det synes videre som om Rusmiddeletaten i begrenset grad har lykkes i å trekke bydelene inn i arbeidet med rusmiddelmisbrukere som oppholder seg i sentrum. Det var imidlertid lite konkretisert i Tiltaksplanen hvordan dette skulle skje og dette arbeidet har i liten grad blitt prioritert.
Drøfting av måloppnåelse
Selv om Oslo kommune må sies å ha gjort en betydelig innsats med hensyn til å ruste opp lavterskeltilbudet til rusmiddelmisbrukere, er ikke hjelpetilbudet godt nok. Et målrettet arbeid med større vektlegging av individuelle hjelpeinnsatser gjennom etablering av individuelle planer vil være en framtidig utfordring. Dette arbeidet må skje i et samarbeid mellom bydelene og Rusmiddeletaten.
Hvilke virkemidler og hvor store ressurser som skal tas i bruk overfor den aktuelle gruppa av rusmiddelmisbrukere, er i stor grad et politisk spørsmål. Det er rammene for rusmiddelpolitikken som gir grunnlaget for hvordan de mange problemene skal løses, så vel helse- og sosialfaglig som politifaglig.
Det overordnete målet med å løse opp miljøet av rusmiddelmisbrukere i sentrum, kan ikke sies å være nådd. Oslo kommune har likevel gjort en betydelig innsats med hensyn til å forsterke eksisterende og etablere nye tilbud til den aktuelle gruppa av rusmiddelmisbrukere. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved i hvilken grad de oppsatte mål for Tiltaksplanen var realistiske. Sett i lys av målsettingen om å løse opp miljøet av rusmiddelmisbrukere i sentrum, må samlokalisering av kafé, sprøyteutdeling, feltpleiestasjon og sprøyterom i Tollbugata 3 sies å være et paradoks.
Samarbeid og koordinering inngikk som bærende elementer i Tiltaksplanen. Oslo kommune og Oslo politidistrikt hadde i utgangspunktet et godt samarbeid på overordnet nivå. Gjennom tett kontakt i arbeidet med Tiltaksplanen har det gode samarbeidet utviklet seg til å bli enda bedre. Dette rapporteres fra så vel kommunens som fra politiets side. Når det gjelder samarbeid på grunnplanet, er bildet ikke like entydig, selv om også dette i all hovedsak framstår som positivt. Det synes imidlertid å ha vært noe urealistiske forventninger knyttet til i hvilken grad politiet skulle kunne bidra til at flere rusmiddelmisbrukere kom inn i behandling eller andre hjelpetiltak.
Våren 2004 oppsummerte styringsgruppa at situasjonen på "Plata" hadde utviklet seg fra vondt til verre. Politiet hadde ikke lenger kontroll over situasjonen. Styringsgruppa ble derfor enig om at politiet ikke lenger skulle se gjennom fingrene med bruk og omsetning av narkotika på "Plata". Det ble lagt opp til en økt politiinnsats og tanken var at denne skulle koordineres med økt beredskap i de kommunale hjelpetiltakene. Etter først å ha blitt enige om at den økte politiinnsatsen skulle finne sted i april 2004, ble den av ulike grunner utsatt til 7. juni. Utsettelsen medførte at koordineringen med kommunen ikke ble slik det opprinnelig var planlagt. De mange enkelttiltakene som inngikk i Tiltaksplanen ble stort sett igangsatt slik det var forutsatt. Selv om tidsrommet for planen er utløpt, fortsetter mange av tiltakene som prosjekter eller som del av ordinær drift.
