Hovedtyngden av kommunene, rundt 50 %, oppga i 2002 og 2003 at det ikke har skjedd noen endring i narkotikasituasjonene fra året før. Men andelen kommuner med stabil situasjon varierer for de ulike typer stoff. Andelen kommuner som rapporterer om en økning i antall misbrukere i forhold til året før var lavere i 2003 enn i 2002 for nesten alle stoffer.
Cannabis, amfetamin og beroligende midler ser ut til å bli vanligere. Bruk av kokain og løsemidler har lavest vekst og for en relativt stor andel kommuner rapporteres at disse stoffer ikke kan påvises i kommunen. Bruk av opiater og ecstasy øker også i en del kommuner, men det er også en relativt stor andel kommuner hvor det rapporteres om færre brukere eller at slike stoffer ikke finnes. Politiet og helse- og sosialetatene vurderer tendensene i utviklingen ganske likt for de fleste stoffer.
Rapporten gir i tillegg helse- og sosialetatenes og politiets vurdering av antall misbrukere, aldersforskjeller i bruk av narkotiske stoffer og personer på venteliste for LAR i kommunene. Den gir også oversikt over kommunenes arbeid med å utarbeide rusmiddelpolitisk handlingsplan.
I over halvparten av kommunene oppga helse- og sosialetaten at alkohol var det største problemet for både voksne og ungdom. Politiet vurderer narkotikabruk som mer alvorlig enn sosialetatene.
Sammendrag
Hovedtyngden av kommunene, rundt 50 %, oppga i 2002 og 2003 at det ikke har skjedd noen endring i narkotikasituasjonene fra året før. Men andelen kommuner med stabil situasjon varierer for de ulike typer stoff. Andelen kommuner som rapporterer om en økning i antall misbrukere i forhold til året før var lavere i 2003 enn i 2002 for nesten alle stoffer. Cannabis, amfetamin og beroligende midler ser ut til å bli vanligere. Bruk av kokain og løsemidler har lavest vekst og for en relativt stor andel kommuner rapporteres at disse stoffer ikke kan påvises i kommunen. Bruk av opiater og ecstasy øker også i en del kommuner, men det er også en relativt stor andel kommuner hvor det rapporteres om færre brukere eller at slike stoffer ikke finnes. Politiet og helse- og sosialetatene vurderer tendensene i utviklingen ganske likt for de fleste stoffer.
Antall misbrukere
Basert på anslag fra helse- og sosialetatene, politiet og utekontakter for 2002 ble antall narkotikamisbrukere med høy sannsynlighet beregnet til å være mellom 52 000 og 82 000 og i 2003 ble tilsvarende intervall beregnet til 53 000 til 90 000. Bredden i intervallene gjenspeiler den store reelle usikkerheten i tallene. Midtpunktet i slike intervaller er ofte det beste anslag, men for denne type data er det uklart om dette er riktig. Tallene for de store byene vil bety mye for det samlede tall og det er for disse at usikkerheten er størst. Ethvert forsøk på å anslå omfanget av narkotikamisbruk generelt og sprøytemisbruk spesielt i en kommune og i Norge samlet vil være preget av en stor grad av usikkerhet.
Aldersforskjeller
Det er tydelig forskjell i bruken av narkotiske stoffer i aldersgruppene. Dette observeres av både helse- og sosialetatene og politiet: amfetamin og opiater rapporteres sjelden hos de unge under 18 år, ecstasy og løsemidler rapporteres sjelden hos de over 40 år. GHB nevnes nesten ikke for de eldste. Cannabis (hasj) er imidlertid det mest brukte rusmiddel i alle aldersgrupper. Det nest vanligste var løsemidler for brukere under 15 år, ecstasy/ beroligende midler for 15-17 åringer, amfetamin for 18-25 åringer, opiater/ amfetamin for 26-40 åringer og opiater for de over 40 år. To stoffer er nevnt når helse- og sosialetaten og politiet gir ulike svar.
Over tid opptrer trender og forandringer ikke bare med hensyn til hvilke stoffer som brukes, men også måten stoffene inntas på. Heroin, som er det mest brukte opiat, blir i Norge vanligvis injisert, men det kan også røykes. Amfetamin har vært vanlig å innta oralt, men det rapporteres nå om utstrakt injisering. Inntaksmåten har betydning for type skader eller problem som oppstår og også for omfang av skader/problemer brukere utsetter seg for.
Kommunenes arbeid
Det foreligger ikke et krav til kommunene om å spesifisere rusmiddelarbeidet i en egen plan utover den pålagte alkoholpolitiske handlingsplan. Allikevel oppga 28 % av helse- og sosialetatene i de 332 kommuner som svarte i 2002 at de hadde en rusmiddelpolitisk handlingsplan. I 2003 svarte 38 % av 381 kommuner at de hadde en slik plan. Utarbeiding og gjennomføring av slike planer viser at kommunen har fokus på rusmiddelfeltet. Det er få kommuner hvor helse- og sosialetaten rapporterer at de har gjennomført en undersøkelse eller en kartlegging av rusmiddelsituasjonen i kommunen, hhv. 7 % i 2002 og 8 % i 2003. Kommunenes svar på spørsmålene vil derfor i liten grad bygge på slike lokale undersøkelser.
I 22 % av kommunenes var det ansatt rusmiddelkonsulenter i 2002/2003. I 2003 hadde 14 % oppsøkende tjeneste, 26 % boligtilbud til rusmisbrukere og 18 % hadde lavterskel omsorgstilbud. Tallene er minimumstall fordi det er regnet som prosent av alle kommuner og en del kommuner har jo ikke besvart skjemaene. I 2002 svarte 18 kommuner at de hadde et eget opplegg for sprøyteutdeling og i 2003 var det 22 kommuner som hadde et slikt tilbud.
LAR
Fra senter for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Oslo ble det for 2002 rapportert om at 454 personer stod på venteliste på landsbasis for slik behandling og tilsvarende tall var 550 i 2003. Disse tallene er langt lavere enn det kommunene selv oppgir i undersøkelsen. Dette kan skyldes at kommunene teller med søknader som ligger inne til vurdering i helseregionene og hvor personene ennå ikke er kommet med på en venteliste. Behovet for LAR, målt ved den kommunale etterspørsel, kan derfor være større enn det som leses ut av helseregionenes egne statistikker. Det var en økning i antall klienter i LAR pr innbygger 16-64 år for kommuner som svarte både i 2002 og 2003.
I over halvparten av kommunene oppga helse- og sosialetaten at alkohol var det største problemet for både voksne og ungdom. Politiet vurderer narkotikabruk som mer alvorlig enn sosialetatene.
