Rapporten presenterer beregninger av omfang av sprøytemisbruk i Norge og hvordan dette har utviklet seg fra 1997 til 2004. Beregningene viser følgende:
- Antall sprøytemisbrukere i Norge nådde en topp i 2001, for så å gå ned til 2003. Etter dette har det skjedd en utflating til 2005. Det er ett sted mellom 8 200 og 12 500 misbrukere i Norge i 2005. Den viktigste årsaken til fallet er trolig at mange sprøytemisbrukere ble tatt inn i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
- Debutalderen har økt, nå er gjennomsnittet 26,9 år. Det er større aldersspredning på de som begynner nå enn tidligere. Det er ingen tegn til økt rekruttering til sprøytemisbruk.
- Gjennomsnittsalderen blant misbrukerne er økende. Ved sprøyteutdelingen i Oslo økte snittalderen fra 29 år i 1993 til 36 år i 2006. Årsaken er trolig at flere starter senere og at mange av de som startet tidlig fremdeles er misbrukere.
- Kvinneandelen blant misbrukerne er synkende. I dag er den mellom 25-30 prosent mot rundt 30-35 prosent på begynnelsen av 1990-tallet.
- Oslos andel av sprøytemisbrukere har sunket etter 1999. Men antall sprøytemisbrukere pr innbygger er fortsatt større i Oslo enn landet ellers.
Det er ikke mulig å gi eksakte tall over sprøytemisbruk, fordi dette er en tabubelagt og illegal aktivitet som ikke fanges opp av vanlige spørreundersøkelser. Tallberegningene i rapporten bygger bl.a. på oversikter over narkotikadødsfall, dødelighet blant sprøytemisbrukere, funn av morfin i blodet hos bilførere, pasienter i legemiddelassistert behandling og rapporter om sprøytemisbruk fra sosialtjenesten i kommunene og lokale politikamre.
Sammendrag
SIRUS rapport 5/2006 presenterer beregninger av antall sprøytemisbrukere i Norge med noe tilleggsinformasjon om alders- og kjønnsfordeling, samt geografisk utbredelse. Blant narkotikamisbrukere er sprøytemisbrukere antatt å være en spesielt hardt belastet gruppe, ved at de har en høyere sykelighet og dødelighet enn andre rusmiddelmisbrukere og i samfunnet for øvrig. Sprøytemisbrukere er ofte mer sosialt forkomne og synes også å ha større problemer med selve avhengigheten til stoffene enn andre misbrukere. Å kjenne antall sprøytemisbrukere er av sentral betydning når behandlingsapparat og hjelpetilbud skal dimensjoneres og ved evaluering av tiltak som er ment å påvirke forbruket av narkotika.
Tre metoder
For å beregne antall sprøytemisbrukere anvendes tre ulike metoder; en ”dødelighetsmultiplikator”, en undersøkelse på kommunenivå i Norge og en ”flerindikatormetode”. Disse er valgt ut på bakgrunn av hvilke data som er tilgjengelige her i landet. Det finnes relativt få gode indikatorer for beregning av sprøytemisbruk og utviklingen i antall over tid.
For 2004 antar vi at det var mellom 8 200-12 500 sprøytemisbrukere i Norge. Øverste grense for anslaget ligger noe over det som fremkommer ved bruk av dødelighetsmultiplikatormetoden, men lavere enn beregninger basert på kommuneundersøkelsen og flerindikatormetoden. De to siste metodene har trolig for høye anslag. Indikatorene vi har brukt i beregningene er relativt stabile fra 2004 til 2005, og vi antar derfor at antall sprøytemisbrukere også i 2005 ligger i intervallet 8 200-12 500.
Færre sprøytemisbrukere
Beregninger basert på dødelighetsmultiplikatoren gir en økning i antall aktive sprøytemisbrukere i perioden 1997-2001, fulgt av en nedgang til 2003 og en utflating i 2004/2005. Dermed er det færre aktive sprøytemisbrukere nå enn ved årtusenskiftet. Økningen i antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) kan ligge bak nedgangen fra 2001 til 2003. Økningen i LAR fortsatte imidlertid i 2003 til 2005, uten at dette har gitt grunnlag for en fortsatt nedgang i antall sprøytemisbrukere. Dette kan skyldes forhold som at personer i LAR faller ut av rehabiliteringen og tilbake til sprøytemisbruk eller at rekrutteringen har økt. Tilgjengelige data indikerer imidlertid ikke en økt rekruttering. Informasjon om annen behandling knyttet til sprøytemisbruk er i Norge svært mangelfull, men trolig har kapasiteten her vært uendret i perioden LAR er blitt utbygget.
Kvinneandelen blant sprøytemisbrukere har trolig gått noe ned siden begynnelsen av 1990-tallet, fra rundt 30-35 prosent til 25-30 prosent. Samtidig har gjennomsnittsalderen i gruppa er økt. Debutalderen for å injisere narkotika har også økt og rekruttering til sprøytemisbruk skjer nå fra et bredere alderssegment enn tidligere.
Oslo
Beregnet antall sprøytemisbrukere i Oslo økte ikke fra 1999 til 2001 i motsetning til ellers i Norge. Dessuten sank beregnet antall sprøytemisbrukere i Oslo mer enn i de andre områdene etter 2001. Dette er i tråd med at Oslos andel av antall sprøytemisbrukere har gått ned. I resten av Norge, inndelt i tre områder, har veksten 1999-2001 og nedgangen 2001-2005 fulgt mønsteret på landsbasis. Selv om Oslos andel av sprøytemisbrukere sank etter 1999, er problemomfanget fortsatt størst i Oslo.
