nyheter for Høgskolen i Telemark
|
|
HiT-nytt nyheter for Høgskolen i Telemark |
| Nytt
fra høgskolene -
felles nyhetstjeneste |
| Nyhetene: Redaktør: Tilbake til Nytt
fra høgskolene - felles nyhetstjeneste Varden
|
Nye nettsider for Høgskolen i Telemark(25.06.04)
De nye nettsidene vil ha en struktur som er mer på linje med det som etter hvert har utviklet seg til en uoffisiell standard for slike nettsteder når det gjelder plassering av ulike innholdstyper. Samtidig har de nye nettsidene fått en diskret grafisk utforming der designets hovedoppgave er å gjøre sidene lettleste og enkle å navigere i. De siste par månedene har det vært et omfattende arbeid i gang med å kopiere over innhold fra dagens sider til den nye strukturen. Likevel vil på langt nær alt være komplett nå ved lanseringen. Web-utvikling er en dynamisk prosess, og i lang tid framover vil mange av linkene føre til nettsider med "gammel" design. Ved prosjektstart hadde HiT mer enn 52 000 nettsider på sine servere. Alt nytt innhold blir publisert i den nye strukturen. Samtidig fortsetter de ulike driftsenhetene i høgskolen arbeidet med å konvertere eksisterende innhold til nye nettsider. - Det vil kontinuerlig gjøres forbedringer, blant annet basert på erfaringene som brukerne nå etter hvert gjør med de nye sidene. Tips og tilbakemeldinger fra dere vil derfor være viktig, sier Olav Dæhli. Nettsidene er arbeidsredskap for egne studenter og ansatte. Men gjennom å gjøre høgskolen mer åpen og "gjennomsiktig", har de også en viktig funksjon som rekrutteringskanal og i dialogen med arbeids- og samfunnslivet. Utviklingen av de nye sidene og innføring av nytt publiseringssystem og ny webteknologisk plattform har i stor grad vært gjennomført ved at høgskolen har bygd opp sin egen web-tekniske kompetanse framfor å kjøpe inn dyr "hyllevare" og medfølgende konsulenttjenester. Den nye tekniske plattformen har en såkalt åpen kildekode med gratis nedlasting og bruk, og er utviklet av skiensfirmaet eZ-systems. Dette publiseringssystemet er tatt i bruk av en lang rekke nettsteder verden over. Høgskolen i Oslo er en av de større norske brukerne av systemet. De nye evalueringsskjemaene på nett som studentene nå på slutten av vårsemesteret har tatt i bruk, er eksempel på tjenester som allerede benytter den nye webtekniske plattformen for HiT. Det er fire år siden HiT med godt resultat avsluttet forrige utviklingsprosjekt for sine nettsider. Men utviklingen går fort, og de nåværende nettsidene tilfredsstiller ikke lenger kravene fra dagens brukere. Bak de nye sidene ligger et omfattende utviklingsarbeid over nær halvannet år der det både er installert og tilpasset en nye teknologisk plattform og der det også har vært jobbet mye med struktur og gruppering av innhold. Foruten Olav Dæhli som prosjektleder har web-koordinator Jonny Bergkvist og IT-gruppeleder i Porsgrunn, Paal Are Solberg, en nøkkelrolle i prosjektet. Informasjonssjef Per Magnus Holtung er prosjektansvarlig. Foruten disse består den samlede prosjektgruppa av Bjarne Nærum, Ralph Stålberg, Dag T. Aasland, Ragnhild Pettersen, Patricia Floor, Arild Skalmeraas og Thomas Lomsdal. En lang rekke enkeltmedarbeidere fra de ulike driftsenhetene er dessuten trukket inn i arbeidet etter hvert. For å få et felles kunnskapsgrunnlag
startet prosjektgruppa arbeidet sitt med kurs i informasjonsdesign og
nettpublisering. I tillegg har den tekniske kjernegruppa hatt inngående
kursing fra eZ-Systems.
Banebrytande CD frå HiT på Landskappleiken(22.06.04)
Gjennom kombinasjon av dei munnlege og skriftlege kjeldene har Vidar Lande reint praktisk freista å konstruere vesentlege strukturar i den eldste musikken frå Setesdal. På dobbel-CDen er ofte dei eldste flatfeleslåttane plasserte i kontrast til nyare hardingfeleutgåver av dei same slåttane. På CDen har Vidar Lande med seg Gunhild Tømmerås som gjesteartist. Ho er ein av Noregs fremste folkesongarar. Som kjelder til den tidlegaste musikken har Lande nytta nokre av dei eldste skriftlege oppskriftene av setesdalsmusikk, m.a. oppskrifter Catharinus Elling og Arne Bjørndal gjorde i 1898 og 1917. Dei viktigaste munnlege kjeldene er kjende spelemenn som Vidar Lande sjølv lærde setedsdalspel av i 1960-åra. Med dette prosjektet har Lande nytta ein metode der musikalsk praksis spelar ein vesentleg rolle i utprøvinga av musikalske hypoteser. Prosjektet er ganske unikt i sitt slag både i norsk og i vidare samanheng, fordi det er ganske uvanleg at folkemusikalske topputøvarar også har ei så grundig innsikt i det musikalske materialet. Utgjevinga er forsynt med eit tospråkleg teksthefte på norsk og engelsk på heile 42 sider. Med det gjer denne dobbel-CDen ein del av norsk folkemusikk tilgjengeleg for internasjonale forskarar og internasjonalt publikum på ein ny måte. Utgjevar av CDen er Etnisk musikklubb i Kongsberg, eit selskap som også legg vekt på internasjonale mottakargrupper.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fredag 4. juni | |||
| Kl. 10.00 | Gry Uhlin Engstu | Teksturale uttrykksmuligheter i toving | Store Galleri, A-bygg |
| Kl. 11.00 | Hans M. Skaatan | Bevaring av flisefat-tradisjonen | Store Galleri, A-bygg |
| Kl. 12.00 | Monica Søgnen | Linjer i form og konstruksjon | Store Galleri, A-bygg |
| Kl. 13.00 | Anette Almås | ”Ikke bare se – men også røre” | Store Galleri, A-bygg |
| Kl. 15.00 | Hedda Nygård | Keramisk samtidskunst i skolen | S 310, A-bygg, 3. etg |
| Kl. 16.00 | Siv M. Skram | Formidling av samtidskunst | Ved kantina, A-bygg, |
| Kl. 17.00 | Marianne Christensen: | Leire i bevegelse | DU16, D-bygg |
| Lørdag 5. juni | |||
| Kl. 10.00 | Katrine Tufta: | Mulighetsrom for barn | S 310, A-bygg, 3. etg., HiT |
| Kl. 11.00 | Hilde R. Aam Verås: | Lære ved erfaring | Foajégalleriet, A-bygg |
| Kl. 12.00 | Aase Randi Eik: | Tegneprosess fra mikro til makro | Store Galleri, A-bygg |
| Kl. 14.00 | Solveig Bendiksen: | Tegn i tiden | Store Galleri, A-bygg |
| Kl. 15.00 | Astrid P. Danielsen: | ”Bare idioter vet hvor de skal”. | Kanalgalleriet |
| Kl. 16.00 | Mariann N. Vivelid: | Levende bilder. | Kanalgalleriet |
| Søndag 6. juni | |||
| Kl. 12.00 | Kenneth Eriksen: | Betong som formingsmateriale | Foajégalleriet, A-bygg og ute |
| Kl. 13.00 | Hilde S. Krogstad: | Røtter fra fortida – smykker for framtida | Foajégalleriet, A-bygg, |
| Kl. 14.30 | Lucie Torkildsen: | Kulturelle uttrykk på vandring | Kanalgalleriet |
| Kl. 15.30 | Tove Sara Dahl Olafsen: | Møte – gjensvar. En studie med Peter Dass som kilde | Kanalgalleriet |
| Kl. 16.30 | Trude Tovsland: | Kvinnen er naturen - Mannen er kulturen | Kanalgalleriet |
| Her
noen smakebiter fra utstillingen: (Foto:Aase Randi Eik)
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
(24.05.04)
På samme måte som befolkningen er
sammensatt av enkeltindivider med ulike egenskaper og oppførsel, har
også de enkelte enhetene i partikulære materialer sine
individuelle særtrekk.
Det
er dette - "Population balance modeling and
passivity based control of particulate processes" - som er temaet for
doktorgradsavhandlingen til Marta Dueñas Díez. Hun forsvarer
avhandlingen ved
Høgskolen i Telemark fredag 28. mai.
I industriell sammenheng er partikulære prosesser svært vanlige, for eksempel i farmasøytisk industri, i matvareproduksjon, ved produksjon av vaskemidler og plastråstoff, og i metallurgisk industri. Modellering av den dynamiske oppførselen til fordelingen av partiklenes egenskaper er en utfordrende, men ikke umulig oppgave. Slike matematiske modeller kan forbedre både produksjonen og produktene.
Marta Dueñas Díez har studert en systematisk metode til å modellere partikulære prosesser. Med utgangspunkt i Elkems SilgrainÒ -prosess har hun også vist hvordan denne metoden kan benyttes ved automatisk prosessregulering.
Spanske Marta Dueñas Díez kom til Norge som utvekslingsstudent gjennom Erasmusprogrammet i 1998. Tilbake igjen i Spania avla hun sin mastergradseksamen ved Universitetet i Valladolid. Da fikk hun ved en stor seremoni i Madrid den årlige prisen som landets beste avgangsstudent i kjemiteknologi.
Etterpå returnerte hun til Høgskolen i Telemark for å ta sin doktorgrad. Hennes veileder ved HiT har vært førsteamanuensis Bernt Lie. Marta Dueñas Díez arbeider nå som forsker ved Norsk Hydros forskningssenter i Porsgrunn.
Doktorgradsarbeidet er finansiert gjennom Norges forskningsråd og med støtte fra Elkem og ISA.
Doktorgradsdisputasen starter kl 13.00 i auditorium B113, Høgskolen i Telemark, Porsgrunn.
Klokka 10.00 samme dag og sted holder Marta Dueñas Díez
en
prøveforelesning over temaet "Electrochemical processes: State of
the art and future trends in modeling principles, transport laws, and
control strategies". Både prøveforelesning
og disputas er åpne for alle interesserte.
(14.05.04)
Som
del av kvalitetsikringssystemet for høgskolen vil studentene nå via web
gi sin vurdering av de kurs og emner de gjennomfører.
Dette gjelder i første omgang studentene ved Avdeling for allmenne fag og Avdeling for teknologiske fag.
- Hensikten er å gjøre høgskolen i stand til å forbedre kvaliteten på undervisningen og studietilbudet på grunnlag av studentenes egne tilbakemeldinger, sier studiedirektør Bjørn Goksøyr.
Ved de to øvrige avdelingene vil evalueringssystemet bli tatt i bruk til høsten.
Se lenken til evalueringsskjemaet.
http://evaluering.hit.no/
(06.05.04)
Søkertallet til de store profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark
øker med nær 20 prosent. Det samlede søkertallet er omtrent på
høyde med fjorårets, og HiT er fortsatt den sjette mest søkte
høgskolen i
landet.
Det viser søkertallene som nå er
offentliggjort fra det felles nasjonale opptaksorganet Samordna opptak
(SO) og fra de studiene der det søkes direkte til høgskolen.
De tre profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag i HiT har i følge den foreløpige statistikken fra Samordna opptak 677 primærsøkere fordelt med 365 på sykepleierutdanning, 100 på vernepleierutdanning og 212 på barnevernspedagogutdanning. Det er samlet 111 flere søkere enn i fjor.
På landsbasis er det også økning for helse- og sosialfagene, men for Høgskolen i Telemark er framgangen for disse utdanningene langt større.
Studiene innen natur- og miljøvernfag får en liten, men svært etterlengtet vekst. Også for mastergradsstudiene i teknologi - de tidligere sivilingeniørutdanningene - er det vekst i søkertallet. Samlet er det registrert 113 søkere til disse mastergradsstudiene der det var 86 søkere i fjor. I tillegg kommer 13 eller 14 studenter som rekrutteres fra et teknisk universitet i byen Wuhan i Kina.
Forfatterstudiet i Høgskolen i Telemark har også solid stilling med 92 søkere mot 74 på samme tidspunkt i fjor. Bare 15 blir tatt opp.
Søkningen til allmenn- og førskolelærerutdanningene går noe fram, særlig på grunn av god økning til tilbudet i allmennlærerutdanning i Porsgrunn (117 søkere), til førskolelærerutdanning i Drammen (52) og til tilbudet i praktisk-pedagogisk utdanning på Notodden (155). Men det er noen færre søkere til allmennlærerutdanningene på Notodden (91 mot 98 i fjor) og førskolelærerutdanningen i Porsgrunn (46 mot 55).
Studiene innen kroppsøving, idrett og friluftslivsfag, der Høgskolen i Telemark har et omfattende tilbud, holder stillingen med 284 søkere. Det samme gjelder de økonomisk/administrative studiene og språkfagene med framgang for engelsk og tilbakegang for norsk.
Med 40 søkere i år mot 57 ved tilsvarende tidspunkt i fjor fortsetter tilbakegangen for informatikkstudiene.
Noe tilbakegang er det også for kulturstudiene og for historie i Bø. Studiene i folkekunst og folkemusikk i Rauland holder stillingen. Det gjelder også det nye masterstudiet i tradisjonskunst, som nå har sitt andre opptak. Her er det 28 søkere.
Søkningen til bachelorstudiene i teknologi, de tidligere 3-årige ingeniørstudiene, går litt tilbake i Høgskolen i Telemark slik de gjør også på landsbasis. Men den såkalte Y-veien, forsøksordningen der søkere med yrkesfaglig studieretning i videregående skole tas opp til bachelorstudium i teknologi, er også i 2004 en suksess for HiT med rundt 100 søkere til 40 plasser.
Høgskolen hadde imidlertid høyere ambisjoner for det samlede søkertallet. På landsbasis øker tallet på søkere med over åtte prosent, mens HiT har status quo. Litt av stagnasjonen skyldes at HiT i år ikke har opptak til sin desentraliserte deltids vernepleierutdanning i Borre i Vestfold. Her er det opptak annethvert år, og i fjor hadde dette studiet nær 100 søkere.
- Vi er likevel fornøyde med at vi greier å holde stillingen, og det er svært positivt at vi er den sjette mest søkte høgskolen i landet, sier rektor Dag Kjartan Bjerketvedt.
Konkurransen om søkerne skjerpes ytterligere, og det er særlig storbyene, med Oslo i spissen, som er vinnerne. Universitetet i Oslo får nær 2000 flere søkere og Høgskolen i Oslo 950 flere primærsøkere.
Andre store høgskoler som Agder, Stavanger, Hedmark og Østfold er blant dem som har søkertallsutvikling under gjennomsnittet.
Til grunnstudiene, dvs de studiene som kan søkes direkte fra videregående skole, har Høgskolen i Telemark totalt 2016 søkere til 1587 plasser. Til påbyggings- og viderutdanningstilbudene, der det søkes direkte til høgskolen, er det ca 1500 søkere til 1026 plasser.
Søkerne gjennom Samordna opptak kan helt
fram til 1. juli omprioritere lista over studier de søker. Tidligere år
har denne omprioriteringen slått ut til fordel for Høgskolen i
Telemark. De siste tre årene har HiT hatt en god
vekst i tallet på registerte studenter. For studieåret 2003/2004 er
det registrert 4232 heltidsstudenter mot 3942 året før.
(30.04.04)
Spennet mellom ”penselen og
datamaskinen" får stor oppmerksomhet på Notodden når det i
mai trommes sammen til en stor, nasjonal konferanse om det som nå er
kjent som Reggio Emilia-pedagogikk.
I
byen Reggio Emilia i Italia har det gjennom flere ti-år blitt utviklet en
praktisk pedagogisk filosofi der lek og arbeid, kunst, virkelighet og
fantasi knyttes sammen. Barnehagene i Reggio Emilia
har fått mye internasjonal oppmerksomhet, og byen er et hyppig mål for
studieturer blant annet fra de nordiske landene. Grupper av
førskolelærere, lærere og andre interesserte også fra Telemark er blant delegasjonene som har besøkt byen og latt
seg inspirere.
I Reggio Emilia er pedagogene opptatt av at barn skal få et aktivt og utforskende forhold til ny digital teknologi. Samtidig er forholdet til naturmaterialer, farger og form en viktig del av barns utforsking i en moderne verden.
- Spørsmålet er ikke hvordan vi skal lære barn å mestre teknologien, men hvordan barn bruker teknologi som ethvert annet redskap i sin idéutvikling og kunnskapsbygging, sier instituttleder Kari Carlsen ved Avdeling for estetiske fag, folkekunst og lærerutdanning ved Høgskolen i Telemark.
Det er også etablert et norsk reggio-nettverk, og det er dette nettverket sammen Høgskolen i Telemark som arrangerer konferansen "Barn, kunst og teknologi" 24. og 25. mai.
Til konferansen i høgskolens lokaler på Notodden kommer to av de mest markante personene fra Reggio Emilia, Vea Vecchi og Giovanni Piazza. Gjennom bilder og forelesninger fvil de beskrive noen av de aller siste prosjektene de har arbeidet med sammen med kolleger og barn i Reggio.
Påmeldingsfristen var 12. mai, men det er fortsatt sjanser. Kontakt Tone Marit Johnsen, ( Tone.M.Johnsen@hit.no, tlf. 35 02 64 18).
Linker:
Konferansen
”Barn, kunst og teknologi (Program og påmelding)
Les mer om Reggio Emilia og den pedagogiske filosofien
Reggio Emilia
(hjemmeside)
(
14.04.04)
Dette er studentar frå folkemusikkutdanningane i dei nordiske landa i
tillegg til gjester frå Slovakia, Ungarn, Irland og England.
Bak dette store arrangementet står folkemusikk- og folkekunststudia ved Høgskolen i Telemark. Konferansen er den niande i rekkja, og vil i år - i tillegg til konsertar og musikkverkstader - sjå nordisk tradisjonsmusikk i eit fleirkulturelt og europeisk perspektiv.
Oversiktsprogram:
| Onsdag, 14.
april, kl. 19.30 |
Konsert med lærarar frå dei nordiske folkemusikkutdanningane og gjester frå Slovakia, Ungarn, Irland og England. |
Torsdag, 15. april, kl. 19.30 |
Konsert med studentar frå dei nordiske folkemusikkutdanningane. |
Fredag, 16. april, kl. 19.30 |
Konsert med studentar frå dei nordiske folkemusikkutdanningane. |
Laurdag, 17. april kl. 11.00-17.00 kl. 12.00-17.00 |
Handverksutstilling og marknad Open scene. Nordiske folkemusikkstudentar presenterar resultat frå arbeid i musikkverkstader. |
NORDTRAD er eit nettverk som består av høgskolar og konservatorium i Norden og i Baltikum med tilbod om høgare utdanning i folkemusikk.
Nettverket arrangerer årleg eit nettverksmøte (intensivkurs) for studentar og lærarar.NORTRAD-nettverket blir koordinert av førstelektor Frode Nyvold ved Høgskolen i Telemark
Sjå:
NORTRAD (Heimeside)
(07.04.04)
Sigurd
Pettersen, Alexander Aas, Finn Aamodt og Berit Rise er blant innlederne
på en stor idrettskonferanse ved Høgskolen i Telemark 29. - 30. april.
Temaet
for Telemarkskonferansen 2004 er toppidrettens rolle i samfunnet.
Konferansen setter søkelyset både på hva som kreves for å bli
toppidrettsutøver, og på idrettsheltenes rolle som forbilder i
samfunnet.
Bak seminaret står 12 tredjeårsstudenter ved idrettsstudiene i Bø i samarbeid med høgskolen, Telemark fylkeskommune og Telemark idrettskrets.
Både nåværende toppidrettsutøvere som Sigurd Pettersen og Aleksander Aas, tidligere verdensmester Tom Erik Oxholm, og aktive bakspillere og foreldre som Finn Aamodt og spilleagent Berit Riise deler sine erfaringer med deltakerne på konferansen. Sammen med dem i ekspertpanelet på konferansen er sentrale forskere og idrettsadministratorer.
- Vi ønsker å kartlegge hvilke faktorer som gjør at noen når toppen. I tillegg ønsker vi å se nærmere på hvor mye toppidretten påvirker oss, og om vi blir mer påvirket av enkeltpersoner enn vi gjør av institusjoner, organisasjoner og andre påvikningsfaktorer? Begynner barn å sykle på grunn av kommunens nye sykkelsti eller på grunn av Thor Hushovd, spør studentgruppa som er hovedansvarlig for denne store nasjonale konferansen.
Deltakere på konferansen er ledere og trenere i idrettslag, idrettskretser, politikere og ansatte fra kommuner og fylkeskommuner, men også elever og lærere fra videregående skoler med idrettslinjer, media og forskningsmiljøer i tillegg til studenter og ansatte både fra egen og fra andre høgskoler.
Innledere:
Årets hoppukevinner Sigurd Pettersen, Odd Grenland- og landslagsspiller Alexander Aas, rektor Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole, ekspertkommentator Finn Aamodt, tidligere verdensmester Tom Erik Oxholm. spilleragent Berit Riise, høgskoledosent Jan Ove Tangen, rektor og styreformann Arild Strømnes på Norges Toppidrettsgymnas, professor Tomas Peterson ved Høgskolen i Malmø, idrettskonsulent Jon Steinar Tufte i Vestfold fylkeskommune, instituttleder Rolf Novsett ved Høgskolen i Telemark.
Oversiktsprogram
Telemarkskonferansen
2004 (hjemmeside)
(07.04.04)
Har du ennå ikke søkt, har du tre
dager på deg etter påske før søknadsfristen for neste års studier
går ut.
Fristen gjelder både for deg som søker til grunnstudier, det vil si studier som du kan søke direkte fra videregående skole, og for deg som alt er i gang og som nå skal søke påbyggings- og videreutdanningsstudier.
Grunnstudiene ved Høgskolen i Telemark søker du gjennom Søkerhåndboka til Samordna opptak (SO) på internett eller i papirversjon med tilhørende søknadsskjema.
Påbyggings- og videreutdanningsstudiene søker du gjennom høgskolens eget søknadsskjema.
Ring opptakskontoret: 35 57 53 00
Se:
Studietilbudet ved Høgskolen i Telemark
Opptaksside for Høgskolen i Telemark (Mye praktisk informasjon)
Søkerhåndboka (SO)
(31.03.04)
En
av verdens ledende forskere på biofilm, professor Bill Costerton, holder seminar om temaet ved
Høgskolen i Telemark fredag 2. april.
Det er påmeldinger fra hele landet inkludert alle universitetene til dette seminaret. Professor Costerton er leder for Center for Biofilm Engineering ved Montana State University i USA.
Seminaret arrangeres av Høgskolen i Telemark sammen med Biomedisinsk forum (Grenland) og Vekst i Grenland. Seminaret er lagt til studiestedet Porsgrunn (auditorium B113) fredag 2 april kl. 1100.
Biofilm er neppe noe tema for cineaster, men er betegnelsen på det belegget som dannes på ulike overflater av alger, bakterier og andre mikroorganismer.
Professor Bill Costerton er kjent for sine studier på biofilm både i det naturlige miljøet og i sykdomsprosesser. Nylig publiserte han en oversiktsartikkel i Nature Reviews Microbiology (februar 2004) over dette emnet.
Biofilm er av stor interesse for alle som arbeider med infeksjonssykdommer og medisinsk mikrobiologi. Biofilm har også stor betydning i miljøperspektiv, og forskere ved Høgskolen i Telemark, med professor Rune Bakke i spissen, videreutvikler blant annet renseteknologi med bruk av biofilm.
Professor
Bill Costerton's hjemmeside.
Nature Reviews Microbiology
(23.03.04)
Enda en gang har grunnfagsstudiet i
idrett ved Høgskolen i Telemark blitt kåret som et av landets aller best
likte studier.
I den store stud.mag-undersøkelsen for 2004 er idrettsstudiet ved Avdeling for allmenne fag i Bø på en delt andreplass av samtlige studier som er undersøkt.
Undersøkelsen utføres av TNS Gallup og NIFU (Norsk Institutt for studier av utdanning og forskning) for Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisa. Studentene sier her sin mening om 24 ulike faktorer som spenner fra faglig kvalitet og faglig utbytte av veiledning til kantinetilbud og en helhetsvurdering av lokalene.
På en poengskala fra 1 til 6 gir studentene idrett grunnfag ved Høgskolen i Telemark samlekarakteren 5,2. Dette studiet er også første studieår i bachelorstudiet i idrett og friluftsliv.
For tre år siden var også idrettsstudiet blant de studiene som ble undersøkt. Da oppnådde det samme karakteren, og var desidert best av samtlige studier.
I år er det førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen som topper lista med 5,4 i gjennomsnittskarakter. Sammen med Høgskolen i Telemark på andre plass i det uoffisielle "NM i høyere utdanning" havner også to andre idrettsstudier: Norges idrettshøgskole og Høgskolen i Agder.
Dette er for øvrig sjette året på rad at studier ved Høgskolen i Telemark er blant de aller best likte i landet.
I fjor gjaldt det grunnfag historie i Bø, mens allmennlærerutdanningene i Porsgrunn og Notodden hver var helt i toppen i 2002. Forrige gang idrettsstudiet i Bø toppet lista var i 2001, mens studentene kåret informatikkstudiet i Bø som best på faglig kvalitet i 2000. I 1999 var grunnfaget i Bø det beste engelskstudiet.
Informatikkstudiet i Bø er også med i årets undersøkelse og får en totalkarakter på 4,4. Det gir en plassering omtrent midt på lista.
Se:
"NM i høyere utdannelse"
stud.mag 2004
Tidligere HiT-nytt-meldinger:
HiT har de mest
fornøyde historiestudentene
(2003)
Allmennlærerutdanningene i HiT i Norges-toppen (2002)
Landets mest fornøyde studenter
(2001)
Landets mest fornøyde
informatikkstudenter
(2000)
Engelskstudentene i HiT trives aller best
(1999)
(23.03.04)
Til høsten reiser de første studentene ved bachelorstudiet i vernepleie ved
Høgskolen i Telemark på praksisstudier til tropeøya
Mauritius.
- En fantastisk spennende og interessant studietur. Vi besøkte mange aktuelle tiltak og institusjoner som jobber med funksjonshemmede og utsatte barn og unge, sier høgskolelektor Merete Frydenberg.
Det jobbes også med å få etablert en bilateral avtale om samarbeid mellom HiT og universitetet på Mauritius. Lykkes det, vil samarbeidet kunne være aktuelt for flere av utdanningene ved høgskolen, for eksempel ved Avdeling for allmenne fag i Bø eller Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning på Notodden.
Befolkningen på har sin opprinnelse fra India, Afrika, Europa og Kina, og øya har fredelige sameksistens mellom ulike grupper som et verdifullt fellestrekk. Her vil studenter få særdeles gode muligheter til å studere sosialfaglig i en flerkulturell kontekst.
Forberedelsene har hatt stor nytte av at professor Oddvar Hollup ved Høgskolen i Telemark gjennom mange år har drevet forskningsarbeid på Mauritius. Han var også med på den forberedende turen.
- Overalt ble vi møtt med en imøtekommenhet og velvilje langt utover det vi hadde forventet. Folk var utrolig åpne, vennlige og gjestfrie. Vi ble rett og slett begeistret, forteller høgskolelektor Merete
Frydenberg.
(16.03.04)
Onsdag arrangerer Høgskolen i Telemark
et informasjonsmøte om innovasjon og entreprenørskap. Møtet er lagt til
studiestedet Bø, og det vil konsentrere seg særlig om konseptet
"Studentbedrift".
Møtet onsdag 17.mars kl.13.00 i auditorium A.O.Vinje er rettet både mot høgskolens studenter og folk utenfra, og mot bedriftsledere og andre interesserte.
Innovasjon og entreprenørskap et område der høgskolen nå satser, blant annet gjennom et nytt påbyggingstudium fra høsten av. I studiet "Innovasjon og entreprenørskap" vil den enkelte student forberede, starte, drive og avvikle sin egen bedrift i løpet av studieåret.
Dette studiet blir det også kort
presentert på informasjonsmøtet onsdag der ellers særlig programmet
"Ungt entreprenørskap" og konseptet ”Studentbedrift” blir
trukket fram. På møtet vil også gründerne Kristin Støren og Bjørn Rudborg
presentere sine erfaringer fra samarbeidet med høgskolen.
(12.03.04)
Fredag 12. mars
går Høgskolen i Telemark
på lufta med TV-reklame. Det blir vist alt fire reklamefilmer - en på 30 sekunder og tre kortversjoner på
20 sekunder.
Med bokstavelig talt
halsbrekkende klipp fra ekstremsportgruppa Bad Neighbourhood's prisvinnende film ”Heroes of Telemark”
håper og tror vi på litt uhøytidelig og humoristisk
oppmerksomhet.
Målet med reklamen er først og fremst å gjøre folk interesserte i å skaffe seg informasjon om hva Høgskolen i Telemark faktisk har av studier og muligheter. Og med over 120 studier har HiT en god del mer å tilby enn de fleste.
Reklamesnuttene vil til sammen bli vist 32 ganger på TV2 i perioden 12. til 26. mars, blant annet i reklamepausen på Idol i beste sendetid på fredagskveldene.
(
10.03.04)
"Korrupte
dager i Bø!" er temaet for årets innholdsrike studentdager. Viko i Bø
arrangeres nå for niende året på rad. ("Viko"
er dialektuttrykk for "uka".)
Utenom konsertene og veldig mye annet byr Viko '04 også på mafiafest, filmnatt, baristakurs, paintball, skidag i Lifjell, Intim Intern-talentkonkurranse, poetry slam og bokbad med Henrik Langeland.
- Her skulle det være noe for enhver smak, sier Randi Flagstad Bøen som representant for arrangørene.
Viko`04 åpnes offisielt fredag 12. mars kl 12.15 på Høgskolen i Telemark - Bø.
Se hjemmesiden Viko
'04
(08.03.04)
Med
en lang rekke spenstige utstillinger, presentasjoner, teaterforestillinger
og foredrag er det torsdag klart for årets store Åpen dør-arrangement
ved Høgskolen i Telemark - Notodden.
Temaet
for Åpen dør 2004 er materialer og eksperimentering. Arrangementet
er - som det ligger i navnet - åpent for alle. I tillegg er
presentasjoner og program skreddersydd for lærere og elever i
skoleverket, kunstnere, kunst- og kulturformidlere og for politikere
innen kultursektoren.
Åpen dør 2004 varer fra torsdag 11. mars til og med lørdag 13. mars.
"Talende materie og materielle rester av tanker", "Tredimensjonal samfunnskritikk" og "Materiale mellom galskap og sunt bondevett" er eksempler på titler blant de mange foredragene.
Utenom foredragene kan publikum få teamet for Åpen dør 2004 enda nærmere presentert gjennom fem utstillinger ulike steder i bygningene på Notodden.
Det er formingsfagmiljøet som preger arrangementet. Men studenter fra HiTs førskolelærerutdanninger i Notodden, Drammen og Porsgrunn viser også dokke- og figurteater.
Dørene holdes åpne fram til kl. 17.00 på lørdag. Lørdagen er vanligvis den dagen studentenes familie og venner, og ikke minst gamle studenter og kolleger kommer, og i tillegg til åpne utstillinger er det program fra 11.00 – 15.45 også denne dagen.
(04.03.04)
Torsdag
drar dekan Henrik Høyvik og professor Rune Bakke til det tekniske
universitet i byen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina for å plukke ut inntil
30 ingeniørstudenter til masterstudium i teknologi ved Høgskolen i
Telemark.
De
kinesiske studentene vil fordele seg på de to mastergradsprogrammene
(tilsvarende tidligere sivilingeniørutdanninger) i miljøteknologi og
prosessteknologi.
Begge mastergradsprogrammene vil i sin helhet bli undervist på engelsk, både for de kinesiske og de norske studentene.
Rekrutteringen av studenter fra Kina skjer gjennom en avtale med universitetet i Wuhan. Avtalen har kommet i stand i nært samarbeid med den kinesiske ambassaden i Norge.
Universitetet i Hubei har allerede plukket ut rundt 50 aktuelle kandidater til mastergradsstudiene ved HiT.
- Vi vil velge blant disse ut fra faglige kvalifikasjoner og engelskkunnskaper. I tillegg vil vi gjennom intervjuer få inntrykk av faktorer som sosial modenhet. Det vil tross alt være en stor overgang for dem å tilpasse seg sosiale forhold og utdanningssystemet i Norge, sier dekan Henrik Høyvik ved Avdeling for teknologiske fag.
Med tanke på å videreføre og utvide samarbeidet, vil HiT-delegasjonen i tillegg til intervjuer og rekruttering av studenter for høsten 2004, presentere høgskolen for bredere grupper både ved det aktuelle universitetet i Wuhan og overfor kontakter i Beijing. Også dette gjøres i nært samarbeid med den kinesiske ambassaden i Norge.
Med seg på turen til Kina er administrerende direktør Inger Hedvig Matveyev. Hun er utdannet sivilingeniør fra HiT, snakker kinesisk flytende og har også bodd mange år i Kina.
Hubei-provinsen i Kina har nær 60
millioner innbyggere, og rundt fem millioner av dem bor i
provinshovedstaden Wuhan .
(20.02.04)
Med
en tildeling på 2,5 millioner kroner var Høgskolen i Telemark den
eneste av de statlige høgskolene som nådde opp i konkurransen om penger
til vitenskapelig utstyr i 2003 fra Norges forskningsråd.
Tildelingen til HiT i 2003 gjelder avansert utstyr som særlig er rettet mot forskning innen gassteknologi. Utstyret brukes til å måle gass- og væskestrømninger, og består blant annet av filmkamera som tar inntil 100 000 bilder i sekundet.
Flere av forskningsmiljøene i Høgskolen i Telemark har også tidligere hevdet seg svært godt når Norges forskningsråd etter kvalitetsvurdering tildeler penger til anskaffelse av avansert vitenskapelig utstyr.
I fjor var det natur- og miljøvernforskningen i høgskolen som fikk 2,1 millioner kroner til en såkalt riboprinter, som på en langt bedre og raskere måte enn andre metoder kan identifisere og karakterisere forekomster av mikroorganismer. Dette utstyret, som det eneste i Norge, er nå i bruk til blant annet å spore opp den fryktede listeriabakterien i matvareindustrien.
Les også:
"Vil bli ledende innen gass"
(Telemarksavisa)
(20.02.04)
Universitetsambisjoner
er ett av temaene når Høgskolen i Telemark sammen med aetat og
studentsamskipnaden kommende onsdag og torsdag arrangerer arbeidslivsdager
ved studiestedet Porsgrunn.
Arrangementene er åpne for alle, men er i første rekke lagt opp for å dekke studentenes behov for kontakt med arbeidslivet.
Arrangementet er lagt til "glassgata" ved studiestedet Porsgrunn, og onsdag 25. februar vil bedrifter og potensielle arbeidsgivere presenterer seg overfor studenter og andre besøkende.
Fra klokka 12.00 onsdag er det satt av halvannen time til paneldebatt med overskriften " Fra høgskole til universitet ?" Panelet som skal belyse hvilken betydning etableringen av et universitet har for næringsutviklingen i Telemark, består av rektor Dag K. Bjerketvedt ved HiT, professor Bjørn Erik Kristiansen ved Telelab AS, student og politiker Hedda Foss Five, fylkesordfører Gunn Marit Helgesen og ordfører Anne Blaker i Bamble kommune.
Debatten åpnes av høgskoledirektør Nils Røttingen og ledes av redaktør i Telemarksavisa,Ove Mellingen.
Torsdag er det jobbsøkerkurs i det store
auditoriet B-113 der aetat gjennomgår temaer som stillingsmarkedet, søknadsbrev,
CV og selve intervjusituasjonen. Nyutdannede gir ferske erfaringer
fra sitt første år i jobb samtidig som representanter for arbeidslivet
presenterer sitt utgangspunkt i jobbsøkerprosessen.
Det inkluderer hva de legger vekt på hos kandidatene som søker jobb, og
råd om hvordan jobbsøkerne kan "selge" seg selv.
(09.02.04)
Hva det innebar å være norsk biskop rundt år
1900, er spørsmålet som høgskolelektor Egil Lien Thorvaldsen (51)
ved Høgskolen i Telemark nå har tatt sin doktorgrad på ved NTNU.
Avhandlingen gransker bispeembetet både som nasjonal størrelse og i et regionalt perspektiv. Hovedaktør i framstillingen er Peter Wilhelm Kreydahl Bøckman, biskop i Tromsø fra 1893 til 1910.
Bøckman trådte etter hvert fram som en biskop av et visst format, men formålet for doktorgradsarbeidet til Egil Lien Thorvaldsen har likevel vært å undersøke en forholdsvis gjennomsnittlig representant for de norske biskopene ved forrige århundreskifte.
En biskop var det vi kan kalle en regional statskirkelig leder. Han satt med et tradisjonstungt embete som hadde fått sin form mens kongen ennå var eneveldig, og da alle undersåttene hadde plikt til å være lutheranere. Men mot slutten av 1800-tallet var det helt andre politiske og livssynsmessige forutsetninger som biskopene måtte profilere embetet sitt ut fra.
Som kollegene sine arbeidet Peter Bøckman for å bevare en god kristendomsundervisning i skolen og å skaffe flere prester i en befolkning som vokste sterkt. En annen utfordring var den vanskelig avveiningen mellom å beskytte de statskirkelige menighetene mot frikirkelig påvirkning og samtidig respektere religionsfriheten.
Selv om kirken disponerte relativt store personalmessige og økonomiske ressurser, var det aller meste forhåndsdisponert innenfor et ganske rigid og sentraldirigert system. En biskops største muligheter til å handle strategisk lå i et samvirke mellom den offisielle kirken og private, frivillige organisasjoner og tiltak.
For sin egen del var Tromsø-biskopen Peter Bøckman kjent som en skarp kritiker av den harde fornorskningspolitikken overfor samer og kvener.
Avhandlingen har tittelen «Geistlig overøvrighet i møte med ei ny tid. Peter Wilhelm Kreydahl Bøckman som biskop i Nord-Norge 1893-1910». Arbeidet er utført ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap. Arbeidet er finansiert av NTNU, Høgskolen i Finnmark og Norges forskningsråd.
Egil Lien Thorvaldsen er fra Larvik og er cand.theol (1978) fra Det teologiske Menighetsfakultet.
(04.02.04)
Studentsamskipnaden
i Telemark (SiTel) har fått grønt lys frå departementet til å bygge 20
mye studenthyblar ved Høgskolen i Telemark - Rauland. Truleg står
hyblane klare hausten 2005.
SiTel har frå før 869 hyblar fordelte på 528 hyblar i Bø, 172 på Notodden og 169 i Porsgrunn, men har mangla hybeltilbod i sin regi i Rauland.
- Vi starter prosjekteringa av studenthyblane så snart som råd, og vi tek sikte på å kome igang med bygginga i løpet av sommaren eller hausten i år, seier bustad- og eigedomsdirektør Arne Johnsen i SiTel. Det har alt vore kontakt med Vinje kommune om tomtespørsmålet.
Hybelprosjektet i Rauland vil ha ei kostnadsramme på seks millionar kroner. Av dette kjem 60 prosent som direkte statstilskot, medan resten blir finansiert ved husbanklån.
(22.01.04)
Hvordan bakterier bryter ned partikler og
større molekyler av organiske forbindelser, er temaet for Roald Kommedals doktorgradsdisputas ved Høgskolen i Telemark fredag 23.
januar.
Denne kunnskapen har stor betydning for
hvordan biologiske renseanlegg dimensjoneres, konstrueres og drives.
Bakteriene er naturens hovedrenovatører, og som vi er helt
avhengige av for ikke å drukne i avfall
Mer enn halvparten av det organiske materialet i avløpsvann består av slike partikler og molekyler som Roald Kommedal har gransket nedbrytningen av i sitt doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Telemark.
Han har spesielt undersøkt nedbrytingsprosessen der de nyttige bakteriene opptrer som biofilm. Det vil si at de vokser som slim på faste overflater.
Men kunnskapen som er utviklet gjennom doktorgradsarbeidet, hjelper oss samtidig til bedre forståelse av nedbryting av organisk materiale i havene. Også der er det renovatører i form av bakterier som tar seg av den enorme mengden av døde alger som alltid synker mot bunnen av havene.
Roald Kommedal har vært ansatt som doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Telemark fra 1997 avbrutt av halvannet års forskeropphold i USA og et halvt år i Danmark. Han er nå ansatt i postdoc-stilling ved Høgskolen i Stavanger.
Han har hatt professor Rune Bakke ved Avdeling for teknologiske fag ved HiT som veileder, og avhandlingen han forsvarer fredag har tittelen "Degradation of polymeric and particulate organic carbon in biofilms".
Disputasen holdes kl.13.00 i auditorium B-113 ved Høgskolen i Telemark - Porsgrunn.
Da har han allerede kl. 10.00 prøveforelest over
emnet "Application on electrodes to facilitate biological redox
reactions in bioremediation and wastewater treatment."
(20.01.04)
Førsteamanuensis Vidar Mathiesen gikk til
topps i fylkesfinalen i NyskapingsCup 2003-2004. Det ga 5000 kr i premie og
plass i finalen for Buskerud, Telemark og Vestfold.
NyskapingsCup 2003-2004 gjelder studenter
og ansatte i de tre høgskolene og i forskningsstiftelsen Tel-Tek.
Vinnerne i Telemarks-finalen ble offentliggjort og presentert ved innledningen til styremøtet i Høgskolen i Telemark tirsdag.
Vinnerideen til Vidar Mathiesen ved Avdeling for teknologiske har han kalt "Flyflaps", og detaljer om ideen holdes foreløpig hemmelig på grunn av mulig patentsøknad. Men ideen handler om et bedre system for å kontrollere planing for småbåter enn dagens løsninger. Vidar Mathiesen har datasimulert modellens fluid-dynamikk, og til sommeren starter prototypeforsøk.
Andreprisen gikk til doktorgradsstipendiat Ali Ghaderi ved Avdelig for teknologiske fag og forsker Biplab K. Datta ved Tel-Tek som sammen utvikler et system for å bestemme borestrengens posisjon ved boring av oljebrønner. Disse opptil flere kilometer lange horisontale boringene under havbunnen bestemmes i dag ved bruk av kompass, men jernpartikler i fjellgrunnen gjør kompassretningene upresise.
Student Silje Figenschou Thoresen ved folkekulturstudiene i Rauland, var ikke til stede, men fikk tredjepris for sin idé "Regnskjørt".
Førsteprisen er på 5000 kr, andreprisen på 3000 og tredjeprisen på 2000 kr. Men oppslutningen om årets konkurranse var så god, og ideene så gode, at juryen også ga både herlig omtale og pengepremier på 1000 kr til studentene Juan Pablo Pedrosa og Chritian Horn ved Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, førsteamanuensis Rolf Ergon ved Avdeling for teknologiske fag og student Kasper Engelhart ved Avdeling for allmenne fag. Her ble også Vidar Mathiesen premiert på nytt sammen med professor Rune Bakke for en idé om alternativ utvikling av solenergi.
Målet med nyskapingscupen er å stimulere
til kreativitet og entreprenørånd. Første-, andre- og
tredjeprisvinnerne går videre til regionalfinalen for Buskeud, Telemark
og Vestfold. Vinnerne her blir klare i mars.
(
14.01.04)
Hele
åtte bøker er resultatet. Mest omtale har Nils Ivar Agøy fått for sin
bok om mannen bak Ringenes Herre, "Mytenes mann. J.R.R. Tolkien
og hans forfatterskap", som kom ut i forkant av filmpremieren i
desember.
Men også flere av de øvrige bøkene har fått både omtale og oppmerksomhet. Det er litt tilfeldig at flere store bokprosjekter som har pågått over flere år, ble ferdig i 2003.
- Men uansett er det en imponerende produksjon av bøker som også er myntet på allmennheten, sier Kristian Hanto, leder for Institutt for kultur og humanistiske fag ved Avdeling for allmenn fag.
Tirsdag presenterte instituttet bøkene og forfatterne. Lista ser slik ut:
(06.01.04)
Tre tidlegare studentar ved
Høgskolen i Telemark - Rauland er nominerte til
Spelemannsprisen 2004. Alle er nominerte i kategorien Folkemusikk/
Gammaldans.
Dei tre nominerte frå HiT er felespelarar. Jan Beitohaugen Granli er nominert med CD´en "Lite nemmar". Han var student ved Institutt for folkekultur i fra 1999 til 2001. Jan Beitohaugen Granli er nå student på Ole Bull Akademiet.
Dei to andre er Ragnhild Furebotten og Tove Hagen som med gruppa Majorstuen Spelemannslag er nomiterte i same klassa med CD'en "Majorstuen". Dei to var studentar i Rauland fra 1998 til 2000.
Folkemusikkstudia i Rauland har også tidlegare hatt både nominerte og vinnarar i den årlege spelemannspris-tildelinga.
Spelemannsprisen blir delt ut 28. februar.
Høgskolen
i Telemark - Rauland
(16.12.03)
Nå i premieretider for filmen "Ringenes herre - Atter en
konge" får førsteamanuensis Nils Ivar Agøy ved Høgskolen i
Telemark mye fortjent oppmerksomhet for sin nye bok "Mytenes mann.
J.R.R. Tolkien og hans forfatterskap".
Det er en formidabel interesse for
å vite mer om J.R.R. Tolkien (1892-1973),
forfatteren av "Ringenes herre". Den ferske boka av Nils
Ivar Agøy får glimrende omtaler som svært informativ, lettlest og godt
tilgjengelig også for de som ikke har så mye bakgrunnskunnskap om verket
som ble kåret til århundrets bok og nå kanskje århundrets
filmprosjekt.
I arbeidet med boka fikk Nils Ivar Agøy unik tilgang til Tolkiens etterlatte papirer i Oxford.
Nils Ivar Agøy, som er førsteamanuensis i moderne historie ved høgskolens avdeling i Bø, har lenge vært Tolkien-entusiast, og han var blant stifterne av Norges Tolkienforening i 1981og har vært en av ildsjelene i foreningen siden.
Nils Ivar Agøy har også oversatt Tolkiens bøker "Simarillion" og "Hobbiten" til norsk.
Se:
Tolkien-bok
fra Bø (Varden)
Historien om oss (Dagsavisen)
Ringenes herre» - en protest mot normoppløsning (Bergens Tidende)
Nordmann
med bok om den ukjente Tolkien (VG)
Litt
av hvert om Tolkien (Oppland
Arbeiderblad)
Norges Tolkienforening
(12.12.03)
Førstelektor
Sture Kvarv ved Høgskolen i Telemark disputerte 10.
desember til sin doktorgrad om holdninger og fagideologiske brytninger hos
samfunnplanleggerne i Norge.
I doktorgradsarbeidet har han tatt for seg trekk ved planleggerrollen i
fysisk planlegging, - belyst gjennom samfunnsendringer generelt og
fagideologiske brytninger spesielt. Han har konsentrert seg om perioden
1920-1970. Disputasen foregikk ved Arkitekthøgskolen i Oslo.
For å undersøke hvordan planleggerne, som by- og arealplanleggere, i Norge har sett på sin rolle, har Sture Kvarv beskrevet egenskapene ved planleggingsfeltet, arkitekturfeltet og det boligpolitiske feltet, den kulturelle kapital som aktørene har omsatt innenfor hvert enkelt felt og ikke minst forholdet mellom feltene.
I løpet av 1930-tallet kom de sosialt engasjerte funksjonalistene inn på banen. De oppfattet seg samfunnsingeniører, og idealet var en mer rasjonell og effektiv organisering og fordeling av ressurser innenfor boligsektoren. Teknologiske og ingeniørfaglige tenkemåter fikk en mer fremtredende plass, men de forsøkte samtidig å koble sammen kunstfag og ingeniørfag, estetikk og teknikk på en mer bevisst og sosial relevant måte enn tidligere.
Men toneangivende fysiske planleggerne i sen mellomkrigstid og tidlig etterkrigstid, som arkitektene og byplanleggerne Erik Rolfsen og Frode Rinnan, var ikke bare samfunnsingeniører. De var også samfunnshygienikere, en tenkemåte som hadde stått sterkt i europeisk fysisk planlegging siden midten av 1800-tallet.
I etterkrigstida fikk planleggerne et innslag av sosialarbeider i sin rolleoppfatning og ble opptatt av blant annet å inkludere nabolag og samfunnshus i den fysiske planleggingen. Dels var dette kompenasjon for uheldige konsekvenser av moderniseringen generelt, og funksjonalismen spesielt.
Men planleggerrollen har vært mangefasettert, og den har hentet faglig næring fra en rekke ulike fag, som ingeniørfag, biologi, medisin, sosiologi, psykologi og sosialøkonomi. Den fysiske planleggingen i Norge fikk likevel i mindre grad preg av tverrfaglighet enn i Sverige. Avhandlingen argumenterer også for at etableringen av «den funksjonalistiske planleggerrollen» i Norge og Sverige var mindre dramatisk og samtidig mer gradvis enn tidligere antatt.
Avhandlingen handler primært om fysisk planlegging. Samtidig er den et bidrag til den idrettspolitiske forskningen og til idrettsanlegg som forskningsfelt. På området anlegg dekker en betydelig del av avhandlingen virksomheten til Rolf Hofmo og STUI.
Sture Kvarv er til daglig ansatt ved Institutt for idretts- og
frilufslivsfag ved høgskolens avdeling i Bø. Avhandlingen har tittelen:
"Yrkesroller og fagideologiske brytninger i fysisk planlegging i Norge, 1920-1970".
(11.12.03)
De fire HiT-studentene fikk både beste
enkeltresultat og alle hadde resultat langt over landsgjennomsnittet
ved den landsdekkende eksamen for anestesisykepleiere nylig.
Studentene er nå ferdig med sin videreutdanning, og den aktuelle eksamenen avvikles i regi av ALNSF (Anestesisykepleiernes landsgruppe av Norsk sykepleierforbund).
Eksamenen består av 200 spørsmål, der riktig svar gir 1 poeng og galt svar -1. Det kreves 40% av oppnåelig poengsum for å bestå eksamen
Denne gangen var topp score, som en av HiT-studentene sto for, 149 poeng. Landsgjennomsnittet var på 117, mens gjennomsnittet hos våre fire studenter var135 poeng.
Denne videreutdanningen ble tidligere drevet som etatsopplæring internt i sykehusene, men har siden 2000 vært drevet av høgskolen som oppdragsvirksomhet fra Sykehuset Telemark.
For å bli anestestisykepleier må man først ha tre års grunnutdanning i sykepleie og minst to års erfaring som sykepleier. HiT-studentene som er ferdig med sin videreutdanning i disse dager har tre semestre bak seg.
Anestesisykepleieren er sykepleieren som passer på dine livsviktige funksjoner og er hos deg hele tiden når du får narkose eller annen form for bedøvelse under en operasjon, er med i sykehusets akutt-team og deltar ved forskjellige akuttsituasjoner i og utenfor sykehus som ved hjertestans og store skader/ulykker.
Ansvarlig lærer for dette kullet
anestesisykepleiere er Elisabeth Kleppe Sagafos.
- De nye sidene vil naturligvis være noe uvante nå i starten. En del
informasjon og tjenester vil ikke ligge der du har vært vant til å finne
det. Men
vi håper at de fleste etter noe tilvenning vil oppleve de nye sidene som mye
bedre, sier overingeniør Olav Dæhli ved Avdeling for teknologiske fag.
Han leder det felles utviklingsprosjektet.
Dobbel-CDen
"Sordølen" presenterer med solid vitskapleg bakgrunn den folkemusikalske utviklinga i Setesdal frå tidleg 1800-talls flatfelespel til 1900-talets telemarksinspirerte hardingfelemusikk.
Senteret skal fremme forskning på høyt nivå på kultur- og idrettsfeltet med utgangspunkt i forskningsmiljøene ved de to institusjonene. 
Arrangementet startar fredag kveld, 11.
juni, kl 19.00 med opning av ei særutstilling på
Skinnarlandsamlinga, og avsluttast søndag 13. juni.