Nordisk tidsskrift for
                         helseforskning

.

Fagfellevurderte artikler

Fysisk aktivitet, selvbilde og kroppsbilde hos ungdom i en norsk bykommune i relasjon til høy og lav kroppsmasse indeks

Rune Høigaard og Kristine Kaasine

Rune Høigaard: Førsteamanuensis, Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsfag

Kristine Kaasine Universitetslektor, Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsfag

*   Fagfellevurdert

Sammendrag

Formålet med studien var å undersøke selvbilde, kroppsbilde og fysisk aktivitet hos norske ungdommer med ulik grad av kroppsmasseindeks (KMI). 1058 ungdommer (M = 13.4, ± 0.3 år) har deltatt. Resultatene viser at guttene er mer fysisk aktive og har høyere globalt, idrettslig og fysisk/utseende selvbilde enn jentene. Tre vektkategorier basert på percentiler av KMI verdiene ble utviklet; >85 percentilen er definert som overvekt, mellom 85 og 15 normalvekt og <15 som undervekt.

I overvektskategorien har både guttene og jentene lavest skår på globalt selvbilde og fysisk/utseende selvbilde og de ønsker å redusere kroppsfiguren sin, noe også jentene i normalvekt kategorien ønsker. De som er kategorisert som undervektige ønsker de en større kroppsfigur. Tre fornøydhetskategorier, (avvik mellom nåværende og ønsket kroppsfigur) ble utarbeidet og de i kategorien misfornøyd, har lavest skåre på globalt og sosialt selvbilde. I tillegg skårer jentene i denne kategorien lavt på fysisk/utseende og atletisk selvbilde.

Note

Vi vil takke mastergradstudenter i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder for hjelp med innsamling av data.

Nøkkelord

Kroppsmasse indeks, fysisk aktivitet, selvbilde, kroppsbilde

Sorgformidling i kulturell kontekst

Glimt fra en afrikansk kultur

Massi Solholm

Massi Solholm: Høgskolelektor ved Høgskolen i Ålesund, Institutt for helsefag

*  Fagfellevurdert

Sammendrag

Artikkelen har fokus på hvordan enker og enkemenn i et afrikansk samfunn formidler sine sorgopplevelser blant annet gjennom kroppslige fenomener som paralyse og symptomer på sykdom. Sorgformidlingen blir analysert i en kulturell kontekst. Sammenhengen mellom individuell og kulturspesifikk sorgformidling blir belyst, og det settes fokus på den sosiale betydningen rituell, kulturspesifikk sorgformidling har for de etterlattes fremtidige sosiale liv. Forskningsmaterialet er innhentet gjennom deltagende observasjon, dybdeintervjuer og diskurser i samfunnet.

Sorg oppleves og uttrykkes forskjellig avhengig av et stort antall personlige, situasjonsbestemte, sosiale og kulturelle forhold. Det sørgende primært synes å trenge, er å bli møtt med en åpen og anerkjennende holdning til sine tanker, følelser og forsøk på å mestre egen livssituasjon etter tap av livsledsager. I møte med sorguttrykk som virker nye, fjerne og fremmedartede utfordres nordisk helsepersonell. Glimt fra en afrikansk kultur kan stimulere til refleksjon over egne kunnskaper og holdninger knyttet til dette tema.

Nøkkelord

Sorgopplevelser, sorgformidling, kropp og sorg, sorgeksternalisering, sorgritualer.

Læringsgrupper - en arena for å "lære å være student"

Grethe Dillern og Kirsten J Frøysa

Grethe Dillern, Høgskolelektor ved Høgskolen i Bodø, Institutt for sykepleie og helsefag.

Kirsten J. Frøys, Høgskolelektor ved Høgskolen i Bodø, Institutt for sykepleie og helsefag.

*  Fagfellevurdert

Sammendrag

I denne artikkelen setter vi søkelyset på om læringsgruppen kan være en ressurs for studentene i deres utvikling av studentrollen og studieferdigheter. Artikkelen bygger på en kvalitativ undersøkelse om studenters erfaringer med oppstarten av et høgskolestudium. Undersøkelsen viser at studentene finner støtte og hjelp fra medstudenter i læringsgruppen når det gjelder å bli kjent med studiet og studiets metoder. Læringsgruppen fremmer studentenes evne til å ta ansvar for studiet, og til å være aktive og deltakende. Gjennom diskusjoner i gruppen utvikler de også en dypere forståelse for begrep, skolens forventninger, samt fag. Arbeid i læringsgrupper kan bidra til mer selvstendige og kritisk deltakende studenter.

Nøkkelord

Læringsgrupper, gruppearbeid, studiehverdag, studentrollen

Hvordan kan afasipasienters positive erfaringer i møte med helsepersonell påvirke mestring?

Gabriele Kitzmüller

Gabriele Kitzmüller, spesialsykepleier, høgskolelektor, Høgskolen i Narvik, Institutt for Helse- og Sykepleievitenskap

* Fagfellevurdert 

Sammendrag

Bakgrunnen for studien er de spesielle utfordringene helsepersonell står ovenfor når de skal gi behandling og omsorg til personer som rammes av hjerneskader som påvirker språkfunksjonen. Hensikten med studien er å beskrive afasipasienters positive erfaringer i møte med helse-personell og hvordan slike erfaringer kan påvirke mestring. Intervju med tretten afasirammede blir analysert ved hjelp av Giorgi`s fenomenologiske metode. Informantene karakteriserer de fleste av sine profesjonelle hjelpere som snille og vennlige, men etterlyser bedre kunnskaper om afasi og en større vektlegging av pårørende. I omsorgsfulle relasjoner preget av innlevelse og vennlighet får afasipasienten hjelp til å bearbeide krise- og sorgreaksjoner. Når helsepersonell viser engasjement og gir pasienten mulighet til medbestemmelse, får pasienten bedre forutsetninger til å bevare selvrespekt, håp og motivasjon. En holistisk tilnærming hvor afasipasientens funksjonshemming blir sett i lyset av personlighet, livssituasjon og livshistorie bidrar til mestring.

Nøkkelord

Afasi, Giorgi, helsepersonell, intervju, mestring.

Ledelse av sykepleiefaglig kompetanseutvikling i sykehus: Hva skal til?

Åse Berit Vrenne

Åse Berit Vrenne Kandidat i sykepleievitenskap, Instituttleder ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Høgskolen i Narvik

*  Fagfellevurdert 

Sammendrag

Denne artikkelen bygger på en studie fra 2000 blant ledere i et somatisk lokalsykehus i Nord-Norge. For å undersøke om det har skjedd endringer i ettertid, ble tre intervju gjennomført i 2006. Hensikten med artikkelen er å beskrive forhold som ledere oppfatter som betydningsfulle for ledelse av sykepleiefaglig kompetanseutvikling i sykehus. Innsamling av data er gjort ved kvalitative intervju med tolv sykepleieledere på to ulike ledernivå og en sykehusdirektør. Analyse og tolkning er foretatt gjennom en trinnvis prosess basert på Kvales tre tolkningsnivå. Resultatene viser at ledelse av kompetanseutvikling påvirkes av faktorer som ledernes nærhet til sykepleieutøvelsen og kunnskap om fagfeltet, deres tid til utøvelse av fagansvar, organisasjonens avklaring av lederansvar og beslutningsprosesser, sykehusets økonomiske rammer, og den enkelte sykepleierens erfaring, motivasjon og engasjement. Min konklusjon er at kompetanseutvikling, ledelse og organisering i sykehus bør få større oppmerksomhet fordi dette vil påvirke kvaliteten i sykehustjenestene.

Nøkkelord

 Sykepleieledelse, lederskap, kompetanse, kompetanseutvikling, sykehus

Tilbake til Husserl?

Nokre utfordringar til livsverdsfenomenologien

Kåre Fuglseth

Kåre Fuglseth, Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen, Eining for lærarutdanning, kunst og kultur

*   Fagfellevurdert - vitenskapelig essay

Samandrag

Artikkelen tek utgangspunkt i boka Å forske i sykdoms- og pleieerfaringer. Livsverdensfenomenologiske bidrag (Bengtsson 2006) og drøftar forholdet mellom den teoretiske tilnærminga i boka og dei empiriske arbeida. Poenget er å løfte fram visse prinsipielle sider ved forsking med brukarperspektiv. Artikkelen peikar på at det teoretiske grunnlaget for anvend fenomenologi slik denne boka presenterer det, ikkje står heilt i samsvar med det som faktisk vert utført. Analysane av sjukdoms- og pleierøynsler brukar ei rad omgrep som til sjuande og sist er henta frå transcendentalfilosofien til Edmund Husserl. Nyare Husserl-forsking hevdar at Husserl nytta slike om grep utan å hamne i subjektivisme eller solipsisme. På denne måten kan vi no gå tilbake til Husserl for å utforske konsekvensane av dette for empirisk forsking. Artikkelen føreslår at ein òg går nøyare inn i teoriar kring livsverdas strukturar frå Alfred Schütz, strukturar som kan verke som ordningsprinsipp for forskinga.

Nøkkelord

Vitskapsteori, Husserl, transcendentalfilosofi, brukarperspektiv, anvend fenomenologi, strukturane i livsverda

Kunnskapsbasert praksis og helsefremmende arbeid  noen utfordringer

Ragnhild Sollesnes

Ragnhild Sollesnes, Høgskolelektor Høgskolen i Bergen

*  Fagfellevurdert  - vitenskapelig essay

Sammendrag

Kunnskapsbasert praksis har hatt økende innvirkning på helse- og sosialfagene de siste 10-15 årene. Det er viktig å reflektere over hvordan ulike fagfelt, i dette tilfellet helsefremmende arbeid, kan implementere kunnskapsbasert praksis. Følgende utfordringer drøftes: brukermedvirkning og de profesjonelles rolle, den aktuelle kontekst for helsefremmende tiltak, overføring av prinsipper med bakgrunn i evidence-based practice til helsefremmende arbeid. Befolkningen som aktive samarbeidspartnere belyses ved Freires pedagogiske filosofi om myndiggjøring via dialog, Skjervheims analyse om samhandling mellom mennesker og Habermas’ kommunikative dialog. Kontekstens betydning for helsefremmende arbeid drøftes med utgangspunkt i Habermas’ teori om den moderne velferdsstat. Helsefremmende tiltak er ofte omfattende og tar i bruk ulike strategier, og det kan være vanskelig å isolere sammenhenger mellom årsak og virkning. For at vellykkede intervensjoner skal kunne overføres til andre sammenhenger er forståelse av prosessene like viktig som resultatene.

Nøkkelord

Helsefremmende arbeid, kunnskapsbasert praksis, brukermedvirkning, kritisk teori