Høgskolen i Nesna sin historie går tilbake til 1918, da sogneprest Ivar Hjellvik fikk etablert en lærerutdanning her. Skolen ble satt i gang på privat basis, men ble overtatt av staten i 1924. Bakgrunnen for oppretting av en lærerskole på Nesna var det store behovet for å utdanne lærere i Nordland. Høgskolen er slik sett den eldste høgere utdanningsinstitusjonen i Nordland og den neste eldste i Nord-Norge, etter Trondenes seminar, som ble opprettet i 1824, og senere flyttet til Tromsø.

Nesna lærerskole skiftet senere navn til Nesna lærerhøgskole, og ble i forbindelse med høgskolereformen i 1994 igjen omdøpt til Høgskolen i Nesna. Institusjonen er en av 25 statlige høgskoler i Norge, og en av de ytterst få blant disse som ikke er resultat av en fusjonsprosess. Helt siden starten har lærerutdanning vært det viktigste arbeidsfelt for institusjonen, men studietilbudet er etter hvert blitt betydelig utvidet.

Høgskolen i Nesna har med sin beliggenhet i en liten kommune på kysten av Helgeland vært opptatt av å nå fram til en befolkning som er spredt over et stort geografisk område og med liten tradisjon for å ta høgere utdanning. Tradisjonelt har næringsvegene på Helgeland og i Nordland vært jordbruk, fiske og industri. Selv om disse næringene relativt sett fortsatt står nokså sterkt, har antall sysselsatte i offentlige sektor økt betydelig de siste åra, samtidig som havbruk, privat tjenesteyting og i noen grad oljerelatert virksomhet i økende grad er blitt viktig.

Høgskolen har på mange måter lykkes i sin oppgave når det gjelder å forsyne regionen, fylket og også landsdelen med kompetente lærere. I Nordland har 55 prosent av lærerne som arbeider i distriktskommunene sin utdanning fra Nesna, og for Helgelands vedkommende er det tilsvarende tallet hele 70 prosent. Samlet sett har Høgskolen i Nesna utdannet ca 5 000 lærere siden 1918.  Søkningen til allmennlærerutdanningen har siden starten vært høg, om enn med enkelte svingninger.

Lærerutdanningstilbudet ved institusjonen er senere betydelig utvidet, først med etablering av førskolelærerutdanning i 1973, og senere med faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag i 1999. Den sistnevnte utdanningen gis i dag bare av fire institusjoner i landet, hvorav Høgskolen i Nesna er én.

For ytterligere å imøtekomme behovene for ulike typer lærerutdanning i regionen og i fylket, var Høgskolen i Nesna tidlig ute med å etablere fleksible studietilbud, særlig rettet mot studenter som av ulike årsaker ikke hadde anledning til å studere på fulltid. Siden 1979 er det gitt slike desentraliserte, samlingsbaserte tilbud, som startet med allmennlærerutdanning med studier på deltid og samlinger på Nesna. Etter hvert har også høgskolen gitt tilbud om desentralisert utdanning lokalisert også utenfor Nesna. Det har vært gitt slik allmennlærerutdanning i Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana, Leknes og Narvik, og tilsvarende førskolelærerutdanning i lokalisert i Brønnøysund, Narvik og fra høsten 2006 også i Oppdal.

Høgskolen var en av de første som startet med informatikkutdanning i Norge. I 1998 ble det startet opp tilbud i Mo i Rana; først som ettårig utdanning, så 2-årig kandidatstudium, og etter hvert 3-årig bachelorgradsutdanning. Den 3-årig informatikkutdanning kom i stand i samarbeid med Høgskolen i Finnmark og med Finnmark som faglig ansvarlig, men gis nå i egen regi. Fra 2005 har Høgskolen samarbeidet med Høgskolen i Sør-Trøndelag om et studietilbud i ingeniørfag i Mo i Rana.

I 2000 startet høgskolen desentralisert sykepleierutdanning i Sandnessjøen i samarbeid med Høgskolen i Narvik. Sykepleierutdanningen har en dimensjonering på ca 30 studenter med opptak annethvert år. Praksis er i hovedsak lagt til Helgelandssykehuset, avdeling Sandnessjøen, og i kommuner på Helgeland. I tillegg kan studentene ta praksis i Kenya og i Sør-Afrika. Høsten 2006 startet høgskolen opp for første gang ett etter- og videreutdanningstilbud for sykepleiere (veiledning for sykepleiere).

I strategisk plan for 2002-2006 er det slått fast at høgskolen skal utvikle og bygge videre på eksisterende fagprofil. Samtidig som fagprofilen ved høgskolens studiesteder i Mo i Rana og Sandnessjøen skal synliggjøres og utvikles videre. Lærerutdanningene skal ha høg prioritet og være kvalitativt blant de beste i landet. Høgskolen skal fylle nasjonale funksjoner innenfor særlige satsingsområder der vi innehar høy faglig kompetanse. Satsingsområdene er som spesielt er trukket fram, er:

• Utdanning, kultur og næringsliv i små samfunn
• Natur- og miljøfag i skole og barnehage
• Kulturentreprenørskap
• Spesialpedagogisk utdanning
  

Det arbeides for tiden med en fullstendig revisjon av institusjonenes strategiske plan, og den nye versjonen vil bli behandlet av høgskolestyret våren 2007.

Høgskolen i Nesna har i dag 1 200 studenter og 122 tilsatte, og tilbyr:

• Allmennlærerutdanning (heltid og deltid)
• Førskolelærerutdanning (heltid og deltid)
• Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
• Praktisk pedagogisk utdanning
• Sykepleierutdanning (deltid)
• Bachelorgrad i informatikk, informasjonssystemer, spesialpedagogikk og bachelorgrad med vekt på musikkvitenskap, drama, idrett
• Kandidatstudium og bachelorgrad i maskin- og kjemiingeniør (i samarbeid og med Høgskolen i Sør-Trøndelag som faglig ansvarlig)
• Årsstudier og videreutdanning i norsk, matematikk, engelsk, engelsk begynneropplæring, samfunnsfag, samfunn og miljø, kunst og håndverk, teknologi og design, musikkvitenskap, kreativt musikkarbeid, natur- og miljøfag, realfag, spesialpedagogikk, sosialpedagogikk, montessoripedagogikk, pedagogisk entreprenørskap, flerkulturell forståelse, flerkulturelt arbeid i barnehage og skole, faglærerutdanning for tospråklige, kroppsøving, friluftsliv, dans, barn og unge i bevegelse, drama, instruktør i barn- og ungdomsteater, IKT og læring, organisasjon og ledelse, helgelandsvertskap, ex.phil/ex.fac, kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, filosofi i skolen, veiledning for sykepleiere, arrangørskunnskap, småbarnspedagogikk og grunnleggende skrive-, lese- og matematikkopplæring for førskolelærere
• Mastergradstudier i profesjonsretta naturfag tilbys fra høsten 2007, og det er gitt faglig godkjenning fra NOKUT for et mastergradsstudium i musikkvitenskap.