Klassifikasjon

(skrevet av Sonja Erlenkamp)

1. Avsnitt: Hva er klassifikasjon?

Etter å ha lest kapitlet om Gester, ikoniske verb og "klassifikasjon" - Har tegnspråk gester? - har du lest noe om deskriptorer, manipulatorer og substitutorer som forskjellige typer tegnsklasser som har alle en ting til felles:

Tegnene har en relativ åpen referanse når de blir brukt uten kontekst. Dvs ser man et av tegnene uten mer spesifisering eller en kontekst som forteller oss hva tegnet referer til, kan tegnet ha mange forskjellige tolkningsmuligheter. Denne egenskapen har ført til at lingvister har kalt disse tegn for blant annet "klassifikatoriske verb". Selv om vi som står bak LURT mener disse tegnene ikke nødvendigvis kan analyseres som "klassifikatoriske verb" vil vi gi deg muligheten til å danne din egen mening. Nedenfor følger en forklaring på hva klassifikasjon går ut på:

Noen ord i talespråk eller tegn i tegnspråk betegner objekter, dvs enten gjenstander, personer eller abstrakte konsepter som ”kjærlighet” eller ”problem”. Disse objektene selv har en del egenskaper som for eksempel å ha et vist kjønn, en spesiell form, består av en bestemt materialet eller har som egenskap å være noe levende. Eksempel:

• MANN - hankjønn, levende
• BORD - gjenstand med en flat overflate, ikke levende (intet kjønn)
• TRE - plante som kan være forholdsvis høy, levende, materialet det består av er tre (intet kjønn)

I noen språk har slike egenskaper blitt grunnlag for en klassifikasjon som er del av språkets grammatikk. I norsk talespråk for eksempel skiller vi mellom hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Alle ord som betegner objekter, såkalte objektord hører enten hjemme i klassen med ord som har

• hunkjønn,
• hankjønn eller
• intetkjønn.

På den bestemte artikkelen i norsk kan vi se hva slags kjønn et ord har:

HUS	HUSET	intetkjønn
MANN	MANNEN	hankjønn
JENTE	JENTA	hunkjønn

Dette er en form for klassifikasjon og denne spesielle formen kalles ”genus” eller "kjønn" på norsk. Imidlertid stemmer ikke denne klassifikasjonen i norsk talespråk i alle tilfeller overens med det naturlige kjønnet til objektene. MANN er et ord hvor det naturlige kjønnet (hankjønn) er det samme som ordet har i språkets klassifikasjon (nemlig hankjønn). Men en BOK er etter sitt naturlige kjønn intetkjønn (en bok har rett og slett intet kjønn) men i den språklige klassifikasjonen har ordet BOK fått hankjønn eller hunkjønnet (avhengig av dialekten) som egenskap.

Dermed kan vi si at språk ikke alltid klassifiserer etter egenskapene objekter har i virkeligheten, men at grunnlaget for klassifikasjonen kommer fra egenskapene som objekter kan ha.

I andre talespråk som for eksempel Swahili som er et Bantuspråk som snakkes i Afrika brukes det en annen klassifikasjon. Se på følgende eksempel:

i Swahili står m- (for entall) og mi- (for flertall) for klassen "natur og planter"

• mti: tre
• miti: trær
• mlima: fjell
• milima flere fjell

Ikke alle språk har slike klassifikasjonssystemer og systemene som finnes i språk er forskjellige. Systemene er forskjellige på tre måter:

1. Hvor mange objektord i et språk er del av klassifikasjonssystemet: I noen språk er alle objektord del av klassifikasjonssystemet - som for eksempel i norsk - og i noen språk er kun noen objektord del av klassifikasjonssystemet.

2. Hvordan tilhørigheten til en klasse vises språklig: I noen språk som i norsk vises klassen på objektordet selv, når vi for eksempel setter en bestemt artikkel på et substantiv i norsk talespråk ser vi hvilket kjønn substantivet har. I andre språk vises klassen til objektordet på verbet.

3. Hva klassifikasjonssystemet bygger på, det kan være "kjønn", fysisk form eller andre egenskaper som skiller objekter i virkeligheten fra hverandre.

I neste underkapittel skal vi se på hvordan norsk tegnspråk bruker egenskaper fra objekter i virkeligheten for å referere til dem språklig.