Klassifikasjon

3. Asvnitt: Har norsk tegnspråk klassifikasjon?

Som skrevet i det første avsnittet i dette kapitlet har tegnspråklingvister i mange år beskrevet ikoniske verb som en del av et klassifikasjonssystem i (forskjellige) tegnspråk på lik linje med klassifikasjon beskrevet for noen talespråk. Det ser imidlertid ut som om ikoniske verb ikke kan sammenlignes helt med klassifikatoriske systemer i talespråk. Her er to av grunnene:

Klassifikasjon er språkspesifikk

Klassifikasjonssystemer som vi kjenner det fra talespråk finnes ikke i alle språk og det finnes mange ulike typer av klassifikasjonsystemer. Slik som genus-inndelingen på norsk med tre kjønn, eller som klassifikasjonssystemet i Swahili (se avsnitt 1 dette kapitlet). Dette betyr at klassifikasjonssystemer er "språkspesifikk"; dvs. om et språk har et klassifikasjonssystem eller ikke og hvordan et slik system eventuelt fungerer er avhengig av selve språkets struktur.

Det som derimot har blitt beskrevet som klassifikasjonssystem for tegnspråk er imidlertid å finne i alle tegnspråk som har blitt beskrevet så langt og systemene er ganske like: de er alle basert på formegenskaper av objekter. Dette betyr i konsekvens at "klassifikasjonssystemet" i tegnspråk ikke er så utpreget språkspesifikk som klassifikasjonssystemer i talespråk. Dette kan være et hint om at systemet er bygget på noe mer basalt enn språkets strukturelle egenskaper. Tenker man på disse tegnene som ikoniske verb istedenfor verb i et klassifikatorisk system gir svaret seg selv: Tegnene er basert på grunnleggende ikoniske prinsipper (for en detaljert beskrivelse av disse prinsippene se kapittel "Ikoniske prosesser bak tegn: overlappingstyper") og de samme prinsippene er å finne i alle tegnspråk, derfor finner man ikoniske verb i alle tegnspråk. Men hvorfor oppfatter tegnspråklingvister ikoniske verb som noe klassifiserende? Dette har å gjøre med den åpne referansen til ikoniske verb som beskrives nærmere i neste underavsnitt:

Klassifikasjon er basert på leksikaliserte ord/morfemer

Isolert sett kan et ikonisk verb referere til mange forskjellige objekter (se kapittel "fra gester til ikoniske verb" for en detaljert forklaring) og det har ikoniske verb felles med klassifikatoriske verb i talespråk. Derfor ble ikoniske verb av mange tegnspråklingvister oppfattet som noe parallelt til klassifikatoriske verb i talespråk. Men det finnes en grunnleggende forskjell mellom de to typene verb i forhold til referanse: Klassifikatoriske verb (eller morfemer) i et talespråk er leksikaliserte deler av språket, dvs de er faste deler av ordforrådet og selv om deres betydning ikke er begrenset til ett objekt per verb/morfem så er betydningen til verbet/morfemet alltid den samme, nemlig for eksempel "intetkjønn", "levende vesen, eller "flat objekt".

I et tegnspråk som NTS derimot er ikoniske verb mindre leksikalisert og mer avhengig av sin ikonisitet. Det er ikke mulig å avgrense en objektklasse for et ikonisk verb når man ser det isolert, rett og slett fordi det kun er noen formegenskaper som verbet referer til og de kan variiere fra kontekst til kontekst for én og samme ikonisk verb (se avsnitt om substitutorer i kapittel "Fra gester til ikoniske tegn" for noen eksempler på kontekstavhengig fortolkning av et ikonisk verb).

Dessuten er et ikonisk verb mer enn kun håndkonfigurasjonen som referer til formegenskapene, det består også av en bevegelse, ansiktsuttrykk og en plassering i tegnrommet. Til sammen gir disse delene av et ikonisk verb ofte et så klart bilde av hva verbet referer til at referansen til ett objekt i en ytring blit tydelig - til og med uten mer kontekst. Dette betyr i konsekvens at ikoniske verb ikke er særlig klassifisierende, men at deres enkelte deler de er satt sammen av ikke gir nok informasjon til å kunne identifisere objektet hele verbet referer til (dette har blant annet ført til en debatt innenfor tegnspråklingvistikken om hvilken del av et ikonisk verb er grunnformen til tegnet). Dette betyr at delene i et ikonisk tegn muligens er klassifiserende, men ikke tegnet selv. Som motargument mot at delene i et ikonisk tegn er klassifiserende i samme forstand som klassifikatoriske verb/morfemer i talespråk kan man anføre at delene selv ikke er leksikalisert nok som klassemarkører, men at de rett og slett er basert på ikoniske prinsipper for sin referanse.

Oppsummert kan vi si at ikoniske verb har en relativ åpen referanse på lik linje som klassifikatoriske verb i talespråk. Dette har bidratt til at ikoniske verb har blitt beskrevet som klassifikatoriske verb og denne analysen er ikke feil, men fanger ikke alle aspekter ved ikoniske tegn.

Vi på LURT mener at forskjellen mellom ikoniske verb og klassifikatoriske verb ligger i virkemiddlene som brukes: klassifikatoriske verb i talespråk har en åpen referanse gjennom sin leksikaliserte semantikk, ikoniske verb i NTS har sin åpen referanse gjennom noen basale ikoniske prinsipper de er bygget på. Disse prinsippene skal forklares nærmere i neste avsnitt.