Fra gester til ikoniske tegn

(skrevet av Sonja Erlenkamp og Guri Amundsen, videoer: Georg Lorentz Bjerkli og Magnus Fætten Aasen)

2. avsnitt: Deskriptorer

Deskriptorer brukes for å beskrive form, utstrekning eller andre visuelle egenskaper ved et objekt. Deskriptortegn brukes i ytringer for å tilordne egenskaper til objekter og konstatere deres eksistens. Svært ofte blir disse tegnene oversatt til norsk med adjektiver, men de fungerer ikke som adjektiver på norsk tegnspråk.

Det kan se ut som det er ulike underklasser av deskriptorer.

Banedeskriptorer

I eksemplet med vindeltrappa tegner hånden eller fingeren en spiral i lufta som karakteriserer vindeltrappas form. Dette er et eksempel på det ikoniske prinsippet som ligger til grunn for deskriptorer. I deskriptorer er det ikke selve håndformen som er en del av ”mappingen” mellom det konkrete rommet (real space) og det aktuelle rommet (base space), men banen den tegner.

Et annet eksempel på en banedeskriptor ser du her i en powerpointpresentasjon (klikk på venstre mustaste for å komme deg videre i presentasjonen og på "page up" på tastaturen for å gå tilbake i presentasjonen). For å komme tilbake til tekstsiden her, bruker du tilbakeknappen i nettleseren din.

http://lurt.hist.no/pmwiki/lurt/LURTdeskriptorforklaring.pps

I dette eksemplet tegner hendene kjørebanene i lufta. Dette er en banedeskriptor. Andre banedeskriptorer kan være for eksempel det følgende tegnet som kan enten beskrive en lang vei i forhold til rom eller et langt tidsrom:

Formdeskriptorer

En annen type deskriptor beskriver eller tegner objekters form i lufta. Disse formdeskriptorene vil ofte ta utgangspunkt i omrisset eller overflaten til objektet. Dette kjenner vi igjen fra gester. Når du har sett ”de kule solbrillene” du ønsker deg og skal beskrive dem for venner, tar du i bruk fingrene og tegner fasongen i lufta. Tegnet for bord, sol og måne på norsk tegnspråk er andre eksempler på formdeskriptorer.

Dimensjonsdeskriptor

En tredje type deskriptor fokuserer på størrelse og orientering i rommet. Avhengig av type objekt blir ulike dimensjonsdeskriptorer valgt. Både fasong og utstrekning i vertikal eller horisontal dimensjon spiller en rolle for valg av deskriptor.

Et eksempel på en dimensjonsdeskriptor er tegnet for liten:

Tegnet utføres i en viss dimensjon: horisontal og i en venstre-høyre utstrekning. Dette gjør tegnet kun egnet til å brukes for visse objekter: Vi tar i bruk den horisontale dimensjonen fra venstre mot høyre foran kroppen for å beskrive lengden på en rotte, mens vi bruker den vertikale dimensjonen for å beskrive høyden på et barn. For å beskrive lengden av en blokkfløyte kan du bruke den horisontale dimensjonen fra kroppen (munnen) og utover.

(Lurer du på hva rotter, barn og fløyter har med hverandre å gjøre? Klikk på lenken nedenfor når du trenger en pause fra faget!)

rottefangeren fra Hameln

I våre to tekster er det følgende deskriptorer:

I teksten om fisketuren: av Georg

I teksten om bilkjøring: av Magnus

Oppgave 1: Hilke av tegnene Georg og Magnus beskriver som deskriptorer er banedeskriptorer, hvilke er formdeskriptorer og hvilke er dimensjonsdeskriptorer?

Oppgave 2: I tegnspråkteksten Hundeutstilling på videokassetten Håndalfabet og tellesystemer finnes det mange eksempler på deskriptorer som beskriver ulike hunderaser. Se gjennom teksten og finn eksempler på ulike typer deskriptorer.