Fra gester til ikoniske tegn

(skrevet av Sonja Erlenkamp og Guri Amundsen, videoer: Georg Lorentz Bjerkli og Magnus Fætten Aasen)

4. avsnitt: Substitutorer

I substitutortegn representerer håndformen og orienteringen objekter, mens bevegelsen til hendene refererer til objektets plassering og/eller bevegelse i rommet. Håndformene i det konkrete rommet (real space) overlapper med objektet fra det aktuelle rommet (base space) i en såkalt ’blend’ (blended space).

Du kan nå se på en powerpointfil som forklarer med hjelp av mentale rom hvordan substitutor tegn fungerer. For å komme deg gjennom powepointfilen må du trykke venstre tasten på musa. Med page up tasten kan du gå tilbake i presentasjonen. For å komme tilbake til tekstsiden her, bruker du tilbakeknappen i nettleseren din.

http://lurt.hist.no/pmwiki/lurt/LURTmentalrom2005.pps

Som du ser i tegningene, er det flere tolkningsmuligheter når en ser en substitutor isolert uten bevegelse. Grunnen til dette er måten tegnet er bygget opp på. Det er kun noen få grunnleggende egenskaper som substitutoren og objektet den refererer til har felles. I eksemplet over er det:

det handler om to objekter (en på hver hånd)
begge objektene har en lang side og en kort side
objektene er plassert nær hverandre i rommet, side ved side
objektene har en relativt stor horisontal overflate i forhold til resten av formen

Alle disse egenskapene kan gjelde objekter som:

ark/bilder/bøker
fot/føtter
bil/lignende kjøretøy

Det er først når konteksten er gitt og bevegelsen tatt med at vi har mulighet til å komme fram til det riktige ”aktuelle rommet” – den riktige tolkningsmuligheten.

For å velge riktig substitutortegn i beskrivelsen av en handling må man altså kombinere en håndform som passer til objektets formegenskaper, en orientering som matcher objektets orientering i rommet og en bevegelse som gjengir objektets bevegelse og plassering i rommet.

Eksempler på substitorer i norsk tegnspråk er:

Skihopp -> hendene står for ski

sykkle -> hendene står får føtter/pedaler på en sykkel

På de følgende sidene vil du finne en oppgave knyttet til substitutorer:

Det er imidlertid viktig å være klar over at bevegelsene i substitutorene ikke tilsvarer de virkelige bevegelsene, men er stiliserte varianter satt i system. Hovedårsaken til dette er begrensningene i tegnrommets utstrekning. Handlinger som tar stor plass i virkeligheten skal gjengis i et langt mindre tegnrom som på mange måter tilsvarer en scene i et dukketeater. Store objekter blir representert som miniatyrer, mens bevegelsen må være stor nok til å kunne oppfattes av mottakeren. Tidvis fører dette til overdrevne og stiliserte bevegelser. Norsk tegnspråk har grammatikalisert noen av disse bevegelsesmåtene. (Se f eks avsnittet om reduplikasjon i Oversikt over paradigmatiske modifikasjoner i norsk tegnspråk (5.1.1) og Modifikasjonenes betydning (5.1.2).)

I tillegg kan samme prinsippet som brukes i substitorer - altså hånden/armen står for et objekt - også bli brukt for å lage objekttegn:

Kyr -> hånden står for horn på kyr

Fugle -> hånden står for vinger

Samme håndform – ulike klasser

Det er viktig å være klar over at de samme håndformene kan gå igjen i alle tre klasser. Et eksempel på dette er ”c-håndformen” som brukes til å snakke om flasker, glass og kopper. Samme håndform kan brukes som deskriptor for å beskrive flasken, som manipulator for å vise at noen tar en slurk av flasken og som substitutor for å vise at flasken velter. Det er konteksten som forteller oss om det er en deskriptor, manipulator eller substitutor.

Oppgave 4:

Hvilke substitutorer finnes i teksten om fisketuren? av Georg
Hvilke substitutorer finnes i teksten om bilkjøring? av Magnus

Løsning (på tegnspråk):

for fisketuren: av Georg
for bilkjøring: av Magnus