Oversikt over paradigmatiske modifikasjoner i norsk tegnspråk

I dette kapitlet gis det en kort oversikt over de viktigste paradigmatiske modifikasjonene som finnes i norsk tegnspråk.

I norsk tegnspråk er det stort sett tegnets bevegelse som modifiseres for å få en paradigmatisk modifikasjon, selv om endring av artikulasjonsstedet (det stedet der tegnet utføres) også forekommer. Du får en paradigmatisk modifikasjon vis du gjør følgende modifikasjoner på tegn

Bevegelse

Vi kan skille mellom forskjellige typer bevegelsesforandring:

Bevegelsesmåte:

• rett fram, opp og ned, bøyd osv: Forklaring
• Gjentagelse Forklaring

Ikke alle tegn, men mange kan gjentas, vi skiller mellom to forskjellige typer gjentakelse:

• gjentakelse av tegnets bevegelse (såkalt reduplikasjon)
• gjentakelse av hele tegnet uten å lokalisere tegnet (såkalt distribusjon)

Bevegelsesform:

• dimensjonering: Forklaring
• hastighet: Forklaring
• intensitet, anstrengelse, avslappenhet osv Forklaring
• Bevegelsesretning: Forklaring

Når du har sett på forklaringene har du fått en beskrivelse på hvordan modifikasjoner i norsk tegnspråk ser ut og hva slags tilleggsbetydning de gir til tegnet. Det er viktig å huske at grunnen til at vi modifiserer tegn er at vi skal endre betydningen av et tegn. Derfor er det viktig å se på modifikasjonens betydning. Slike betydninger kan være:

• Å markere om noe er i entall eller flertall
• Å markere hvor stor, liten, tykk, tynn noe eller noen er
• Å markere hvem som gjør hva mot hvem

En oppsummering på hvordan modifikasjonene endrer betydningen til tegnet i norsk tegnspråk, får du i kapittel 5.1.2