Modifikasjoner i norsk tegnspråk og tegnklasser som de fører til

Vi skal nå se på forskjellige typer modifikasjoner som finnes i norsk tegnspråk.

For å modifisere et tegn må man forandre en del av tegnets form. Men hvilke deler av et tegn kan modifiseres? I prinsippet kan du modifisere alle delene som et tegn består av, som er:

• en håndform
• en håndstilling (hvor fingrene peker hen, hvor håndflaten peker til )
• et sted der tegnet utføres (artikulasjonssted)
• en bevegelse
• ikke-manuelle komponenter som munnstilling, mimikk og kroppsholdning

For å modifisere et tegn forandrer man kun en del av tegnets form. Hvis vi forandrer hele formen til tegnet er det ikke samme tegn lenger. Du kan forandre forskjellige deler av tegnet og du kan forandre tegnet i ulik grad og som resultat vil du få:

• samme tegn med en tilleggsbetydning eller
• samme tegn med en tilleggsbetydning som krever en spesiell sammenheng (kontekst) eller
• et annet tegn

Du kan sammenligne disse tre mulighetene med forandringer på norske ord, hvis du ser på følgende eksempler hvor et ord blir forandret:

1. stor, større
2. jeg, meg
3. hatt, katt

• Den første typen modifikasjon kalles paradigmatisk modifikasjon, det betyr at tegnets betydning selv blir forandret. Tegnet kan fremdeles stå på samme plass i en setning: Han er stor. Han er større (enn meg).
• den andre modifikasjonen kalles syntagmatisk modifikasjon, det betyr at tegnet blir modifisert for å passe inn i en setning eller en større tekst. Du kan si: Jeg erter deg. eller: Han erter meg. I første setningen er det "jeg" so erter i andre setningen er det "han".
• men det siste kalles vanligvis ikke modifikasjon fordi vi danner et nytt tegn istedenfor å modifisere et tegn.

Hvilken av disse tre muligheter du får er avhengig av hvilken del av tegnet som blir modifisert og hvordan den blir forandret.

For å kunne danne tegnklasser er vi først og fremst interessert i paradigmatiske modifikasjoner:

5.1.1 Oversikt over paradigmatiske modifikasjoner i norsk tegnspråk

5.1.2 Modifikasjonenes betydning

5.1.3 Klassene basert på modifikasjoner