Hvordan forholder klassene seg til hverandre?
Så langt har vi brukt et kriterium om gangen (altså enten det morfologiske kriteriet, det semantiske kriteriet eller det syntaktiske kriteriet) for å se hvordan tegn i norsk tegnspråk kan deles inn i klasser. Men hvordan ser det ut hvis vi sammenligner resultatene vi fikk ved å bruke de forskjellige kriteriene? Det skal vi se på nå.
Resultat fra klasseinndelingen basert på modifikasjoner (resultat fra kapitel 5.1.3):
| klasse | modifikasjon | eksempel |
| klasse 1 | tegn som distribueres og som kan vise en graderbar egenskap | HUS, BOK, PERSON |
| klasse 2 | tegn som kan redupliseres | JOBB, LESE |
| klasse 3 | tegn som kan distribueres og redupliseres | ANNET |
| klasse 4 | tegn som kan forandres mht bevegelse (opp-ned, rett fram, sikksakk osv) | klassifikatoriske verb |
| klasse 5 | tegn som har en retningsmodifikasjon og som kan redupliseres | GI, BESØKE (retningsverb) |
| klasse 6 | tegn som kan graderes | STOR, SPENNENDE |
| klasse 7 | tegn som ikke kan modifiseres | MANN, HUND |
Resultat fra klasseinndelingen basert på tegnets betydning:
Som du har sett i kapittel 5.2 kan vi dele inn de fleste tegn i tre klasser som er basert på skillet mellom tegn som
- referer til en gjenstand eller person
- refererer til en handling
- refererer til en egenskap.
Men i tillegg har vi noen tegn som ikke passer inn i disse klassene pga av en videre betydning. Slike tegn er for eksempel JOBB, SOVE. Derfor må vi anta at det finnes minst fire klasser:
| klasse | betydning | eksempel |
| klasse 1 | gjenstand/person | MANN, HUS, PROBLEM |
| klasse2 | handlinger | GI, BESØKE, UNDERVISE |
| klasse 3 | egenskap | GRØNN, STOR, KJEDELIG |
| klasse 4 | ikke spesifikk | JOBB, PLAN, SYKKEL |
Resultat fra klasseinndelingen (i kapitel 5.3) basert på funksjonene et tegn kan stå i:
I norsk tegnspråk finnes det forholdsvis mange tegn som kan brukes i både argumentfunksjon og predikatfunksjon. Noen tegn kan i tillegg settes inn i attributtfunksjon og noen tegn kan bare brukes i predikatfunksjon.
Vi får altså tre klasser:
| klasse | funksjon | eksempel |
| klasse 1 | argument/predikat | JOBB, HUS, KOPP |
| klasse 2 | argument/predikat/ attributt | ANNET, NYTT |
| klasse 3 | predikat | UNDERVISE, GI, BESØK |
Hvis du sammenligner tabellene ovenfor vil du se at klassene er forskjellige. Vi har
- 7 klasser som resultat av klasseinndelingen 1 (basert på modifikasjoner),
- 4 klasser som resultat av klasseinndelingen 2 (basert på ordets betydning) og
- 3 klasser basert på klasseinndelingen 3 (basert på funksjonene tegnene kan stå i).
Ved første blikk kunne man kanskje tro at klassene i inndelingen 1 er bare et underklassesystem til inndeling 3. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Klassene stemmer bare delvis overens. Men det finnes tegn i norsk tegnspråk som faktisk tilhører en og samme klasse i alle kriterier:
- hvis du ser på klasse 6 i første inndelingen,
- klasse 2 i andre inndelingen og
- klasse 3 i tredje inndelingen finner du samme eksemplene.
Tegnene i disse klassene kalles retningsverb.
For å få litt mer informasjon om denne klassen kan du gå til kapitlet 5.1.3 og der finner du informasjon under avsnittet "retningsforandring".
I tillegg har vi en klasse som heter klassifikatoriske verb, det er medlemmer av:
- klasse 5 i første inndelingen
- klasse 2 i andre inndelingen og
- klasse 3 i tredje inndelingen
For å oppsummere:
Som i andre språk kan man dele inn ordforrådet (som i det tilfelle består av tegn) med hjelp av tre kriterier:
- modifikasjon
- betydning
- funksjon.
Imidlertid ser det ut som om klassene som vi får ved å bruke de ulike kriteriene ikke stemmer overens. Hvis dette er tilfelle er norsk tegnspråk ulikt mange europeiske språk. Imidlertid mangler vi fremdeles forskning på dette området for å kunne si det med bestemthet. Likevel virker det som om en klasseinndeling basert på modifikasjon er et godt grunnlag for å undervise hørende i tegnspråk. Klassesystemet som vi får gir oversikt over hvordan tegnene "bøyes" og hva bøyingsmønstrene betyr. Slik informasjon vil også kunne brukes i en tegnordbok.