Funksjonsklasser

Funksjonsklasser baserer seg på skillet mellom tegn som kan forekomme i argumentfunksjon, i predikatfunksjon eller i attributtfunksjon eller i flere av funksjonene. (Hvis du har glemt hva de forskjellige funksjonene er eller ikke lest kapitlet om dette ennå kan du lese det nå). Dessverre har vi ikke nok forskningsbasert kunnskap for å kunne si hvordan alle tegnene kan plasseres i funksjonsklasser. Men vi kan i hvert fall gi eksempler på hva som er mulig i norsk tegnspråk:

I norsk tegnspråk finnes det forholdsvis mange tegn som kan brukes i både argumentfunksjon og predikatfunksjon. Se på tegnet JOBB i eksemplene.

I første eksemplet brukes tegnet Jobb i argumentfunksjon i andre eksemplet i predikatfunksjon

Noen tegn kan i tillegg settes inn i attributtfunksjon. Se på tegnet FORSKJELLIG som kan brukes som attributt i argumentet og i predikatet:

Andre tegn derimot kan kun brukes i predikatfunksjon som for eksempel retningsverb som GI, OPPFATTE

For å kunne ha dem i argumentfunksjon må du forandre på tegnets utseende i det du kutter ut siste del av retningsbevegelsen. I neste eksemplet sier Georg at han kjøpte en gave, men han sier ikke til hvem den skal gis:

Noen tegn ser ut til å bare kunne brukes i argumentposisjonsom for eksempel tegnet PROBLEM:

Imidlertid bruker man ikke et tegn for Å VÆRE når vi skal si at: "Det er et problem." derfor står tegnet PROBLEM i slike setninger i predikatfunksjon:

Det samme gjelder for tegn som kan stå i attributtfunksjon: Det finnes ikke noe tegn som utelukkende kan stå i attributtfunksjon

Vi kan oppsummere med at det finnes mange tegn i norsk tegnspråk som kan stå i minst to ulike funksjoner uten å gjennomgå en formforandring. Slike tegn kalles "multifunksjonale tegn" Men vi har også noen få tegn som bare kan stå i predikatfunksjon som for eksempel tegnet GI.