Syntaks (ordets plass og funksjon i en kontekst) som kriterium

Ord står ikke bare alene. Vi setter dem sammen til setninger og tekster. Det gjør vi ved hjelp av regler som kalles "syntaktiske regler". Tegn eller ord i setninger har forskjellige posisjoner de kan stå i, og betyr forskjellige ting. Slike posisjoner heter "syntaktiske funksjoner":

Vi skiller mellom tre syntaktiske hovedfunksjoner:

• Argument: Den delen av en setning som vi snakker om
• Predikat: Den delen av en setning som sier noe (nytt) om det vi snakker om
• Attributt: Den delen av en setning som beskriver et argument eller et predikat nærmere

Som du vil se i eksemplene nedenfor kan hver av disse funksjonene bestå av flere ord men de danner ikke en fullstendig setning når de står alene. Ord i argumentfunksjon er oftest den delen av en setning som kalles subjekt i norsk.

Funksjonen argument: I følgende setningene er den delen som er understreket argumentet til setningen:

a) Jeg er opptatt

b) Mannen med den grønne hatten stjal din lommebok

Som du ser kan et argument bestå av ett eller flere ord som kalles da argumentfrase, men hvert argument har en kjerne som kalles "argumentets hodet", det er den delen av argumentet som må være med for å ha en fullstendig setning. I setning a) er det ordet "jeg" i setning b) er det ordet "mannen".

Følgende typer ord kan være del av en argumentfrase i norsk:

• determinatorer:
• bestemt artikkel: den, de, det
• possessivpronomen: min, din, vår
• demonstrativpronomen: der, her, disse
• tallord: to, andre, fireogtyve
• attributter: kjedelig, søt, ny
• relativsetninger: som jeg fant i går
• preposisjonsutrykk: i familien vår

Følgende typer ord kan stå som argumentets hodet:

• substantiver: elefant, tastatur, kvinne;
• pronomen: jeg, deg, han, oss
• navn: Tommy, Karianne, Elisa
• infinitiver: å spise

I de følgende eksemplene står ordene som er understreket i den syntaktiske funksjonen predikat:

c) Jeg sover.

d) Jeg ser deg.

e) Pål følger deg hjem

f) Mannen med den grønne hatten kjøpte boka.

Som du ser kan et predikat bestå av ett eller flere ord og heter også prediktafrase, men hvert predikat har en kjerne som kalles "predikatets hodet", det er den delen av predikatet som må være med for å ha en fullstendig setning. I setning c) er det ordet "sover" i setning d) er det ordet "ser", i e) "følger" og i f) "kjøpte". I norsk er det vanligvis verb som fungerer som predikatets hodet.

I de følgende eksemplene står ordene som er understreket i den syntaktiske funksjonen attributt:

g) Det røde huset liker jeg best.

h) Han løper veldig fort.

i) Den søte lille hunden løper så morsomt.

Som du ser kan et argument eller et predikat ha ett eller flere attributter. Et attributt er alltid del av enten et predikat eller et argument men kan aldri være hodet av predikatet eller argumentet.

Vanligvis står substantiver i argumentposisjon, verb i predikatposisjon og adjektiv i attributtposisjon på norsk,

Eksempler:

 Den  store     mannen    løper     fort.

    attributt  argument  predikat  attributt        

men noen ord kan stå i flere funksjoner og betyr da forskjellige ting. Se på ordet "følge" i setningene a) og b), på ordet "andre" i c) og d) og på ordet "stort" i e) og f).

a) Jeg skal følge deg.

b) Kongen og hans følge skulle hvile litt.

c) Andre enn meg kan gjøre jobben.

d) Jeg vil ha den andre ballen.

e) Mannen er stor.

f) En stor mann har han blitt.

Det som er viktig for å kunne avgjøre om et ord står i en funksjon eller flere er at ordet kan stå i flere funksjoner uten å gjennomgå en formforandring. Ordet "følge" har i setningene a) og b) samme form uavhengig av funksjonen det står i. Andre ord derimot må forandres for å kunne stå i samme funksjon, som for eksempel ordet "jobb" på norsk. Se på følgende setninger:

g) Min jobb er morsom.

h) Jeg jobber så mye jeg kan.

Ordene deles inn i klasser etter deres forekomst i én eller flere syntaktiske funksjoner. Ordet "hus" for eksempel står på norsk bare i argumentposisjon:

Store hus liker jeg best.

Jeg kan ikke si:

*Jeg huser der borte.

Eller:

*Jeg har hust her lenge.

Hvis ordet "hus" skal stå i predikatposisjon trenger vi et hjelpeverb i tillegg:

Dette er mitt hus.

Ordet "bor" kan ikke stå argumentposisjon:

Mitt bor er koselig.

Men vi kan forandre på ordet for å tilpasse det til argumentfunksjon. På norsk har vi to muligheter:

1. Infinitiv: å bo

2. Avlede ordet bolig av ordet bor.

eksempel til 1.: Å bo sammen med deg er koselig

eksempel til 2.: Min nye bolig er koselig.

Vi kan konkludere at funksjonen(e) et ord kan stå i, avgjør i hvilken funksjonsklasse den hører hjemme.

Oppgave:

Se på følgende ord:

MANN, MULIG, ÅR, STÅR,

Hvilket av disse ordene hører hjemme i funksjonsklassen "argumentord" hvilket i funksjonsklassen "predikatord" og hvilket i funksjonsklassen "attributtord". Er det noen ord som kan brukes i flere funksjoner?

Løsning