Ordklasser i norsk

I dette kapitlet skal vi se hvordan ordklassesystemet på norsk er bygget opp eller bedre sagt: hvordan lingvistene har delt inn ordforrådet til norsk. Det er mulig å danne klasser basert på ord i hvert eneste språk og det er det lingvistene har gjort når de beskrev ordklasser i norsk talespråk. Vi skal i denne innføringen her imidlertid kun se på såkalte "åpne" ordklasser. "Åpne" ordklasser er klasser som forandrer forholdsvis mye gjennom tid. Nye ord kan dukke opp og gamle kan forsvinne. Det er klassene som vi kaller "substantiv", "verb", og "adjektiv".

Som du muligens har sett i kapitlet om klassedannelse trenger vi tre ting for å danne klasser (hvis du ikke har lest det ennå eller har glemt innholdet og du har behov for lese mer om det nå, kan du gå DIT (Kapittel 2.1) først):

• et mål for klasseinndelingen
• enheter som skal deles inn
• kriterier for å gjøre inndelingen

Målet:

Grunnen til at man deler inn ord i klasser, altså målet med en slik inndeling, er vanligvis å få en systematisk oversikt over ordforrådet til et bestemt språk. Informasjonen en får ved å danne ordklasser kan blant annet brukes i ordbøker om språket.

Enhetene:

Enhetene vi vi skal dele inn er "ord". Denne enheten er ikke helt lett å definere, og det er ikke alltid like lett å si om to former er samme ord eller to forskjellige ord. Det skal vi se nærmere på sammen med spørsmålet om hva slags kriterier som brukes i ordklasseinndelingen på norsk. Det er tre kriterier som brukes for å dele inn ordklasser i talespråk:

Kriterier:

• Semantikk (ordets betydning) som kriterium (kapittel 3.1)
• Morfologi ( modifikasjonsmuligheter) som kriterium (kapitel 3.2)
  Om modifikasjon og "ord" som enheter (kapittel 3.2.1)
  Modifikasjon som kriterium for å danne ordklasser i norsk (kapittel 3.2.2)
• Syntaks (ordets plass og funksjon i en kontekst) som kriterium (kapittel 3.3)

Bruker man alle kriteriene samtidig får man på noen talespråk - deriblant norsk - et klassesystem som har en overensstemmelse i alle tre kriteriene. Dette systemet er inndelingen som du kjenner som "substantiv", "verb", og "adjektiv".

kriterium/klasse:	semantisk	morforlogisk	syntaktisk
substantiv	person/gjenstand/abstrakt	bøyes etter bestemthet og tall argument
verb	handling	bøyes etter tid	predikat
adjektiv	egenskap	graderes* og bøyes i samsvar med substantiv etter bestemthet og kjønn	attributt

(*) gjelder ikke egenskaper som ikke kan graderes pga dens betydning som for eksempel egenskapen "å være dø". En kan enten være dø eller i livet men ikke *" mest dø".

Underkategorier:

Det finnes underkategorier i et ordklassesystem som norsk har. Underkategoriene baserer seg på at de er forskjellige på kun en egenskap. Forskjellige verbklasser på norsk for eksempel er lik mht til det semantiske kriterium og det syntaktiske kriteriet men de bøyes på ulike måter og er dermed forskjellige mht det morfologiske kriteriet.

Eksempel:

leser, leste, har lest

men:

går, gikk, har gått.

Imidlertid behøver ikke kriteriene å stemme overens i alle språk. Dette er viktig å huske når vi skal se på språk som er lite beskrevet som for eksempel norsk tegnspråk.