Om modifikasjon og "ord" som enheter

Selv om det muligens leses som en motsigelse (det er jo egentlig ordklasser som vi skal beskrive her) er det ofte ikke enheten "ord" som er grunnlaget for en lingvistisk beskrivelse av ordklasser. Grunnen til dette er at enhet "ord" er et begrep som er vanskelig å definere og som lingvister derfor vanligvis ikke bruker i analyser. Du skal få en nærmere forklaring på dette her:

Hvis du for eksempel teller hvor mange ord det er i denne setningen:

Jeg så jenta, som lekte med en jente med en hestehale.

Sannsynligvis vil du komme fram til at det er 11 ord i denne setningen. Det er både riktig og feil. Det du har gjort er å telle kombinasjoner av bokstaver som står mellom to mellomrom. Dette er en mulighet for å telle ord. Men egentlig forekommer jo ordet "en" dobbelt i setningen og ordet "jenta" er egentlig det samme ord som "jente". Og hva med "hestehale"? Er det et ord eller to ord?

Ord er ikke bare ord. Det er nemlig mulig å skille mellom en grunnform og modifiserte former av et ord. Hvis du ser på følgende eksempel:

1. Jon Ivar elsker Marit

2. Jon Ivar elsket Marit

Ser vi på ordene "elsker" og "elsket" så er de på formsiden forskjellige. Derfor kunne en kanskje tro at de var to forskjellige ord. Men det er to grunner til å anta at det ikke er to forskjellige ord:

• Morsmålsbrukere ville intuitivt oppfatte de to formene som to forskjellige former av ordet "å elske",
• Vi kan finne et system på norsk som fungerer på mange verb på samme måte:

å elske:	å jage:	å våge:
Elsker	jager	våger
elsket	jaget	våget
osv.

Vi kan se at forskjellen mellom "elske" og "elsket" er en formforskjell som er basert på et system som skal markere en betydningsforskjell, nemlig nåtid i motsetning til fortid. Det er en fordel når man skal undersøke et språk eller lære et nytt språk å ta hensyn til slike systematiske formendringer. Slike systematiske formendringer baserer seg på at ord har en grunnform og kan modifiseres. For å kunne beskrive ordklasser er det veldig nyttig å skille mellom grunnform og modifisert form. Hvordan en grunnform kan modifiseres kan nemlig fungere som kriterium for å danne klasser. Verb på norsk for eksempel bøyes etter forskjellige mønster:

elsker,	elsket
blåser,	blåste
ser,	så

Men det er ikke i alle tilfeller like lett å si hva en grunnform og hva en modifisert form er. Lingvister bruker forskjellige typer av grunnformer i beskrivelsen av et språk. Som for eksempel:

Et infinitiv er en grunnform for et verb: "å elske" -- elsker, elsket

Men vi kan ikke bruke det på substantiver fordi substantiver ikke har infinitiver. Det er imidlertid viktig å bruke en type grunnform som kan brukes på alle ord når man beskriver ordklasser. Lingvister bruker for eksempel begrepet "rot". En rot er den formelle delen av et ord

• som stemmer overens for alle relaterte former og
• som ikke kan forandres uten at ordet mister sin betydning og relasjonen til de andre formene:

Eksempel: sunt, sunnhet, sunnkost

Du kan jo selv se om du finner roten i følgende norske ord:

barn, gutten, hestehale, ser

Løsning

Men ord består ikke bare av røtter. Se for eksempel på:

elske- r elske -t

Roten er "elske" men hva er -r og -t ?De har en viktig betydning, nemlig å markere nåtid i motsetning til fortid. Slike enheter kalles morfem. Et morfem er den minste betydningsbærende enheten og en rot kan også være et morfem. Begrepet morfem er et nyttig begrep for å sammenligne språk. Her ser du et norsk og et tysk utrykk:

Jenta med hestehalen

Das Mädchen mit dem Pferdeschwanz

Begge utrykk har samme innhold, men det ser ved første oyekast ut som om tysk bruker flere ord (nemlig fem) mens norsk bare bruker tre. Hvis man derimot ser på antall morfemer, så er det like mange (prøv å telle morfemene først før du ser på løsningen).

Løsning

Alle ordene kan undersøkes med hensyn til hvor mange morfemer de har og hva morfemene betyr, og det er det som danner grunnlaget for det morfologiske kriteriet: Modifikasjon av et ord skjer ved å sette sammen flere morfemer. Ved å se på ordet i sin grunnform og på modifikasjonene ordet kan gjennomgå, kan vi sammenligne resultatet med andre ord og danne klasser på grunnlag av modifikasjonsforskjellene. På norsk for eksempel har vi ord som kan bøyes mht tid, vi har ord som kan bøyes mht å være bestemt eller ubestemt, vi har ord som kan graderes osv.

Når vi ser på morfologiske modifikasjoner er det viktig å se hvor mange morfemer et ord har, det gjør man ved hjelp av betydningen og ved å sammenligne dette med andre former av samme ord for å finne en systematisk formforandring.

Så ser man hva roten av ordet er, og beskriver betydningen til den. Det gjør man i det man sammenligner ord med samme form (som rot) og dens betydning.

Etter at det er gjort ser man hva slags tilleggsbetydning de andre morfemene gir.

Det vi gjør når vi beskriver morfemer i språk er å beskrive form i forhold til betydning.

En modifikasjon har altså

• en form: for eksempel at et ord har flere konsonanter eller at bevegelsen til et tegn blir forandret
• en betydning: for eksempel at et ord eller tegn får tilleggsbetydningen "flertall"