Hvordan beskrive tegnklasser?

Som beskrevet i kapitel 3 er det tre kriterier som lingvister bruker for å beskrive ordklasser i forskjellige språk:

• det morforlogiske kriteriet,
• det syntaktiske kriteriet og
• det semantiske kriteriet.

Som utgangspunkt er det lurt å bruke de samme kriteriene for å beskrive tegnklasser i norsk tegnspråk, men det kan ikke nødvendigvis forventes at vi får de samme klassene hvis vi bruker kriteriene hver for seg. Det er derfor viktig å starte med et kriterium. Kriteriet som trolig er enklest å begynne med er det morfologiske kriteriet. Derfor gis det i kapittel 4.1 en beskrivelse av de forskjellige modifikasjonene i norsk tegnspråk og det gis en oversikt over hva de betyr.

Når man undersøker et språk eller lærer et språk blir det tydelig at vi ikke finner de samme bøyningstrekk i alle språk – noen språk har faktisk ingen bøyning og dermed ingen bøyningskategori. Derfor er det viktig å huske at vi muligens ikke finner de samme bøyningstrekkene i norsk tegnspråk som vi har på norsk. Men likevel er det mulig å utrykke alt man vil si i alle språk. Det er bare formen som er forskjellig. Derfor er følgende spørsmål et godt utgangspunkt:

Hvordan utrykker man ____ i norsk tegnspråk?

Et eksempel kan være:

Hvordan utrykker man flertall i norsk tegnspråk?

Et svar på dette spørsmålet og flere slike spørsmål finner du i introduksjonen om tegnendringer (OBS: den er ikke ferdig ennå!) som inneholder følgende temaer:

Innhold:

1. Forskjellige modifikasjonskategorier som kriterium
2. Numerus (flertall og entall)
3. Tempus (tid)
4. Genus (kjønn)/klassifikasjon
5. Gradering
6. Person

Som kriterium ved siden av det morforlogiske kriteriet ser man oftest på funksjonene som tegn eller ord har i en setning. Som tredje og siste kriterium bruker man betydningskategorier.

Syntaktiske funksjoner som kriterium

Hvordan dette kriteriet blir brukt blir beskrevet i kapittel 3.3 men hvis du ikke har lest det ennå kan du lese det nå (kapittel 3.3)

Betydningskategorier som kriterium

Hvordan dette kriteriet blir brukt blir beskrevet i kapittel 3.1 men hvis du ikke har det ennå kan du lese det nå (kapittel 3.1)