Rolleovertakelse

2. avsnitt: Fra rolleovertakelse til substitutor (skrevet av Sonja Erlenkamp)

Som nevnt før i kapitlet Ikoniske overlappingstyper er rolleovertakelse - på lik linje som ikoniske verb - basert på ikoniske prinsipper. Rolleovertakelse er den eneste konstruksjonen i NTS som er basert på kun total overlapping, men da kun i de tilfellene når rolleovertakelsen gjelder fremstillingen av en persons oppførsel. Imidlertid er det vanskelig å sette en klar grense mellom rolleovertakelse og substitutorer, fordi rolleovertakelse kan også brukes i forhold til deltakere som ikke er mennesker, som for eksempel en ball i denne videoen:

Når rolleovertakelse brukes på denne måten er den basert på en høyere skjematisering (se kapittel Total overlapping for en forklaring) enn man finner den i total overlapping. Rolleovertakelsen av denne typen er – akkurat som substitutorer - basert på delvis overlapping. Likevel finnes det en forskjell mellom bruk av rene substitutorer og rolleovertakelse. I bruk av substitutorer inngår det ikke at tegnspråkbrukeren overtar rollen til deltakeren som om den var menneskelig. Ballen i videoen blir gjennom rolleovertakelse fremstilt som om det var et levende vesen med følelser og reaksjoner. Dette er typisk for rolleovertakelse, men ikke for substitutorer. Samme hendelsen av en ball som kastes kan beskrives med en ren substitutor og vil da se ut som visst i følgende video:

Med hensyn til de to videoen som viser en ball som blir kastet er skillet mellom substitutor og rolleovertakelse ikke så vanskelig å sette. Ikke minst fordi i rolleovertakelsen for ballen er hodet det som er del av overlapping og i substitutor for ballen er det hendene.

Men vi finner også fortellinger hvor en tegnspråkbruker overtar rollen som et dyr, som for eksempel en bjørn eller en fugl. I disse tilfellene tilsvarer tegnspråkbrukerens hodet hodet til dyret, men hendene tilsvarer poter eller klør i vår mentale forestilling. Og mht til hendene som vi forestiller oss som poter eller klør er spørsmålet om det ikke er skjematisert nok for å være en delvis overlapping, altså det vi finner i substitutorer, mens tegnspråkbrukerens skikkelse i sin helhet tilsvarer dyrets skikkelse basert på rolleovertakelse. Det er ikke mulig å gi et fasitsvar på dette, det er avhengig av hvor man vil sette grensen mellom total overlapping og delvis overlapping og siden de to er ekstrempunkter på et kontinuum vil en grensesetting alltid være vilkårlig. Vi kan oppsummere at rolleovertakelse kan være basert på enten total overlapping eller delvis overlapping og at det dermed kan være vanskelig å skille mellom substitutor og rolleovertakelse i alle tilfeller. Likevel brukes de to konstruksjonene forksjellig. Substitutorer viser objekter vanligvis fra et distanseperspektiv mens rolleovertakelse er brukt når man vil gjøre en person, gjenstand eller skikkelse til ”jeg” personen i fortellingen.

I neste avsnitt diskuteres det forskjellen mellom rolleovertakelse, synsvinkel og perspektiv.