Rolleovertakelse

3. avsnitt: Rolleovertakelse, synsvinkelskifte og perspektiv (skrevet av Sonja Erlenkamp)

Innenfor tegnspråkfeltet i Norge er det en del varierende terminologi når det kommer til rolleovertakelse. Noen kaller det rollebytte, andre kaller det for synsvinkelskifte eller perspektiv. Vi som står bak LURT mener imidlertid at det er tre forskjellige konstruksjoner:

• rolleovertakelse
• perspektivskifte
• synsvinkelskifte

Mens rolleovertakelse – som beskrevet i første avsnittet av dette kapitlet – innebærer at tegnspråkbrukeren representerer med (mesteparten av) overkroppen sin en person eller skikkelse i en fortelling går perspektiv ut på et skifte mellom rolleovertakelse og bruk av substitutorer. Relativt hyppig fremstiller tegnspråkbrukere én og samme rolle gjennom vekselvis rolleovertakelse og bruk av en substitutor. Som konsekvens blir rollen fremstilt i to forskjellige størrelser i forhold til tegnspråkbrukeren/mottakeren: en størrelse som er tilsvarende størrelsen til tegnspråkbrukeren selv og en forminsket versjon. Dette kan minne om skifte på et kameraperspektiv som vi finner det filmer mellom et kameraperspektiv direkte på personen (”portrettperspektiv”) og et kameraperspektiv ovenfra (”fugleperspektiv”). Som resultat byttes det mellom et inntrykk av en person med nært hold og en person på langt avstand. Dette grepet åpner opp for en mer levende tegnspråkfortelling og ikke minst gir flere muligheter til interaksjon mellom rollen og omgivelser i fortellingen. Se for eksempel i følgende video, hvor Georg bytter mellom rolleovertakelse (med en manipulator for å holde en styrestang på en sykkel) og en substitutor for sykkelen (med personen på):

Rolleovertakelse og perspektivskifte er dermed to forskjellige virkemiddel i NTS: rolleovertakelse er en konstruksjon som brukes for å vise hvilken deltaker gjør hvilken handling, perspektivskifte er et virkemiddel hvor man bytter mellom to konstruksjoner (som oftest rolleovertakelse og substitutorer) for gi en tegnspråktekst en viss oppbygning som teksten både mer levende, men ikke minst bidrar til å bygge opp en sammenheng i teksten basert på bruk av tegnrommet.

Synsvinkelskifte er et tredje virkemiddel som brukes i tegnspråktekster for å gi en bedre romfølelse i forhold til et objekt (en person eller gjenstand) som skal beskrives og/eller plasseres i tegnrommet. Se for eksempel Magnus’ beskrivelse av en bil (tatt fra tegnspråkteksten ”bilkjøring” ):

Magnus bruker en formdeskriptor for å beskrive bilens overflate. Først beveger han hendene på en måte som indikerer i vårt mentale bilde av en bil at han sitter i bilen (situasjon A i illustrasjonen nedenfor), men når han har nådd punktet hvor han skal etterligne den bakre delen av bilen endrer han uten overgangpå sin egen synsvinkel i forhold til bilen og gir nå inntrykk av at han befinner seg bak bilen (situasjon B i tegningen nedenfor). Tegner man synsvinklene Magnus velger ovenfra ville det se slik ut:

Men Magnus tegner denne formbeskrivelsen av en bil overtar han ingen rolle slik som tegnspråkbrukere gjør i rolleovertakelse. Men han gir oss et mentalt inntrykk av formen til en bil ved å skifte sin egen synsvinkel i forhold til objektet. Det er heller ikke involvert noe perspektivskifte mellom et portrettperspektiv og et fugleperspektiv siden forholdet mellom Magnus og den forestilte bilen er hele tiden den samme i forhold til distanse eller størrelse av det mentale bildet. Det eneste som han endrer på er hans ståsted i rommet i forhold til den forestilte bilen, men han inntar da ikke en bytte mellom et ”jeg-perspektiv” som i rolleovertakelse og et distanseperspektiv som substitutorer, men oppfører som han er i nærheten av bilen/inne i den.

Dermed kan man si at synsvinkelskifte er et virkemiddel som er forskjellig fra både rolleovertakelse og perspektivskifte og det har også en annen funksjon. Oppsummert kan vi si:

• Rolleovertakelse er en verbal konstruksjon som brukes for å fremstille en deltaker i et ”jeg-perspektiv” ut ifra tegnspråkbrukerens ståsted.

• Perspektivskifte er et virkemiddel i en tegnspråktekst som brukes for å skifte mellom to verbale konstruksjonen (som oftest rolleovertakelse og substitutorbruk) for å skape en levende og veloppbygget tekst.

• Synsvinkelskifte er et virkemiddel som brukes for å fremstille objekter (gjenstander eller personer) i sin helhet i tegnrommet. Ofte blir der brukt i forhold til deskriptorer og lokalisering av objekter.

OBS: flere avsnitt om rolleovertakelse kommer etterhvert