Utløpet av Reindalselva faller sammen med utløpet av Kalvdalselva og Semmeldalselva i et stort våtmarks- og deltaområde kalt Stormyra. Stormyra utgjør en nært 100 kvadratkilometer stor slette med flat tundra, noe som er ganske spesielt i Svalbardsammenheng. Stormyra er et viktig våtmarksområde, med tjernkomplekser rikt på vadefugl og vannfugl, og et av hovedhekkeområdene for polarsvømmesnipe på Svalbard. Reindalen med sidedaler er dessuten et svært viktig beite- og kalvingsområde for rein.

Som landskap er Reindalen typisk for de store dalførene på Sentral-Spitsbergen, og samtidig unikt i kraft av sine dimensjoner og sin frodighet. Området ligger i sin helhet innenfor den klimatisk gunstige og floristisk rike indre fjordsonen, og de jordarter og landformer som finnes her, har svært lave verneandeler. Reindalen har vidstrakte områder med elveavsetninger som er en biologisk viktig naturtype. Reindalselva danner også et av de største marine deltaene på Svalbard. Kun en beskjeden andel av de store deltaene befinner seg i de eksisterende verneområdene.

Reindalen har også en rekke pingoer og andre geologiske forekomster med spesiell verneverdi. Pingoene i øvre Reindalen er sjeldent velutviklede og befinner seg på varierende utviklingstrinn. Vegetasjonen i dalføret er sårbar for slitasje, og det forekommer en god del eldre kjørespor i dalføret. Disse er imidlertid forholdsvis lite markerte, og påvirker ikke dalførets uberørte preg i vesentlig grad. Borestedet i Reindalspasset er fortsatt synlig, men inngrepet er lokalt og har liten landskapsmessig betydning. Reindalen krysses av motorisert ferdsel mellom Longyearbyen og Sveagruva vinterstid.