|
Hva er klima?Klima er været i gjennomsnitt, været over lang
tid eller helt enkelt, været i konsentrat. For å forstå klimaet må man
observere været over lengre perioder, slik at enkeltvise ekstreme
værsituasjoner ikke forstyrrer konklusjonene.
Hvordan måler man klimaet?
Det
finnes flere måter å forsøke å observere klimaet og klimaendringer på.
De vanligste observasjoner man benytter seg av er først og fremst
temperatur og nedbør. Andre sider ved klimaet er luftfuktighet,
vindstyrke- og retning, trykkforhold, skydekke og solinnstråling. I
arktiske områder er snø og isdekke også viktige observasjoner som kan
gi oss et bilde av klimaet over lang tid. Det er derfor svært viktig
med langsiktig overvåking av miljøet.
Norsk Polarinstitutt
forsker både på fortidens klima og dagens fysiske prosesser i
havet, sjøisen og isen på land. I Antarktis har våre forskere bidratt
til å fremskaffe klimainformasjon gjennom å bore iskjerner i den tykke
innlandsisen i Dronning Maud Land. Isen med sine luftbobler blir dermed
et klimaarkiv som "fanger" atmosfærens gasser og gir oss kunnskap som
går 900 000 år tilbake i tid. I Fram-stredet blir dyptvannsdannelsen og
havisen undersøkt, og på Svalbard overvåker vi størrelsen
(massebalansen) på isbreene. Se mer under "Polarklima".
Er klimaet i endring?
 | Havis på 79 grader nord ved Svalbard. Foto: G.S. Jaklin
Klimaet
er i stadig naturlig endring, men de aller fleste forskere konkluderer
med at menneskeskapt forurensning av atmosfæren har ført til, og vil
komme til å føre til, endringer i det globale klimasystem. Det
internasjonale klimapanelet IPCC viste i sin tredje utredning om den globale klimautviklingen
til flere klimamodeller som gir en 40% høyere oppvarming i Arktis
vinterstid enn det globale gjennomsnitt. Den fjerde utredningen om den
globale klimautviklingen kommer våren 2007.
Hvilke faktorer påvirker klimaet?
Innstråling
av varme fra sola er grunnlaget for værforholdene på jorda. Denne
energien fordeles ujevnt over kloden gjennom geografiske forskjeller i
innstråling samt variasjon i vind og vannstrømmer. Jordas klima er
dramatisk påvirket av drivhuseffekten. Drivhuseffekten er en naturlig
oppvarming av atmosfæren, gjennom at skyer og gasser i atmosfæren
forhindrer at varmestråling fra jordens overflate helt forsvinner
ut av atmosfæren. Uten den naturlige drivhuseffekten ville jordens
overflate vært dekket av en stor iskappe. De menneskeskapte klimatiske
endringene skyldes sannsynligvis at menneskets aktiviteter har påvirket
drivhuseffekten gjennom utslipp av klimagasser som karbondioksid (CO2),
metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser.
Hvordan påvirkes det arktiske miljøet av klimaendringer?
Arktiske
systemer har trekk som gjør dem spesielle i forhold til andre
havområder, og som er avgjørende for hvordan disse systemene vil
påvirkes av klimaendringer:
* store sesongskiftinger, spesielt i innkommende sollys
* isdekke, både permanent og sesongbetont
* stort ferskvanntilførsel fra elver og issmelting
* høy refleksjon pga. snø- og isdekke
* lite nedbør
Årsaken
til at Arktis varmes opp raskere enn resten av
kloden, er komplekse tilbakekoplingsmekanismer mellom atmosfære,
hav og is. Hvit snø og is reflekterer energien som kommer fra sola
og sender det meste tilbake, mens mørkt hav og land tar opp denne
energien. Når oppvarmingen gjør at det blir mindre snø og is,
absorberes stadig mer energi og oppvarmingen får en selvforsterkende
effekt. Det er derfor vanskelig å forutsi hvor raskt endringene skjer,
og hittill har prosessene skjedd i et raskere tempo enn de fleste
forskere hadde forventet.
Vi vet at oppvarmingen i Arktis
er betydelig større enn oppvarmingen andre steder på kloden.
Likevel er det størst usikkerhet i klimamodellene jo lenger nord en
kommer, fordi det som til nå er foretatt av forskning dekker en
begrenset del av det geografiske området, og på grunn av den
selforsterkende oppvarmingseffekten.
Ved Norsk Polarinstitutt finnes sekretariatet for Nor-ACIA,
som er en norsk oppfølging av Arctic Climate Impact Assessment (ACIA),
en analyse gjennomført for Arktisk Råd om konsekvenser av
klimaendringer i Arktis. ACIA-rapporten finnes i full tekst på engelsk
på ACIAs nettsted.
Det store bildet Selv
om det finnes store deler av Arktis der datagrunnlaget kunne vært
bedre, kan vi likevel si med sikkerhet at den gjennomsnittelige globale
overflatetemperaturen er økende. Det virkelig store spørsmålet vi må
svare på er om dette er naturlig variabilitet, eller menneskeskapt
oppvarming forårsaket av klimagasser som vi slipper ut i atmosfæren.
Akkurat
nå er det kun globale klimamodeller som kan brukes til å besvare dette
spørsmålet. Alle klimamodeller forutsier en fortsatt og akselerert
oppvarming, og de fleste modeller peker mot at oppvarmingen i Arktis
vil bli større sammenlignet med andre områder.
Globale
klimamodeller er ikke perfekte. Forskere som jobber med slike modeller
er klar over dette, og forstår hvor man må sette inn ressursene for at
modellene skal bli bedre. Til tross for dette er disse modellene det
beste verktøyet vi har for øyeblikket. Det er imidlertid grunn til å ta
resultatene fra modellene alvorlig fordi mange av de potensielle
konsekvensene, som økning i havnivået på grunn av nedsmelting av breer
og endringer i ulike økosystemer, vil vi ikke kunne gjøre noe
med.
Nyttige linker til andre nettsteder
Klimaet på Svalbard: Miljøstatus Svalbard.
Mer om hva som påvirker klima kan du lese om hos Meteorologisk Institutt:
Klima generelt: www.met.no/met/klima.html
Klimaet i Norge: www.met.no/met/klimaet_i_norge.html
Her kan du finne svar på forskjellige begreper som benyttes i klimasammenheng.
Denne animeringen fra viten.no illustrerer drivhuseffekten på en informativ måte.
(10.07.2007)
Forskningsdirektør Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt er bekymret over smeltende isbreer og minkende sjøis i Arktis - og kritiserer politikerne som tror teknologien vil redde oss fra klimaendringene.
Les mer »
(04.2007)
Norsk Polarinstitutt og Husbanken regionkontor Hammerfest arrangerer 9. og 10. mai 2007 en konferanse på Polarmiljøsenteret i Tromsø om lokale klimatilpasninger i arealplanlegging og byggevirksomhet.
Les mer »
(11.2005)
Innlegg til Svalbardpostens julenummer 2005 fra Dorthe Klitgaard Kristensen, Tine Rasmussen, Nalan Koc og Marta Slubowska, Polarklima, NP.
Les mer »
(02.2007)
Ferske forskningsresultater fra Norsk Polarinstitutt viser at isbreene minker stadig raskere på Svalbard. Utviklingen er i takt med de høye sommertemperaturene som er målt i Longyearbyen. Også mindre snø om vinteren bidrar til at breene blir mindre.
Les mer »
|
